Anders og Jonas

Fire tanker og én spådom

ENORM PRESTASJON: Vi lar oss begeistre over den vakre galskapen Tony Gallopin serverte på dagens etappe. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

ENORM PRESTASJON: Vi lar oss begeistre over den vakre galskapen Tony Gallopin serverte på dagens etappe. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Velkommen til denne ganske selvforklarende bloggserien. Hver dag gjennom Tour de France vil vi servere dere fire tanker og én spådom.

Vi satser på å analysere og ta opp ting som ikke dekkes alle andre steder, og vi går ikke av veien for å mene litt annerledes enn de fleste andre. Forhåpentligvis blir bloggen en liten godbit du bare må ha med deg på kveldene.

1. Vakker galskap
Det var det råeste. Det var Tour de Frances beste prestasjon så langt. Med margin.

Tony Gallopin!

Franskmannen satt greit med feltet da spurterne falt av. Etter å ha vært i kjelleren søndag og mandag, da han tok over den gule trøya og forsøkte med alt han hadde å forsvare den, hadde ingen skreket om han tok seg en “fridag”.

Men onsdag var han heit igjen. Fantastisk dristig og brutalt sterk der han angrep med 13,4 kilometer igjen.

Det så ut til å være nytteløst da feltet ledet av De Marchi aldri ga ham mer enn ti-tolv sekunder.

Med 11,6 kilometer igjen var De Marchi ferdig. Feltet var to fattige sekunder bak Gallopin, og franskmannen så seg tilbake. De fleste ville gitt opp. Ikke Tony.

Etter en frenetisk utforkjøring i front av det som var igjen av hovedfeltet, ble Gallopin hentet av Rogers, Sagan og Kwiatkowski med 4300 meter igjen.

Da skulle det vært over for den modige franskmannen. Helten som ble hyllet i gult på Bastilledagen hadde forspilt sin mulighet. Trodde alle.

Men 26-åringen ga ikke opp, og gikk kontra 1500 meter senere. Det var så etter læreboka at man nesten må felle en tåre. Rett etter at Peter Sagan hadde tettet en liten luke Kwiatkowski hadde fått, slo han til. Han gikk på innsiden av slovaken, og overrasket Sagan nok til at han nølte et sekund. Det sekundet var alt han trengte.

Gallopin var løs. Det var genial galskap basert på rå kjørestyrke.

Gallopin var løs. Det var genial galskap basert på rå kjørestyrke.

En siste akselerasjon 300 meter fra målstreken sikret triumfen. Oppløpet var for kort for de desperate forfølgerne. Gallopin sikret tourens fineste seier.

Vakker fordi han viste mot, kjørestyrke og taktisk genialitet. Uendelig vakker fordi det lyktes.

2. En hjelper i nøden
Vi føler litt med Peter Sagan. Han har tapt mange etapper på kløkt. Det er alle mot slovaken, og han spiller kortene for dårlig.

Det vi synes er litt synd er at han ikke har et bedre lag rundt seg. En stjerne som Sagan fortjener et sterkt lag rundt seg. Og han trenger det! Det finnes ikke en mann i hele sykkelverden som ville dratt med seg slovaken inn på oppløpet på en slik etappe.

Men denne tanken skal handle om Alessandro De Marchi. Mannen som står frem der resten av laget svikter. Italieneren som gjør seg fortjent til å kjøre på laget til Sagan.

ET GRØNT TOG: Men hvor mange i denne rekken burde egentlig vært på et lag med Peter Sagan, i verdens største sykkelritt? Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

ET GRØNT TOG: Men hvor mange i denne rekken burde egentlig vært på et lag med Peter Sagan, i verdens største sykkelritt? Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Mannen som er den eneste som gjør seg virkelig fortjent til en plass på laget. I dag kjører han fantastisk. Han tetter mange luker, og nekter å gi seg etter endt føring. Da henger han seg på halen av gruppen, i håpet og troen om at han etter en kort pause orker én føring til.

Alessandro De Marchi var i dag selve definisjonen på en hjelperytter. En venn blant fiender for Sagan.

Dessverre er det få kriger du vinner med kun én mann på laget. Men dagens resultatbom var ikke din skyld, De Marchi. På ingen måte!

3. Hvor mye skal en mann lide?
Vi har holdt igjen Garmin-kritikken et par dager nå. Vi var skuffet i Vogesene. Etappene var formet perfekt for det offensive laget, men de holdt igjen. Kjørte defensivt.

De var tydelig 100 prosent bak Andrew Talansky. Fair nok, mannen vant Critérium Dauphiné. Han fortjener å ha laget bak seg. Men han var også skadet.

De tok en risiko. De så på at to brudd fikk gå inn. To unike muligheter til å hente etappeseieren som ville gjort deres tour bra og tatt bort mye av presset på en tydelig preget Talansky.

Det gjorde de ikke. De virket til å stå hundre prosent bak sin kaptein, helt til han i dag slapp før første stigning.

Da tok det mindre enn én mil, og så gikk det fra hundre prosent lojalitet til null prosent. Ikke én eneste hjelperytter ventet. De gikk heller frem i front av feltet. Gikk frem og kjørte det remmer og tøy tålte.

KNEKT: Det var tydelig at Andrew Talansky tok onsdagens nederlag tungt. Burde kanskje Garmin fjernet litt av presset på kapteinen? Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

KNEKT: Det var tydelig at Andrew Talansky tok onsdagens nederlag tungt. Burde kanskje Garmin fjernet litt av presset på kapteinen? Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Med hvilken effekt? Da de hadde skrelt av alle hjelperytterne satt det igjen 60-70 ryttere i hovedfeltet. Det var Garmins Tom-Jelte Slagter mot røkla.

Nederlenderen prøvde å gå med i det første angrepet, men viste raskt at dette hadde han ikke bein til. Fire mil fra mål og Garmin var helt ferdig. Frakjørt.

Talansky gikk av sykkelen, snakket i flere minutter med sportsdirektøren før han gråtende satt seg på sykkelsetet.

En gråt vi tror ikke bare skyldes muligheten som glapp, men også skuffelsen over å ha sviktet laget. For laget nektet å ta bort noe av presset fra amerikanerens skuldre da han begynte å velte. De nektet å gi et par ryttere frie tøyler, jakte etappeseier og få plasseringen som kunne hjulpet kapteinen.

Nå måtte Talansky istedenfor slåss mot både smertene og frykten for å svikte laget. Tror dere den mannen fikk mye søvn på hviledagen?

Å fullføre etappen står det respekt av. Det er sterkt. Men det er unødvendig. Mannen har lidd lenge nok. Det er mulig at de fysiske sårene leges dag for dag, men når skal de mentale sårene få tid til å gro?

Vær så snill, Jonathan Vaughters, la Talansky dra hjem. La ham komme seg vekk fra kameraene, vekk fra sirkuset. Og gjør jobben din! Legg en plan B!

4. Deutsche Panzer
Nei, vi skal ikke prate om Tony Martin igjen. Ei heller andremann på etappen John Degenkolb.

Paul Voss, derimot. Du fortjener vår oppmerksomhet.

Tyskeren åpnet touren frisk med 12.-plass i Harrogate. Deretter var han lydig hjelperytter før det gikk galt på den siste kilometer inne i Nancy på den sjuende etappen.

Voss krasjet, karret seg over målstreken og ble umiddelbart fraktet til sykehus med brukket nese og brudd i fingeren.

Voss krasjet, karret seg over målstreken og ble umiddelbart fraktet til sykehus.

Røntgenbilder viste brukket nese og brukket lillefinger. Men selvsagt startet 28-åringen dagen etter. Han er jo syklist.

Onsdag viste han at han vil mer enn bare fullføre årets tour. Han er ikke en av de som henger igjen i rittet bare for å henge igjen. Han var én av 35 som satt med feltet inn, og trillet over målstreken som 16.-mann.

Sterkt. Det viser karakter man finner i svært få, om noen, andre idretter.

I morgen er en ny dag Voss kan hevde seg på. Ikke vinne, ikke ende på podiet, ei heller topp fem.

Men han kan snuse på en topp 15-plassering om han får Carte Blanche av NetApp-Endura.

Anonym plassering, sier du. Vi synes det er viljestyrke som må nevnes. Og hylles.

REISTE SEG: Det er ikke mange dagene siden Paul Voss lå i fosterstilling på asfalten. I dag kjempet han mot de beste. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

REISTE SEG: Det er ikke mange dagene siden Paul Voss lå i fosterstilling på asfalten. I dag kjempet han mot de beste. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Spådommen: All in for Kristoff
Vi har allerede kjørt en spådom om at Kristoff skulle vinne både brosteinsetappen og etappen der Matteo Trentin gikk til topps.

Lært av våre feil? Selvsagt ikke!

Men for morgendagen spår vi ikke bare Kristoff-seier. Vi spår også at hele Katjusja-laget (glem «den lille sigaren» og Trofimov) står til disposisjon. Endelig får vi et rødt og hvitt tog, ene og alene til Kristoffs disposisjon.

For nå kan ikke Katjusja lure seg selv lengre. Nå har de to muligheter til seier. Det er Alexander Kristoff og Joaquim Rodríguez.

Sistnevnte må gjøre det gjennom en flott enkeltmannsprestasjon. Alexander er mer avhengig av hjelp. Da er morgendagens etappe den ideelle anledningen.

For det er stor fare for bruddseier i morgen. Cannondale og Orica Greenedge brukte mye krefter i dag, med lite utbytte i retur. Det overrasker ikke oss om de heller sender noen i brudd i morgen, fremfor å taue hele dagen.

Her må Katjusja kjøre som et lag. Vekk fra halen, opp i fronten. Et lag samlet rundt Alexander Kristoff.

Giant kan være til hjelp. De har Marcel Kittel, og ikke minst en John Degenkolb som viser formstigning. Med to slike kort på hånden må de være interessert?

Men ikke alene, her må flere gå sammen. Her må Katjusja kjøre som et lag. Vekk fra halen, opp i fronten. Et lag samlet rundt Alexander Kristoff.

Gjør de det er morgendagen den beste muligheten Alexander har igjen. Da kan den forløsende seieren endelig sitte.

Vi håper og spår, hvert fall!

Lyst til å diskutere Tour de France? Legg igjen en kommentar her på bloggen eller bruk #proTdF på Twitter, procycling.nos hashtag for Tour de France!

Anders, Even og Jonas

Fire tanker og én spådom

DET ER FLERE MULIGHETER:Alexander Kristoff kan fortsatt ta sin første etappeseier i Tourde France. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

DET ER FLERE MULIGHETER:Alexander Kristoff kan fortsatt ta sin første etappeseier i Tourde France. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Velkommen til denne ganske selvforklarende bloggserien. Hver dag gjennom Tour de France vil vi servere dere fire tanker og én spådom.

Vi satser på å analysere og ta opp ting som ikke dekkes alle andre steder, og vi går ikke av veien for å mene litt annerledes enn de fleste andre. Forhåpentligvis blir bloggen en liten godbit du bare må ha med deg på kveldene.

1. Nå jakter vi seier igjen, Kristoff
Den gledelige nyheten på dagens hviledag var at Alexander Kristoff friskmeldte seg selv.

Vi avventer dog å høre hvordan morgendagens etappe går, før vi jubler for høyt. Det er alltid forskjell på å hvile og sykle. Akkurat det vet vi alt om!

Men la oss være optimistiske. La oss se for oss at kroppen svarer som aldri før. Da har vi mye spenning i vente:

Etappe 11: Tre tredjekategorier og én fjerdekategori innenfor de siste 45 kilometerne. Høres ikke helt uoverkommelig ut, men de stiger totalt 600 høydemeter på såpass kort tid. Bør bli for tøft.

Etappe 12: Samme oppskrift som dagen tidligere, bare at den ene tredjekategorien er byttet ut med én ekstra fjerdekategori, og at bakkene er fordelt jevnere over hele etappen.

De to siste stigningene er ikke bratte, men fryktelig lange. 25,1 kilometer klatring til sammen. Det blir svett. Her er det opp til Cannondale. Våger dere å ta med dere Kristoff inn på oppløpet eller ikke?

Etappe 15: Paddeflatt. Giant tar ansvaret og samler til spurt. Halvteknisk avslutning med seks rundkjøringer innenfor de siste drøye fem kilometerne. Rett frem til mål. Fulltreff med timingen og seieren er innen rekkevidde.

Etappe 19: Flat, men med en fjerdekategori 13 kilometer fra mål. 1,3 kilometer med 7,6 prosent i snitt. Bør ikke stoppe Kristoff, men kanskje Kittel? Tar Giant sjansen og samler til spurt, vel vitende om at de har John Degenkolb i bakhånd?

Enda mer teknisk finale enn den 15. etappen. Her er det to 90-graders svinger innenfor den siste kilometeren. Må være topp tre ut av den siste for å ha mulighet på seier.

Etappe 21: Avslutningsetappen. Drømmeetappen for alle spurtere. En etappe hvor du kan gjøre utrolig mye med et godt opptrekk. Bedre å være for tidlig enn for sent ute. Kommer Porsev gjennom siste sving først, med Alex på hjul, kan nordmannen invitere til langspurt.

Har du igjen krutt nok igjen til å svare på det, Kittel?

2. Dette er tourens tre beste lag
Etter 10 etapper fikk de resterende rytterne i Tour de France en hviledag.

For oss er hviledag ensbetydende med kåringer. Vi begynner med tourens tre beste lag hittil.

Astana: I sammendraget har de kommet til et langt mer ryddet bord enn de hadde forventet. Det må skrives på kontoen for flaks.

Men det er mye de har gjort bra som ikke er flaks.

Først og fremst skinner innsatsen de la ned på den femte etappen. De fleste lagene med sammenlagtfavoritter virket til å gå inn i etappen med mål om å tape så lite som mulig.

Astanas mål var helt klart å angripe og tjene så mye som mulig. Det klarte de til gangs.

Astanas mål var helt klart å angripe og tjene så mye som mulig. Det klarte de til gangs.

De har vært på offensiven fra start og ligget i forkant. De har forsvart trøyen fantastisk og virker, til tross for å ha brukt mest krefter av alle lag, til å være de med mest trøkk igjen i pedalene.

De fremstår som det klart sterkeste laget i kupert terreng, spesielt nå som Alberto Contador er ute.

Giant-Shimano: De kom til Tour de France med det sterkeste opptrekkslaget og den raskeste spurteren. Slikt gir uttelling.

Laget har tre seirer, alle ved Marcel Kittel. Men det er ikke bare tyskeren som er årsaken til Giants dominans på de flate etappene.

Giant-Shimano er rett og slett det klart beste laget når det kommer til opptrekksfasen. Det viste de på etappe 1 og 3.

På den fjerde etappen fikk de ikke alt til å klaffe, men klarte å posisjonere Kittel i en ålreit posisjon. Det holdt til seier.

Laget var riktignok håpløst i sidevinden på den sjette etappen, men har ellers levert meget bra. Tom Dumoulins to fjerdeplasser skal heller ikke glemmes.

Tourens mestvinnende lag hittil må enkelt og greit med på en slik liste.

SPURTKANON: Marcel Kittel. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

SPURTKANON: Marcel Kittel. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Omega Pharma-Quick Step: Fikk en verst tenkelig start da deres store stjerne, Mark Cavendish, måtte bryte etter første etappe.

Men som et mesterlag verdig, har de løftet seg til nye høyde. Mark Renshaw har spurtet inn til både tredje- og fjerdeplass.

På brosteinsetappen syklet de bra, men var uheldige da Michal Kwiatkowski punkterte ut. Likevel tok polakken tid på de fleste av sine konkurrenter.

To dager senere smalt det skikkelig. Cavs betrodde hjelper, Matteo Trentin, stakk av med seieren et par millimeter foran Peter Sagan på den syvende etappen.

Så startet showet. Tony Martin-showet. Nærmest egenhendig knuste han feltet og forfølgergruppen på den niende etappen.

Dagen etter var tyskeren igjen i hovedrollen. Sammen med kaptein Kwiatkowski stakk han på toppen av den første stigningen. Så kjørte han tempo i elleve mil.

Det endte ikke med suksess, men Kwiatkowski berget greit opp La Planche des Belles Filles.

To etappeseirer for et lag som mistet sin største stjerne, stjernen laget var bygget opp rundt, på første etappe, er intet mindre enn imponerende.

3. De mest skuffende lagene
Da var det tid for de tre lagene som har skuffet mest, gitt utgangspunktet de gikk inn i touren med. Merkelig nok fant vi flere potensielle kandidater til denne kåringen enn den forrige.

Her er de som ligger et hestehode foran de andre i kåringen ingen vil vinne:

IAM: Dette laget har fått avslag, på avslag, på avslag fra Grand Tour-arrangører. Nå fikk de plassen i Tour de France. Få synes nok det var helt ufortjent.

Men snakk om å ta dårlig vare på den!

Faktisk er det svært få ryttere som har fått et løft etter at de har gått til det sveitsiske laget. Sylvain Chavanel pleier å være det sikreste kortet som finnes for synlighet første uken, men selv han har vært tam.

Skjerper ikke IAM seg, blir det snart vanskelig å kritisere ASO for å ha tatt med Bretagne.

Joda, de mistet kaptein Mathias Frank. Joda, de gjorde et forsøk på mandagens etappe. Men herregud. De har sin livs mulighet. Vi forventer mer.

Skjer ikke det, blir det snart vanskelig å kritisere ASO for å ha tatt med Bretagne…

Lampre: Et lag det strengt tatt ikke har vært noen grunn å ha med de seneste årene. Et lag som har klart å være anonyme til tross for sine sjokkrosa og blå drakter, tydelig inspirert av Follo sykkelklubb.

Klarer man å være anonyme i dem, er man god. Når man i tillegg klarer å være anonym med én av dine ryttere i verdensmestertrøya, da er du veldig god.

Så gode er Lampre.

Denne touren må ha vært dørgende kjedelig for deres sportsdirektører. Spurtene røk da Sacha Modolo og Maximiliano Richeze måtte gi seg tidlig. I fjellene har riktignok Rui Costa og Chris Horner fått litt tid i TV-ruta, men det har utelukkende vært fordi de har dingla på halen av favorittgruppen.

HVOR HAR DU BLITT AV, RUI? Dette er det meste vi har sett av Rui Costa under årets Tour de France. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

HVOR HAR DU BLITT AV, RUI? Dette er det meste vi har sett av Rui Costa under årets Tour de France. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Trek Factory Racing: Ett av de store lyspunktene den første dagen da Jens Voigt og Fabian Cancellara var herlig offensive.

Siden har det vært dødt. Danny van Poppel klarte ikke å leve opp til fjorårets overraskende innsats, «The Schlecks» er fortsatt «The Schlecks» og det er fortsatt umulig å vite om Haimar Zubeldia deltar i rittet eller ikke. Det er rett og slett umulig å legge merke til baskeren.

Når Cancellara nå trekker seg på hviledagen, er det lite fyrverkeri igjen. Her snakker vi i beste fall fyrstikker og speiderbål under en himmel som har åpnet slusene. Den lunta er vanskelig å tenne.

4.De største overraskelsene
På ti dager kommer det selvfølgelig en god del overraskelser. Dette er de vi mener er de tre største.

Samuel Dumoulin: Den lille franskmannen klarer alltid å gjemme seg godt. Men vanligvis har han heller ikke noen grunn til å vise seg frem.

Unntaket er den sjette etappen i årets Tour de France. Da brøt Ag2r-rytteren rekken av 13.-plasser i spurter.

I Reims spurtet Dumoulin over målstreken som tredjemann. Ja, du leste riktig!

Det faktum at 33-åringen blir nummer tre på en spurtetappe er en skrell. At det ikke er noen massevelt som sørger for at over 80 prosent av feltets spurtere er borte, gjør det til en kjempeskrell.

Dette resultatet er selve symbolet på hvor mye Ag2r har overprestert i årets tour.

Astanas brosteinsdominans: At Vincenzo Nibali tok tid på sine konkurrenter i sammendraget, var absolutt ingen overraskelse.

Men at Jakob Fuglsang og Vincenzo Nibali skulle sykle fra spesialister som Fabian Cancellara og Peter Sagan, var det ingen som hadde trodd på forhånd.

Astana var i forkant hele etappen. Først sendte de Lieuwe Westra i brudd. Så tok de kontroll i hovedfeltet, som raskt ble smadret på brosteinen.

Westra slapp seg ned fra bruddet og gjorde en iherdig innsats. Selv ikke en “takling” fra Iglinskiy på Nibali, kunne ødelegge Astanas dag.

Bare Lars Boom kunne følge Fuglsang og Nibali på siste brosteinssektor.

Astana var det soleklart beste laget på et underlag de så godt som aldri konkurrerer på.

Se og lær alle skolebarn, det nytter å gjøre hjemmeleksa si!

Arnaud Démare: Helgen før Tour de France sørget Arnaud Démare for at han fikk oppfylt alle franske syklisters drøm.

Han sikret seg tre uker i trikoloren under touren. I tillegg slo han erkefiende Nacer Bouhanni på streken.

Livet smilte til FDJ-rytteren. Helt til han kom til England.

EN SKUFFELSE: Det er lite vi har sett av den franske mestertrøyen. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

EN SKUFFELSE: Det er lite vi har sett av den franske mestertrøyen. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

For etter at touren startet, har det meste gått rett vest for den franske mesteren.

Istedenfor å kjempe om etappeseirer, har han sittet på halen av feltet og hatt det tungt nok med å komme til mål sammen med hovedfeltet.

60, 14, 3, 190 og 146 er Démares plasseringssifre på etappene han har hatt vinnersjanser. Det er ikke annet enn svakt av 22-åringen.

Det hjelper ikke å skylde på en vond hånd. Tar du deg ikke sammen, kan du egentlig dra rett hjem, Démare.

Foreløpig har du gjort skam på trikoloren.

Spådommen: Nå må du gjøre det, Wolverine

Onsdagens etappe skriker Peter Sagan. Det er superheltens nest siste reelle vinnersjanse denne touren.

Den siste kommer torsdag. På de gjenstående spurtetappene må han slite med Kristoff, Kittel og Greipel.

Vi spår at Cannondale er desperate etter mer enn den grønne trøya. De vil så veldig gjerne sikre en etappeseier også.

KLAPP PÅ «SKULDEREN»: Peter Sagan, det er nå eller aldri. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

KLAPP PÅ «SKULDEREN»: Peter Sagan, det er nå eller aldri. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Derfor er det bare å forberede seg på et voldsomt kjør fra de lysegrønne. Det blir den sjuende etappen om igjen. Da sviktet Sagan kameratene. Trentin vant på målfoto.

Det skjer ikke i morgen, tror vi. Nå er Sagan farlig. Farlig for konkurrentene. Der han var for heit i topplokket både i England og nær Nancy, vil han onsdag ha to tøffe lærdommer å dra på når avgjørelsen faller.

Etappen skal være for tøff for spurtere som Kittel, Greipel, Kristoff og Démare. Vi tror Sagans største utfordring blir Orica-GreenEdge. Også australierne sikler etter den ene seieren som gjør touren briljant for deres lag.

På mandagens svært tøffe etappe sparte de kortene sine. Deres plan var å bruke så lite krefter som mulig. Det syntes på resultatlista. Beste Orica-rytter krysset målstreken drøyt 19 minutter bak Nibali.

Cannondale var dog «bedre». Samtlige av deres ryttere var utenfor topp 90. Det blir en vill kamp på onsdag.

Lyst til å diskutere Tour de France? Legg igjen en kommentar her på bloggen eller bruk #proTdF på Twitter, procycling.nos hashtag for Tour de France!

Anders, Even og Jonas

Fire tanker og én spådom

NÅR ENDEN ER GOD...: Så er det på den andre siden de dagene man møter på slike ender også... Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

NÅR ENDEN ER GOD…: Så er det på den andre siden de dagene man møter på slike ender også… Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Velkommen til denne ganske selvforklarende bloggserien. Hver dag gjennom Tour de France vil vi servere dere fire tanker og én spådom.

Vi satser på å analysere og ta opp ting som ikke dekkes alle andre steder, og vi går ikke av veien for å mene litt annerledes enn de fleste andre. Forhåpentligvis blir bloggen en liten godbit du bare må ha med deg på kveldene.

1. Rodríguez – So close, but no cigar
1200 meter. Fattige 1,2 kilometer av 161,5 kilometer. 0,74 prosent av etappen.

Det var da Joaquim Rodríguez ble kjørt inn. Den store mesteren, som så ofte i karrieren har opplevd å bli snytt for noe stort «på målstreken».

Rytteren som for alvor lagde et navn for seg selv som hjelperytter for Alejandro Valverde for flere år siden.

Deres spesialitet? Angrep fra Rodríguez på den siste kilometeren i ritt med en bratt bakkeavslutning.

Da klemte «den lille sigaren» til. Konkurrentene fikk panikk og ga full gass. Vanligvis hentet de ham med 200-300 meter igjen, og Valverde spratt til triumf.

Etter at Purito dro til Katjusja før 2010-sesongen har han blitt en vinner. En vinner som fortsatt taper de viktigste duellene. Som mister de største seirene.

De beste eksemplene er fra 2012. Han tapte Maglia Rosa på den siste dagen i Giro d’Italia og hadde Vuelta a España-seieren i lomma frem til den 17. etappen. Og hvem kan vel glemme gullet som røk i VM i fjor? Gullet som røk da «lagkompis» Alejandro Valverde ikke fulgte Rui Costa, og portugiseren passerte Rodríguez helt på slutten.

I dag var en ny nesten-dag. En ny dag med det sure eplet som restitusjonsmat.

I dag var en ny nesten-dag. En ny dag med det sure eplet som restitusjonsmat.

Likevel fortjener Rodríguez skryt. Han startet rittet i svak form etter å ha krasjet stygt i giroen. Han kan ikke gjøre noe i sammendraget, men kjører på for klatretrøya. Angriper og kjører mer offensivt enn sammenlagtrytterne vanligvis gjør. Han skaper underholdning for oss.

Neste gang, Rodríguez. Neste gang…

2. The Peloton Killer
I sykkelsporten har det blitt utviklet et uttrykk for de rytterne som på flate etapper sitter og drar og drar for sine spurtere.

Et uttrykk for å synliggjøre deres viktighet for de som ikke forstår sykkelsporten så godt.

Uttrykket «The Breakaway Killer». De tar livet av de som drømmer om at deres bruddforsøk skal holde unna.

La oss være ærlige. De absolutt fleste hjelperytterne i World Tour-feltet, kanskje med unntak av de mest klatresterke, kan gjøre den jobben. Det er ingen avansert oppgave. Den er tung, men tross alt én av de mest elementære som finnes.

MANNEN MED DIESELTANKEN: Er det noen som tørr å la Tony Martin gå i flere brudd i år? Gi han én meter og du har en hel dag med jakt foran deg. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

MANNEN MED DIESELTANKEN: Er det noen som tørr å la Tony Martin gå i flere brudd i år? Gi han én meter og du har en hel dag med jakt foran deg. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Det er derimot bare én mann som virker til å kunne gjøre det motsatte. Altså gå i brudd og smadre hele hovedfeltet alene.

Akkurat som «The Breakaway Killers» virker han kapabel til å gjøre dette dag etter dag, etappe etter etappe og mil etter mil. Gårsdagen virker aldri å ha eksistert.

Tony Martin.

Mannen som i dag tauet på høy, høy intensitet i elleve mil og holdt hovedfeltet på god avstand, selv da alle de store lagene startet å samarbeide.

Tony Martin, du fortjener tittelen «The Peloton Killer». Den henger fryktelig høyt for oss tre. Ta godt vare på den!

Fra nå av lover vi å snu oss mot Cottbus og juble for «Der Panzerwagen» hver eneste dag resten av denne touren. Hvilken vidunderlig rytter.

3. Fransk håp på nasjonaldagen
For Tony Gallopin ble det med den ene dagen i gult. Nasjonaldagen.

Likevel er det ingen grunn til å gråte for franskmennene. Ingen grunn i det hele tatt.

Fakta er at hjemmenasjonens ryttere har herjet på de to første etappene med bakkeavslutning.

ÉN AV DE NYE: Kanskje er det Thibaut Pinot som kan bære det franske sykkelhåp på sine skuldre. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

ÉN AV DE NYE: Kanskje er det Thibaut Pinot som kan bære det franske sykkelhåp på sine skuldre. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Lørdag ble det 1.-, 5.-, 6.-, 9.- og 10.plass. I dag ble det 2.-, 4.- og 5.plass. I sammendraget innehar de 4.-, 5.-, 6.- og 8.plass. De har dobbelt i ungdomskonkurransen.

Joda, det er litt tilfeldigheter. Mange favoritter har veltet ut. Men franskmennene tørster etter suksess. De har vandret i den seiersløse ørkenen altfor lang tid.

Så når Thibaut Pinot parkerer Alejandro Valverde, Tejay Van Garderen og Richie Porte på den siste kilometeren, da skjer det noe med franskmennene. Da stiger håpet.

Og når Ag2r viser kollektiv styrke, anført av den gamle ringreven Jean-Christophe Péraud og supertalentet Romain Bardet, da har franskmennene noe å snakke om på morgendagens hviledag. Noe å diskutere. Noe å drømme om.

Frankofile som vi er. merker vi at pulsen går litt opp hos oss selv. Unggutta er i støtet. De er klare til å angripe alle som viser svakhetstegn. Den nye generasjonen er i ferd med å etablere seg i verdenseliten.

4. Tour de Frances svar på Jesus.
Abandon Tiago Machado. Det var beskjeden som poppet frem på TV-skjermen fra rittledelsen.

Nummer tre i sammendraget hadde brutt.

I fem til ti minutter. Så kom kontrabeskjeden. Machado hadde stått opp fra de døde.

DEN NYE JESUS: Tiago Machado kjempet seg til mål til tross for at det underveis sto at han hadde brutt rittet. Han kom i mål utenfor tidslimiten, men ble benådet av ASO. Foto: LIONEL BONAVENTURE (Scanpix/Afp)

DEN NYE JESUS: Tiago Machado kjempet seg til mål til tross for at det underveis sto at han hadde brutt rittet. Han kom i mål utenfor tidslimiten, men ble benådet av ASO. Foto: LIONEL BONAVENTURE (Scanpix/Afp)

De rakk riktignok ikke å begrave ham og sørge i tre dager, men likevel. Om ikke dette gjør ham fortjent til tilnavnet Jesus, er det vi som sørger.

Team NetApp-Enduras kriger fikk en tøff reise til mål. Dette skjedde tross alt før Contadors velt, nesten ti mil fra mål.

43 minutter og 6 sekunder etter Vincenzo Nibali krysset han mål. Før etappen var han nummer tre sammenlagt, nå var han egentlig ute. Ute på tidslimiten.

Men denne mannen må ha guddommelige krefter, for ASO tok til fornuften og snudde. De slapp ham inn i rittet igjen. De innså at det ikke var rett å kaste ut noen som kjempet seg til mål med verkende sår.

Så kloke har ikke ASO vært tidligere. På den måten kan man kritisere dem. Likhet for loven, ikke sant? Vel, vi liker å se det slik:

Du må ikke å gjøre samme feil to ganger.

Flott ASO, riktig valg. Nå kan Machado fortsette pilegrimsreisen til Paris. Lykke til på veien!

Spådommen: Kampen om andreplassen
Det var ikke bare Alberto Contador som veltet ut av Tour de France. Med han forsvant også kampen om seieren.

Fra nå av blir det kamp om andreplass. Kampen om å bli best av de nest beste.

DEN SUVERENE: Nå er spørsmålet: hvem blir nummer to? Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

DEN SUVERENE: Nå er spørsmålet: hvem blir nummer to? Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Vi så det allerede i dag. Vincenzo Nibali gikk til. Ingen maktet å følge. Bak stoppet samarbeidet opp. Pinot dro litt, så tok Porte over. Men det stoppet opp igjen.

De fleste innser det nok. De innser at med mindre dette rittet tar en tredje uventet retning, så går årets seier til italieneren.

Og det er greit. Det er greit å kjempe om andreplassen. Det er spesielt greit når det handler om ditt livs resultat.

Det er nettopp det som er realiteten. For la os se bak Nibali på sammenlagtlisten.

Richie Porte har gjort det bra i Grand Tours, men å kjempe om pallen. Nei, det er noe nytt.

Alejandro Valverde er den mest meritterte. Han har gjort dette før. Det er kanskje han som føler det minst som en seier. Med det sagt har han aldri havnet på podiet i touren. En barriere kan brytes.

Bardet og Pinot ligger allerede foran skjema. De snakket på forhånd om å komme topp ti sammenlagt. Nå kan de drømme om pallen. Med pallen fører enorm heltedyrkelse i eget land.

Også for de andre som jager bak, har Tour de France vært bra. Det er selvsagt noen unntak, men det som skjer når flere favoritter velter ut, er at de andre stort sett gjør det bedre enn forventet.

Vi spår at de nest beste sier seg fornøyde med å kjempe om andreplassen.

Derfor er det også en fare for at det aldri eksploderer skikkelig i Alpene og Pyreneene. Vi spår at de nest beste sier seg fornøyde med å kjempe om andreplassen. De som er igjen av sammenlagtryttere har Nibali vist seg uslåelig for. For mange er fornøyde med plassen de har. De kommer til å konsentrere seg om å forsvare plasseringen framfor å angripe oppover lista.

Selvsagt vil de utnytte dårlige dager hos konkurrentene. Selvsagt vil de da se sin mulighet.

Men de vil ikke sette en topplassering og livsviktige World Tour-poeng i fare for å kunne tukte Nibalis gule trøye.

Lyst til å diskutere Tour de France? Legg igjen en kommentar her på bloggen eller bruk #proTdF på Twitter, procycling.nos hashtag for Tour de France!

Even, Jonas og Anders

Fire tanker og én spådom

FIN FEIRING: Om Tony Martin prøver å klamme sin imaginære venn eller prøver å klappe for seg selv, men bommer, vet ikke vi. Men syklingen var imponerende. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

FIN FEIRING: Om Tony Martin prøver å klamme sin imaginære venn eller prøver å klappe for seg selv, men bommer, vet ikke vi. Men syklingen var imponerende. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Velkommen til denne ganske selvforklarende bloggserien. Hver dag gjennom Tour de France vil vi servere dere fire tanker og én spådom.

Vi satser på å analysere og ta opp ting som ikke dekkes alle andre steder, og vi går ikke av veien for å mene litt annerledes enn de fleste andre. Forhåpentligvis blir bloggen en liten godbit du bare må ha med deg på kveldene.

1. Født i feil århundre
Tony Martin, din ville tempohest. Ditt utemmede dyr.

Det finnes ingen andre som kan gjøre som denne tyskeren. Det er ingen som bare kan gå til i starten av etappen og kjøre solo til mål.

Vi glemmer ikke at han hadde selskap av Alessandro De Marchi store deler av dagen, men selv da var det nesten et soloshow av Martin.

Dessverre for Martin er han aktiv i 2014. Nå vinner du etapper og tempoer med slike egenskaper. For 50-60 år siden vant du hele Tour de France på slike fantastiske solobrudd.

Da var det i mye større grad mann mot mann, alene på de franske sletter. Neppe har noen opp gjennom historien taklet det bedre enn Martin. Han kunne vunnet Tour de France mange ganger.

Da snakker vi om å få betalt for egenskapene sine. Men for all del, en slik etappeseier skriver seg inn i historiebøkene. Den hever seg over en god del av de andre seirene som blir tatt i dette rittet.

2. Europcars småveike overraskelsesangrep
Endelig var det komplett kaos i starten av etappen. Det virket som at nesten alle ville i brudd. Flere store grupper fikk gå før de ble hentet.

Da det hele roet seg og vi fikk oversikt over situasjonen satt plutselig Europcar med fem ryttere i mellombruddet. Fem mann! Det er mer enn halvparten av laget.

De satt seg raskt opp og jobbet for Pierre Rolland, den franske yndlingen som hadde tapt 7.34 til Nibali på åpningsetappene. Et herlig, frekt superangrep for å få sin mann inn i matchen igjen.

SLO TIL DA RESTEN PUSTET UT: Europcar sendte halve laget i brudd og fikk kapteinen sin tilbake i sammendraget. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

SLO TIL DA RESTEN PUSTET UT: Europcar sendte halve laget i brudd og fikk kapteinen sin tilbake i sammendraget. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Men så er det alltid slikt i livet at kvantitet og kvalitet ikke nødvendigvis går hånd i hånd. For det var ikke mye imponerende hvordan det grønne toget tapte sekunder på sekunder til Tony Martin og Alessandro De Marchi.

Da Martin gikk solo ble det ikke noe bedre. Europcars tre rene hjelperyttere var rett og slett mye dårligere enn det Tony Martin var alene. Det må jo være en litt skremmende tanke for Europcars sportsdirektør.

De utnyttet at resten av feltet hadde en aktiv hviledag

Men når vi gjør opp etter dagens etappe, kan det likevel ikke være mange som er mer fornøyd enn Europcar. De tok sjansen og utnyttet etappen andre lag brukte som «aktiv hviledag». Det er slikt et av de svakere lagene skal gjøre. Slå til der man får mest uttelling for det.

Men hva sier dere til dette tankeeksperimentet: Hvem hadde vunnet årets tempoetappe av Tony Martin og et samlet Europcar-lag som kjører lagtempo?

3. Neste stopp: skammekroken
Brice Feillu, Steven Kruijswijk, Tom Dumoulin, Greg Van Avermaet, Amaël Moinard, Jose Joaquin Rojas, Rafael Valls, Daniel Navarro, Nicolas Edet, Matteo Montaguti, Mickaël Cherel, Simon Spilak, Joaquin Rodriguez og Sergio Paulinho:

Skam dere!

Det er vanskelig å beskrive hvor imponert vi er over Tony Martin, men «rulle med øynene»-faktoren er skyhøy når vi tenker på de ovennevnte.

Snakk om å tulle bort en kjempemulighet til etappeseier. For flere av dere var det en «once in a lifetime»-mulighet til å vinne en etappe i Tour de France.

Da skal man prøve! Da skal man dra! Da skal man ikke å sitte og se på at Europcar feiler med å hente inn Martin. Da får dere ræva i gir og bidrar!

Grunnen til at vi frikjenner Thiago Machado og Europcar, med Pierre Rolland i front, er fordi de kan ha noe i sammendraget å gjøre og dermed får noe igjen får sin delvise passivitet.

GIR ALT FOR ANDREPLASSEN: Dessverre for disse sto det ingen med sølvmedalje for den prestasjonen. Et par dagers oppmerksomhet og så i glemmeboka. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

GIR ALT FOR ANDREPLASSEN: Dessverre for disse sto det ingen med sølvmedalje for den prestasjonen. Et par dagers oppmerksomhet og så i glemmeboka. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Resten av bruddet hadde bare etappeseieren å jakte. Kun én ting å vinne (joda, De Marchi og Rodriguez tok noen klatrepoeng, vi ser den) og det var etappeseieren. Når du bare sitter og ser på at den sjansen glipper, så skal vi riste på hodet i tillegg til å rulle med øynene.

Det er lov å være smart, men altfor ofte blir folk for smarte. Så smarte at det eneste de sitter igjen med, er krefter til overs.

4, Antiklimaks
Vi er nok ikke de eneste som hadde sett frem til Vogesene. Slike halvharde fjelletapper kan bli et fyrverkeri.

Men det kan også bli et stort gjesp. Et antiklimaks av dimensjoner.

Slik ble det i dag. Bedre blir det ikke når ASO gjør noen merkelige valg. Hvorfor ikke produsere TV-bilder fra start av på en slik etappe?

Med dagens løypeprofil var det én ting som var sikkert. De første 30 kilometerne ville bli utrolig underholdende. Resten var et stort spørsmålstegn.

Det er som å komme inn 30 minutter ut i semifinalen, på stillingen 5-0.

Når vi kommer inn i rittet som i dag, etter at bruddet har gått, så er det litt som å komme inn 30 minutter ut i semifinalekampen mellom Tyskland og Brasil i fotball-VM. På stillingen 5-0.

Sport er uforutsigbart. Når som helst kan avgjørende ting skje. Vi mener ikke man skal produsere TV-bilder fra hvert eneste minutt, men sørg for å se litt på etappeprofilene. Det er ikke bare de største fjelletappene det smeller fra start.

Med det sagt, så får vi håpe at alle syklistene som satt i feltet og sparte krefter i dag, sørger for mye action i morgen. Vi reiser forventningene til himmels igjen.

Spådommen: Superangrep fra Tinkoff Saxo
Kanskje ikke den mest originale spådommen foran den første ordentlige fjelletappen, når Alberto Contador ligger 2.34 bak Nibali sammendraget?

Joda, vi kan være enige med det. Men vi baserer oss på mer enn kun logikk her. For se på resultatlisten. Den viser noe du kanskje ikke la merke til på dagens etappe.

Den viste et Tinkoff Saxo-lag som ikke bare tok det med ro. De gikk i dvale.

NY DUELL? Det er lagt opp til tøff kamp mellom de to stjernene på morgendagens etappe.. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

NY DUELL? Det er lagt opp til tøff kamp mellom de to stjernene på morgendagens etappe.. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Mens Astana-laget måtte jobbe halvhardt for å holde bruddet på en grei avstand, slapp både Rafal Majka og Nicolas Roche seg av feltet mot slutten av etappen.

Garantert ikke fordi de ikke var sterke nok. De satt seg selv til lading. Lading foran morgendagen.

Faktisk var det bare Contador, Daniele Bennati og Michael Rogers som satt igjen i feltet. Så hadde de Sergio Paulinho, som ikke tok en eneste føring, foran i bruddet.

Med hviledag på tirsdag, må det bety én ting. I morgen skal det smelle. Vi spår at det til og med skjer før den siste bakken.

Vi husker 2008. Året Carlos Sastre vant Tour de France. Da jaktet også Bjarne Riis’ lag gul trøye. Taktikken var enkel. Full fart inn i de to-tre siste fjellene hver dag og håpe at deres rytter var sterkest.

Det er på tide å børste støv av den siden i taktikkboken. Her blir det kjør. Det blir fart og Vincenzo Nibali og Astana vil bli utfordret før La Planche des Belles Filles.

Opp fjellet hvor Chris Froome vant sin første etappeseier i Tour de France noensinne, spår vi at Contador tar tilbake tronen som kongen av Tour de France.

Vincenzo Nibali, se opp!

Lyst til å diskutere Tour de France? Legg igjen en kommentar her på bloggen eller bruk #proTdF på Twitter, procycling.nos hashtag for Tour de France!

Even, Jonas og Anders

Fire tanker og én spådom

EN AV MANGE: Ag2r har i det stille bygget opp et av de sterkeste klatrelagene i verden. Nå mangler de bare den store eneren. Foto: Tim De Waele: (©TDWSport.com)

EN AV MANGE: Ag2r har i det stille bygget opp ett av de sterkeste klatrelagene i verden. Nå mangler de bare den store eneren. Foto: Tim De Waele: (©TDWSport.com)

Velkommen til denne ganske selvforklarende bloggserien. Hver dag gjennom Tour de France vil vi servere dere fire tanker og én spådom.

Vi satser på å analysere og ta opp ting som ikke dekkes alle andre steder, og vi går ikke av veien for å mene litt annerledes enn de fleste andre. Forhåpentligvis blir bloggen en liten godbit du bare må ha med deg på kveldene.

1. Full gass med B-laget
Det har nesten blitt en tradisjon i denne bloggen med en hyllesttanke. Denne gangen går den til Ag2r. Laget som fjernet alt press fra sine skuldre med Blel Kadris etappeseier.

De har bygget opp en fantastisk bredde av klatrere. For egentlig er de i Tour de France med «B-laget». Domenico Pozzovivo og Carlos Alberto Betancur er på papiret deres to sterkeste i fjellene, men ingen av dem er her.

Domenico Pozzovivo og Carlos Alberto Betancur er på papiret deres to sterkeste i fjellene, men ingen av dem er her.

Likevel kan de sprette sjampanjen til middag etter første, sjette og niendeplass på den første klatreetappen.

Unggutten Romain Bardet sto imot presset, ringreven Jean-Christophe Peraud ser bedre ut enn på lenge, og Blel Kadri toppet det hele med rå klatring etter lang dags ferd i brudd.

I lagkonkurransen er de 10.55 bak Astana, men tro oss, med den bredden de har i år vil laget garantert jakte seieren. Det gjelder også i den minst like prestisjefulle, dog noe patetiske, konkurransen «beste franske rytter».

2. Dagens tre tapere
Det første møtet med de store motbakkene pleier å gi oss mange svar. Ofte svar om hvordan touren vil se ut de neste ukene, men også svar som blir motbevist senere i rittet.

Det er derfor farlig å trekke for store konklusjoner ut fra én etappe, men for tre ryttere var dagen spesielt urovekkende.

Andrew Talansky: nummer 35, 2.20 bak Contador. En ulykke kommer sjelden alene i årets Tour de France. Vi så det allerede over toppen av dagens første stigning.

Tom-Jelte Slagter førte Talansky helt i front over toppen, men i den halvkrappe og våte venstresvingen tapte amerikaneren mange plasser. Han var stokk stiv på sykkelen. Man kunne se skrekken i øynene.

Ingen overraskelse at han blir involvert i velten nedover inn i siste bakke, og dessverre har hans sammenlagthåp svinnet bort.

SVAK I DRØMMETERRENG: Bauke Mollema fikk ikke utnyttet spisskompetansen sin på dagens etappe. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

SVAK I DRØMMETERRENG: Bauke Mollema fikk ikke utnyttet spisskompetansen sin på dagens etappe. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Bauke Mollema: Nummer 11, 38 sekunder bak Contador. Riktignok ingen katastrofedag for Mollema, om vi ene og alene ser på tidsforskjellene, men signalet som sendes ut er ikke bra.

Slike korte og brutale bakker er Mollemas store styrke sammenlignet med flere av dieselmotorene han normalt kjemper mot i fjellene. Etter brosteinsetappen hadde han tid å ta igjen, ikke tid å gi fra seg.

Med mindre formen kommer gradvis utover rittet. lover dette svært dårlig for det nederlandske håpet.

Alejandro Valverde: nummer sju, 19 sekunder bak Contador. Denne etappen var designet for spanjolen. Riktignok liker han ikke regn, men likevel. Dette burde vært din dag Valverde.

Når han da taper 19 sekunder, når det ser ut som at Contador sparer litt på kreftene, så er det et tydelig tegn på at heller ikke dette blir Movistar-kapteinens tour.

3. Den vennlige gorillaen
Vi deler også ut en porsjon skryt til André Greipel. Spurtere er vanligvis gull verdt den første uken. Deretter er de ubrukelige med unntak av noen få etapper.

Straks fjellene kommer blir spurternes fokus å spare krefter og karre seg i mål innenfor tidslimiten. Gjerne binder de opp én hjelperytter eller to som skal hjelpe dem.

Derfor var det herlig å se bilder av André Greipel på vei inn i dagens første bakke. I regnet tok den tyske mesteren ansvaret og ledet Lotto-laget frem i tet.

Han holdt sammenlagthåpet Jurgen van den Broeck ute av trøbbel og bidro til å gi ham en billig reise frem til bakkene. Et herlig initiativ og viktigere enn man skulle tro.

Spesielt fordi Lotto har mistet to ryttere i årets tour. Og viktig fordi det belgiske laget er det eneste som aktivt satser både på spurt og sammendraget. Når en superspurter binder opp så mange hjelperyttere som Greipel, er det rett og rimelig å gi tilbake når man har mulighet.

Der er Greipel enestående. Dette er ikke første gang vi ser det og garantert ikke siste. Vi er sikre på at det også betyr at resten av lagkameratene yter den lille ekstra prosenten mer når det igjen blir spurt.

LAGSPILLER: Spurter og hjelperytter. Begge rollene mestrer André Greipel flott. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

LAGSPILLER: Spurter og hjelperytter. Begge rollene mestrer André Greipel flott. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

4. Nå kommer savnet
Norge har bare én mann til start i årets Tour de France. Så langt har én vært mer enn nok. Det takket være de fenomenale egenskapene til Alexander Kristoff.

Med unntak av brosteinsetappen, hvor uflaks ødela tidlig, har vi norske sykkelfans fått litt ekstra spenning i hverdagen. Det har vært et berettiget håp om norsk seier.

Dagens etappe markerte et stilskifte. Nå får Kristoff en velfortjent «mental ferie» og vi nordmenn kan se langt etter etappetriumfer. I hvert fall for noen dager.

Det er også nå savnet etter våre andre proffer slår inn. For se for deg et felt med Thor Hushovd, Edvald Boasson Hagen, Lars Petter Nordhaug og Vegard Stake Laengen. Alle i kjempeform.

Det er nå savnet av våre andre proffer slår inn.

Hushovd kunne fått friere tøyler etter at BMC-laget har slitt med mye uhell. Etappene passer han ikke bra, men på sitt beste kunne selv oksen klatre.

Edvald Boasson Hagen hadde nok fortsatt måtte passe på Richie Porte, men vi husker vel alle Tour de France 2011? Bradley Wiggins veltet ut av rittet og Sky begynte å jakte etapper. Én Edvald i samme form og humør som da, kunne vært svært interessant.

Lars Petter Nordhaug hadde nok vært sveiset til Bauke Mollemas side i lange perioder, om han hadde vært med. Men Belkin har vist at de er villig til å gi hjelperne muligheter på enkeltetapper. Lars Petter, vi savner deg.

Vegard Stake Laengen hadde nok fått noen tøffe dager, konstant på jakt etter det riktige bruddet. Men tenk om han hadde trukket jokeren opp av kortstokken. Truffet det rette bruddet, på den rette dagen. Dagen beina synger renere og penere enn noensinne. Ikke sikkert det hadde blitt seier, men for en spenning.

Nok dagdrømming. Tour de France er fullspekket med spenning selv uten nordmenn i hovedrollen. Men savnet, det er der.

Spådommen: Dette blir årets trøyevinnere
Etter årets første klatreetappe er det på tide å dra frem spådommen om hvordan dette rittet ender. Disse tipper vi at får ta turen opp på toppen pallen på Champs-Élysées:

Gul trøye: Alberto Contador er vårt tips. Han kommer ikke til å få det enkelt, både Vincenzo Nibali og Richie Porte virker sterke. Men Contador har selvtilliten, og han har tydelig snert i tråkket.

Dessuten har spanjolen et lag som er sterkt nok til å sette fart inn i det ene fjellet etter det andre. Et lag som vet hvordan de skrur opp varmen og steker konkurrentene.

Men det vil bli en langvarig kamp. Vi tror ikke Contador tar igjen det tapte i ett jafs. Dette må han slite med etappe etter etappe. Men til slutt tar han det. Til slutt vinner han Tour de France.

DEN NYE DUELLEN? Før rittet snakket vi om Froome mot Contaor. Nå er det Contador mot Nibali, med Porte som outsideren. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

DEN NYE DUELLEN? Før rittet snakket vi om Froome mot Contaor. Nå er det Contador mot Nibali, med Porte som outsideren. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Grønn trøye: Den enkleste å spå. Peter Sagan vinner så lenge han klarer å fullføre. Slovaken er en av de mest teknisk begavede rytterne på sykkelen, så her skal han være ekstremt uheldig for ikke å vinne trøya for tredje året på rad.

Klatretrøya: Den vanskeligste kategorien å spå på dette tidspunktet. Er det noen som går aktivt for trøyen? Kommer Tinkoff-Saxo til å kjøre så hardt at de henter de fleste brudd slik at Contador tar nok poeng til å få med denne trøyen på kjøpet når han vinner gult?

Eller kommer det noen fra dypet? Noen som har skuffet så langt. Joaquin Rodriguez eller Daniel Navarro?

Vi går for Pierre Rolland. Europcar virket tafatte i dag. Skal de få noe ut av touren, må de gå for etappeseirer og klatretrøye. Det kan bli Cyril Gautier. Det kan bli Thomas Voeckler. Men vi tror det blir Pierre Rolland.

Delvis fordi han er den beste klatreren av de tre, og delvis fordi han ser ut som et herlig sukkertøy når han kler seg i polkadot fra topp til tå.

ÅRETS POLKA? Klatretrøya kan for bli Pierre Rollands store mål i denne touren. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

ÅRETS POLKA? Klatretrøya kan for bli Pierre Rollands store mål i denne touren. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Ungdomstrøya: Dette utløste voldsomme diskusjoner i vårt trange og svette redaksjonslokale. Romain Bardet eller Thibaut Pinot? Hvilken fransk yndling skal vi tippe til topps?

Dagen i dag skrek Pinot. En tøff utforkjøring og bratt bakke til mål. Ikke Pinots drømmeavslutning. Men vår favoritt fløy. Han fløy som vi knapt har sett ham gjøre tidligere. Samtidig er Pinot litt ustabil. Både fysisk og mentalt.

Bardet er motsetningen. Han er jevnheten selv. Han tar skritt for skritt og har knapt tatt noe steg tilbake i løpet av karrieren. I år har han vært bunnsolid med topplasseringer i Volta ao Catalunya og Critérium du Dauphiné. Fjorårets 15.-plass kommer til å overgås med bravur.

Resultatet av redaksjonsmøtet? 2-1 Pinot. Da blir det sånn!

Lyst til å diskutere Tour de France? Legg igjen en kommentar her på bloggen eller bruk #proTdF på Twitter, procycling.nos hashtag for Tour de France!

Even, Jonas og Anders

Fire tanker og én spådom

KLAPP PÅ «SKULDEREN»: Så, så, Peter Sagan, din seier kommer nok. Men da må du bli litt smartere først. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

KLAPP PÅ «SKULDEREN»: Så, så, Peter Sagan, din seier kommer nok. Men da må du bli litt smartere først. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Velkommen til denne ganske selvforklarende bloggserien. Hver dag gjennom Tour de France vil vi servere dere fire tanker og én spådom.

Vi satser på å analysere og ta opp ting som ikke dekkes alle andre steder, og vi går ikke av veien for å mene litt annerledes enn de fleste andre. Forhåpentligvis blir bloggen en liten godbit du bare må ha med deg på kveldene.

1. Hodeløse Sagan
Å si at Peter Sagan ikke er en vinnertype er direkte feil. Det er ingen ryttere på hans alder som kan matche slovaken i antall seirer.

Likevel drister vi oss til å åpne dagens blogg med å kritisere han for å sløse med mulighetene i store ritt:

For Peter Sagan har blitt en nestenrytter i de store rittene. Han sløser ofte med store, store seiersmuligheter.

Joda, mannen står med fire etappeseirer i Tour de France, men han har også 13 ganger tatt steget opp på pallen, uten å ha trengt å komme til podieseremoni.

Tallene er først og fremst en hyllest av hans jevnhet og ekstreme allroundkvaliteter. De er det bortimot ingen som matcher. Men det sier også noe om at han sløser med sjansene han kjører til seg.

Det er ikke bare i Tour de France dette skjer. Også i de store klassikerne har han slitt med å omsette vinnermuligheter i sjampanjesprut.

Andreplass i Milano-Sanremo, andreplass i Flandern Rundt, tredjeplass i Amstel Gold Race og sjetteplass i Paris-Roubaix. Det vil seg liksom ikke.

Sagan mangler ro og taktisk kløkt i slike finaler. Det gjør at vi ofte ser spektakulære ting, herlige angrep og solokjøring.

I mindre ritt trenger han ikke å tenke så mye. Da er han så sterk at han kan gjøre et par feil og likevel vinne. Men i de største rittene, de gangene han møter andre stjerner i toppform, da holder det ikke. Da er én feil, én feil for mye. At Sagan stort sett er sitt eget lag, er også en faktor.

Ekstra ironisk var det da han i dag satt i brudd med Greg Van Avermaet på slutten, en annen mann som sliter med å utnytte en fantastisk kapasitet til triumfer. Hvordan de to sammen klarte å ødelegge for hverandre, var ingen tilfeldighet. Det er et tydelig bilde på en av svært få svakheter de to briljante syklistene har.

2. Oi, denne mannen leverer. Alltid!
I vår bloggen elsker vi å trekke frem ting som ikke er perfekt. Tabber, svakheter og hodeløs kjøring. Samtidig elsker vi å la oss begeistre av ryttere med spisskompetanse. Eller ryttere som sjeldent skinner.

Matteo Trentin er en deilig kombinasjon av de to tingene. For mange er han en litt ukjent rytter. Det er mannen som tok en etappeseier i fjorårets Tour de France uten at så mange egentlig husker det.

GARANTIST: Gi Matteo Trentin kapteinsansvaret, og han kommer til å levere. Det lover vi. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

GARANTIST: Gi Matteo Trentin kapteinsansvaret, og han kommer til å levere. Det lover vi. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Han er 25-åringen som Mark Cavendish insisterer på å ha med seg på de viktigste rittene. Unggutten som er for sterk til å være hjelperytter, men for viktig for stjernene til å la være.

Men kjære Omega Pharma-Quick Step, vær så snill og la denne mannen få utfolde seg mer. Gi han noe av den samme tilliten Michael Kwiatkowski har fått.

Trentin er ikke av samme kaliber, men det er like fullt en rytter som kan utrette store ting.

Dette er rytteren som veltet ut fra topplassering i siste sving i Milano-Sanremo 2012. Hans første ekte klassiker. Dette er rytteren som i Volta ao Algarve samme år trakk opp spurten så perfekt at Gerald Ciolek vant sitt første ritt på to år.

25-åringen er mannen som står frem når lagets kaptein har krasjet ut av rittet. Mannen du snur deg mot når du ikke lenger har en kaptein.

Matteo Trentin er mannen som betaler tilbake med renter når du frigir han fra hjelperens plikter.

3. På tide å montere blinklys
Sammenlagtryttere og spurt er en forferdelig kombinasjon. Det viste Andrew Talansky på dagens etappe.

Amerikaneren satt fint plassert i fremste gruppe da det skulle kjempes om etappeseieren, men istedenfor å sitte på halen og få samme tid, insisterte han på å være med i spurten. I alle fall en liten stund.

For når Talansky skjønner at han faktisk ikke er en spurter, bestemmer han seg for å ta det med ro. Han kikker seg til høyre og bakover mens han relativt brått svinger sykkelen til venstre. Det er totalt hjernedødt å gjøre i en spurt!

TALANSKY, DA: Denne velten Andrew, den får du ta skylden for selv. Her syklet du rett og slett uten å bruke hodet. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

TALANSKY, DA: Denne velten Andrew, den får du ta skylden for selv. Her syklet du rett og slett uten å bruke hodet. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Når speedometeret viser nær 60 kilometer i timen, ja, da ser du dit du skal og holder linjen din.

Dagens utfall ble at Garmin-rytteren deiset i bakken. Etterpå skyldte han på Simon Gerrans, rytteren som klippet vekk Talanskys forhjul. Men hva skulle Gerrans gjort?

Australieren kan ikke forvente at en rytter som et halvt sekund tidligere har spurtet for livet, plutselig skal stoppe totalt opp og skjene ut mot krabbefeltet.

Talansky var på vei ut i krabbefeltet.

Ta en titt på reprisen av spurten. Gerrans holder samme retning som hvitstripen i veien, mens det er Talansky som slår ut til siden uten å bruke blinklyset. At han i tillegg stivner totalt i kroppen og ender med å svinge styret inn i Gerrans rett før sammenstøtet, ja, det er prikken over i-en.

Nok en gang fikk vi bevist at sammenlagtryttere ikke har noe som helst å gjøre i en spurt.

I dag gikk det utover «Pitbullen». Men skylden, den får han ta selv. For i dag syklet han virkelig som en idiot.

4. De overvurderte

IKKE BLID: Heinrich Haussler ser stygt på oss etter at han kom på listen over de mest overvurderte. Vel, Heinrich, da er det bare å begynne å prestere! Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

IKKE BLID: Heinrich Haussler ser stygt på oss etter at han kom på listen over de mest overvurderte. Vel, Heinrich, da er det bare å begynne å prestere! Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Planen var å følge tråden fra gårsdagen og plukke ut tre ryttere vi synes var de mest overvurderte i touren. Dessverre skiller fire ryttere seg ut. Da er det ikke annet å gjøre enn å la samtlige slippe til.

Heinrich Haussler: Stakkers, stakkars Heinrich Haussler. Han levde et godt liv i skyggen av de store navnene. Passe ung, passe gode resultater.

En god rytter, men aldri ansett som noe mer enn det.

Så kom Cervélo Test Team på banen i 2009 og mannen fikk en drømmesesong med andreplass i Milano-Sanremo, andreplass i Flandern Rundt og etappeseier i Tour de France.

 Etter drømmesesongen har han gått tilbake til livet som en middels god syklist. Problemet er bare at folk har sett hans potensial.

Men tyskeren ble en one-hit wonder. Etter drømmesesongen har han gått tilbake til livet som en middels god syklist. Problemet er bare at folk har sett hans potensial. Han lever ikke lenger i skyggen. Folk har forventninger.

I norske øyne er han ekstra uheldig. Da han herjet som verst var det som lagkamerat til Thor Hushovd. Det sikrer deg klippekort på TV-reportasjer og intervjuer. Alle nordmenn vet hvem Haussler er. Han er den dårligste syklisten som er allemannseie i Norge.

Rein Taaramäe: En dag i ny og ne er denne estlenderen briljant. De øvrige 362-363 dagene i året er han en skuffelse. Ble tidlig spådd som en ny mester, og han har vist at toppnivået forsvarer det stempelet.

Estlenderen har riktignok slitt mye med skader og sykdom, det skal vi gi han, men kjære Rein, nå er det snart på tide å finne stabilitet og vinne sykkelritt i en frekvens som står i stil med talentet.

Giovanni Visconti: Italieneren er en mann som alltids nevnes blant outsiderne på mellomharde etapper. Han skapte et navn for seg da han kjørte i det som nå er Yellow Fluo-laget. Da leverte han også jevnlig resultater.

Etter en litt treg start i Movistar, fikk han en boost og fikset noen toppresultater. Det stoppet etter Giro d’Italia 2013. Siden det har han ikke levert en eneste pallplassering.

Riktignok er han sjeldent kaptein, men ofte har han en fri rolle. Det hjelper dog lite når magien er borte.

Peter Velits: Noen syklister blir du bare ikke klok på. I det ene øyeblikket gjør de noe briljant, i det neste går det et treukersritt uten at du har fått med deg at de var på start.

Velits har gjort det vanskelig for seg selv. Først vant han U23-VM, og folk begynte å snakke om en ny stjerne i endagsrittene.

Etter litt prøving og feiling i debutårene på det øverste nivået, klinket han til med tredjeplass sammenlagt i Vuelta a España i 2010. Plutselig var han en fremtidig Grand Tour-vinner.

Men nei, sakte, men sikkert ble han en stadig dårligere klatrer. Nå er han plutselig en tempohest istedenfor. Alle med hukommelsen på stell tror plutselig at mannen kan alt!

Ser du bort fra nasjonale mesterskap og VM i lagtempo, har ikke Velits vært på pallen i et sykkelritt siden første etappe i Baskerland Rundt i 2013.

Misforstå oss rett, Velits er en god rytter. En god hjelperytter.

Men han ble sett på som en fremtidig vinner tøffe etapperitt, Grand Tours og endagsklassikere. Da er det en nedtur å være en anonym hjelper.

FINN ÉN FEIL: Jada, du fant han. Peter Velits er ingen sykkelstjerne. For øvrig burde du ta en nøye kikk på dette bildet. Det er rett og slett helt fantastisk. Se for eksempel hvor gøy Niki Terpstra har det med putekrig. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

FINN ÉN FEIL: Jada, du fant han. Peter Velits er ingen sykkelstjerne. For øvrig burde du ta en nøye kikk på dette bildet. Det er rett og slett helt fantastisk. Se for eksempel hvor gøy Niki Terpstra har det med putekrig. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Spådommen: Disse konkurrentene heier Astana på
På morgendagens taktikkmøte kommer Astana-rytterne til å få en litt uvanlig beskjed. Her gjelder det å tape. Så mye som mulig. Så mye at man mister gul ledertrøye.

Presset og stresset med å ha gult er baksiden av medaljen for Vincenzo Nibali. Det innebærer pressetreff, dopingkontroller og turer på podiet. Alt dette mens konkurrentene busser til hotellet og begynner restitusjonen.

Så vi er ikke i tvil, Astana drømmer om å miste gult. Dessverre for dem er det bare et fåtall ryttere som har en reell sjanse på gult. For mange ble kjørt av på brosteinen.

Så hvem må Astana sette sin lit til? Det er her vi kommer inn og spår. Vi rekker ut en hjelpende hånd. Én av disse tre overtar i morgen den gule ledertrøyen:

Tom Dumoulin, 18.-mann sammenlagt, 2.25 bak Nibali. Denne temposterke nederlenderen kan klatre. Han kan kjøre offensivt. Og tar han gult, må vi kalle det en perfekt åpningsuke for Giant-Shimano.

Michael Albasini, 20.-mann sammenlagt, 3.29 bak Nibali. Det har vært litt stang ut for det australske laget. Michael Matthews veltet ut av rittet allerede før det hadde startet, og Simon Gerrans ble satt ut av spill på de britiske øyer. De har ingen rene klatrere. Morgendagen kan avgjøre om deres tour blir en triumf eller fiasko.

Jan Bakelants, nummer 35, 7.03 bak Nibali. Er vel den eneste Omega Pharma-Quick Step-outsideren som ikke har fått anledning til å skinne i Cavendishs fravær. Morgenetappen passer ham perfekt.

Lyst til å diskutere Tour de France? Legg igjen en kommentar her på bloggen eller bruk #proTdF på Twitter, procycling.nos hashtag for Tour de France!

 Even, Jonas og Anders

Fire tanker og én spådom

SLO TILBAKE: Etter flere begredelige spurter var Greipel tilbake i slag. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

SLO TILBAKE: Etter flere begredelige spurter var Greipel tilbake i slag. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Velkommen til denne ganske selvforklarende bloggserien. Hver dag gjennom Tour de France vil vi servere dere fire tanker og én spådom.

Vi satser på å analysere og ta opp ting som ikke dekkes alle andre steder, og vi går ikke av veien for å mene litt annerledes enn de fleste andre. Forhåpentligvis blir bloggen en liten godbit du bare må ha med deg på kveldene.

1. Et par opptrekkere til overs
Hva skal du gjøre når ditt eget opptrekk smuldrer som løvetann i vinden, og det gjenstår 1,5 kilometer av den sjette etappen i Tour de France? Heng med, vi tar en tur inn i verden til André Greipel.

Det første tyskeren gjør riktig er at han innser at laget ikke henger sammen. Han går tidlig inn i krigsmodus. Skjønner at her er det intet gullfat. Serveringen må han selv stå for.

Med 1,3 kilometer igjen til mål tar Greipel rennafart og passerer seks-sju mann. Han tar riktignok en del vind, men når opp til sin siste hjelper, Jurgen Roelandts.

Det kostet masse krefter, men bidrar samtidig til å plassere ham i palldiskusjonen. Han sitter på hjulet til Sieberg rundt tiendeposisjon når rytterne flyr under kilometermerket.

Men han er ikke låst til hjelperen. Han vet at han egentlig er på egenhånd. Angrepet fra Michael Kwiatkowski er kjærkomment.

Noen må kaste sunn fornuft på båten og ta ansvar. I slike situasjoner pleier det å være lurt å se mot nærmeste russer.

Noen må reagere. Noen må kaste sunn fornuft på båten og ta ansvar. I slike situasjoner pleier det å være lurt å se mot nærmeste russer. Og nærmeste russer er nære Greipel.

Alexander Porsev er mannen som føler seg kallet. Han ser Kristoff langt fremme og reagerer instinktivt med å kaste seg i bukken. Den tyske mesteren er observant og hekter seg på hjul. Gratispassasjer til fronten.

Han følger så høflighetskoden og gir bakhjulet videre til dens rettmessige eieren, Kristoff. Kampen om hans hjul står mot Mark Renshaw. En spurter med posisjonskamp som sin store svakhet, mot en av verdens beste og mest rutinerte opptrekkere. Greipel innser raskt nederlaget.

Men posisjonen er ikke dårlig. Renshaw er opptrekker. Det betyr at han vet å manøvrere seg i feltet. Og med en dødssliten Porsev i front vet Greipel at muligheten kommer til å by seg. Bølge to kommer til å komme. Nå gjelder det å time det riktig.

Bølge to kommer med Europcars Kevin Reza og Giants Koen De Kort. Renshaw er smart. Dette er det han kan. Han kaster seg på hjul. Greipel følger etter. Venter på at bølge to skal slå seg ferdig. Venter på tidelet hvor farten synker igjen.

Når det skjer, smeller det. Sykkelfeltets største lår klasker pedalene rundt. Som en tegneseriefigur eksploderer det i en blanding av ren kraft og teknisk fortreffelighet.

Vi noterer årets andre opptrekksseier til Mark Renshaw. Hvem trenger egne hjelperyttere?

2. Dagen derpå
Hva er verst? De sene nattetimene etter når festen er over eller dagen derpå?

Slik føles det for mange ryttere i dag. Brosteinen skulle være den store prøvelsen i åpningsuken. Det var brosteinen som kunne ødelegge for favorittene.

Med fasit i hånd kan vi si at brosteinen knekte feltet. Men ikke slik de fleste trodde. Den krevde mer mentalt enn fysisk. Indirekte har den medvirket til en haug med velt. Allerede før brosteinen veltet rytterne i flokk.

KAOS: Asfalten og sykkelrumper er en dårlig kombinasjon. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

KAOS: Asfalten og sykkelrumper er en dårlig kombinasjon. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Posisjonskampen og nerven i feltet. Den ene etter den andre dundret i bakken.

Bedre var det ikke i dag. Det var tydelig at flere ønsket en mental transportetappe. Med konsentrasjonen stilt på 80 prosent gikk det som det måtte.

Den årlige huddonasjonen langs franske landeveier har for alvor startet.

3. Syklende reklameplakat fra Kina
Marcel Kittel var ute og luftet sin misnøye før Tour de France. Han var lite fornøyd etter at han ikke fikk komme med innspill på hvordan laget skulle se ut i Frankrike.

Grunnen var Cheng Ji. Kineseren var overraskelsen i uttaket.

Ji har ikke én eneste topp 50-plassering som proffrytter fra og med 2011. Men han ble tatt ut. Og det på bekostning av Johannes Fröhlinger som i fjor var selve maskineriet i Kittels lag.

Kineseren er alltid én av de aller første som mister kontakten med feltet når farten skrus opp. Han pleier riktignok å ha tatt litt vind allerede, men det er klart at den kinesiske breakaway-killeren ikke er den største motoren i feltet.

Likevel gjør han en fantastisk jobb for Giant-Shimano. En uvurderlig jobb.

Mannen er en levende reklameplakat.

Han er solid på sykkelen, men hans viktigste jobb er all ekstra oppmerksomhet han drar med seg som første kineser i historien som sykler Tour de France. Særlig når han sitter mye i front av feltet på den første tredjedelen av samtlige spurtetapper. Man skulle nesten tro han satt i solobrudd.

Det gir uvurderlig reklame og blest rundt laget, og ikke minst er det en katalysator hva gjelder sykkelinteressen i Kina. Vi så det da Fumiyuki Beppu og Yukiya Arashiro ble de første japanerne som fullførte rittet i 2009. De japanske journalistene fulgte touren i hopetall, kun for å skrive om deres to helter.

HISTORISK: Heia Kina! Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

HISTORISK: Heia Kina! Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Ji blir også en helt denne sommeren. For sponsorene, for kineserne og for kommentatorene som hyller ham.

Da gjør det ingenting for laget at hans skal få slite blytungt med å komme gjennom fjelletappene. Bare hans tilstedeværelse sikrer Giant-Shimano oppmerksomhet verdt millioner.

4. Tourens mest undervurderte
Tour de France er fullastet av storstjerner, men også ryttere som ikke får den oppmerksomheten de fortjener. Før nå. Her får dere tourens tre mest undervurderte ryttere.

Koen de Kort: Nederlenderen ble hentet til Giant-Shimano foran 2010-sesongen. Tanken var at han skulle bli lagets klassikerhåp, men da John Degenkolb ble hentet et par år senere ble det hjelperytterrollen på De Kort.

Det var på mange måter hans kall i sykkelverden. I Giant-toget får Tom Veelers sin del av oppmerksomheten, fordi han er sisteopptrekker, og John Degenkolb legger alle merke til på grunn av hans navn i sporten.

Men midt mellom dem ligger De Kort. Han limer det hele sammen. Den usynlige hånden som med presisjon trer den røde tråden gjennom hele storlagets opptrekk.

Hans svakhet er posisjonskrigen når spurtene blir som hetest, men med et nesten telepatisk samarbeid med Degenkolb, og en blanding av fartsgener og rå kjørestyrke, er han i ferd med å utmerke seg som verdens beste i sin opptrekksrolle.

VERDSATT HJELPER: Koen De Kort (t.h) fortjener titt og ofte bamseklemmer fra Marcel Kittel. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

VERDSATT HJELPER: Koen De Kort (t.h) fortjener titt og ofte bamseklemmer fra Marcel Kittel. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Jesús Herrada: Er han utelukket med fordi han ble spansk mester i fjor? Det var det store spørsmålet rundt redaksjonsbordet. Vi konkluderte samstemt et bastant nei. Mannen er rett og slett ekstremt undervurdert.

For selv om han kjørte hele fjoråret i Movistars sørgelige spanske mestertrøye, stakk han sjelden av med overskriftene. Det til tross for at han i en alder av 23 år er et av feltets største klatretalenter.

I en alder av 23 år er han et av feltets største klatretalenter.

Herrada er hjelperytter. En fantastisk hjelperytter. Han gjør alltid jobben du setter ham til, og han er så lojal som det er mulig å finne blant denne merkelige menneskerasen kalt sykkelryttere.

Hver generasjon skal ha minst én eksepsjonell fjellgeit som ofrer egne seiersdrømmer for lagets beste. En undervurdert helt, den mest dedikerte fansen kan trykke til sitt bryst. Alle generasjoner fortjener en Jesús Herrada.

Andriy Grivko: Dette er ingen ung mann. Ingen tenåring som har sneket seg ubemerket inn i sporten. Dette er en rutinert mann. En rytter som har levert varene i snart ti år.

Likevel er det «ingen» som snakker om Grivko. Ukraineren er en mann for drittjobbene. Det er mannen som henter flasker når det er fem grader og søle, så vel som den du snur deg til når det er 40 varmegrader og livsnødvendig med væske. Hver gang du trenger ham, er Grivko akkurat der han skal være.

Det finnes få ritt Andriy Grivko har en reell mulighet til å vinne, men det finnes minst like få ritt hvor mannen er ubrukelig. En ekte potet. En sportsdirektørs og kapteins drøm.

Spådommen: Utbryternes første mulighet
Der dagen i dag var forutsigbar, kan morgendagen by på en duell mellom utbryterne og hovedfeltet.

Vi forventer at kampen om å komme i brudd blir større enn den har vært så langt i år på etappene uten brostein. For selv om «premien» er 234 kilometer i brudd, er det mye som ligger til rette for at årets første bruddseier kan komme.

For hvem skal ta ansvar? Etappen avsluttes med to korte og bratte bakker, den siste fem kilometer fra mål. Giant-Shimano hadde nok sett seg ut Degenkolb på etappen, men han er skadet. Kittel i dagens form er kanskje ikke verdt å jobbe for? I hvert fall ikke når man allerede har tre etappeseirer.

Cannondale er det åpenbare valget. Etappen er (som de fleste andre) laget for Peter Sagan. Men er de interessert i å styre og ordne i 20 mil?

ER DERE INTERESSERTE? I morgen er det på tide at Katjusja legger alle eggene i Alexander Kristoffs sykkelkurv. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

ER DERE INTERESSERTE? I morgen er det på tide at Katjusja legger alle eggene i Alexander Kristoffs sykkelkurv. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Astana ønsker å gi fra seg den gule trøyen til en ufarlig sammenlagtrytter. Det gjør at de sannsynligvis kommer til å kontrollere bruddet på en avstand de er fornøyde med, men gjøre lite for å kjøre det inn om de får en bruddkonstellasjon de kan leve med.

Lotto kan være interesserte etter Greipels triumf, men de har også et sammenlagthåp de snart skal i ilden for.

Tungen på vektskålen kan bli Katjusja. Vi har tidligere spådd norsk seier på etappen, men tror russerne like godt som oss? Gjør de det og henter bruddet, er det en dag det oser Kristoff av.

Tar ikke Katjusja ansvar, kan alt skje. Frem til nå har ett lag vært nok for å samle det til spurt. I morgen trenger spurtlagene å starte samarbeidet. Hvem strekker ut hånden først?

Lyst til å diskutere Tour de France? Legg igjen en kommentar her på bloggen eller bruk #proTdF på Twitter, procycling.nos hashtag for Tour de France!

Fire tanker og én spådom

EN KRIGERS MEDALJE: Overlever du sykkelsportens slagmark fortjener du å ikle deg en ny, ren gul trøye etter målgang. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

EN KRIGERS MEDALJE: Overlever du sykkelsportens slagmark fortjener du å ikle deg en ny, ren gul trøye etter målgang. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Velkommen til denne ganske selvforklarende bloggserien. Hver dag gjennom Tour de France vil vi servere dere fire tanker og én spådom.

Vi satser på å analysere og ta opp ting som ikke dekkes alle andre steder, og vi går ikke av veien for å mene litt annerledes enn de fleste andre. Forhåpentligvis blir bloggen en liten godbit du bare må ha med deg på kveldene.

1. Krigeren Nibali
Han er en ganske unik sammenlagtrytter, denne Vincenzo Nibali. Det har han alltid vært.

Typen som ser muligheter der hans konkurrenter ser utfordringer. Det være seg utforkjøringer så vel som brostein.

Få ting bringer frem følelsen av hjelpeløshet som å slite i fjellene. Der er det snakk om kapasitet. Enten er du god nok til å følge resten, eller så må du ta ditt eget tempo. Det er idrett med et minimum av utfordringer. Ikke snakk om teknikk, ikke snakk om taktikk.

Derfor må Nibali hylles. Måten han kjører på i dag, hvordan han jakter ned hver eneste luke, bruker masse av krefter mens resten av favorittene sitter pakket inn i ulike grupper.

I dag syklet Vincenzo Nibali som om det sto om Tour de France-seieren. Og kanskje var det nettopp det han kjempet til seg. Det vil tiden vise.

Men samme hva utfallet blir til slutt, Vincenzo Nibali og hans lagkamerater, anført av danske Jakob Fuglsang, sto i dag for en prestasjon det vil snakkes om lenge. En sammenlagtrytter forkledd som brosteinskriger.

2. Seier og katastrofe
Vi snakket litt om Belkin i gårsdagens spådom. Det er et lag i kjempekrise. Et lag i total oppløsning.

Men la oss først hylle Lars Boom. Det han viste i dag var utrolig. Det var så sterkt. Det var en innsats verdt en millionkontrakt. For hans del mission accomplished.

Samtidig er det litt trist å se dette tradisjonsrike laget i slik oppløsning. For her sitter laget med en av sammenlagtfavorittene i Bauke Mollema. Joda, han har tidligere hatt et stykke opp til seieren i en Grand Tour, men slik som årets ritt utvikler seg, kan alt skje. Da må han jo få støtte.

Belkin hadde to av de sterkeste rytterne i dag. Sep Vanmarcke og Lars Boom. Vi synes det er greit å slippe én av dem løs, men én må også holdes igjen i halsbånd. Én må sitte barnevakt for Bauke Mollema.

ETAPPESEIER PÅ BEKOSTNING AV SAMMENLAGTDRØM? Lars Boom ga Belkin noe å juble for, samtidig tapte de kampen blant sammenlagtfavorittene. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

ETAPPESEIER PÅ BEKOSTNING AV SAMMENLAGTDRØM? Lars Boom ga Belkin noe å juble for, samtidig tapte de kampen blant sammenlagtfavorittene. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Når det ikke skjer, blir Mollema sittende alene med de fleste andre favorittene. Fortsatt ingen katastrofe. Men når Sep Vanmarcke punkterer med et par mil igjen til mål, ser det endelig ut til at Mollema skal få hjelp.

Det gjør han ikke. Utrolig nok triller Vanmarcke i mål to minutter bak lagkamerat Boom, men 42 sekunder foran Mollema. En ensom Mollema. Med belgierens hjelp kunne han kommet i mål 10, 20, kanskje 30 sekunder tidligere.

Belkin trekker seg som sponsor, og skal man tolke dagens etappe kommer laget til å gå i oppløsning. De er nå ni individualister, intet lag. Arrangøren burde stryke dem fra lagkonkurransen.

3. Den uvurderlige hjelperen
Dagens andre hyllesttanke går til Geraint Thomas. For et udyr av en rytter. For en uselvisk stjerne. Skal du ut i krigen og kun får ta med deg en ting, så glem våpen, glem skjold. Det eneste du trenger er Geraint Thomas.

Med to mil igjen til mål satt Richie Porte i gruppen til Alberto Contador og de fleste andre favorittene. Da bestemte mannen fra Wales seg for at nå fikk nok være nok.

Med et magadrag dro han Porte frem til gruppen med Andrew Talansky. Og senere fosset de videre. Da hadde han allerede ventet inn flere grupper på jakt etter sin kaptein. Takket være Thomas tjente Porte 17 sekunder på Valverde, 33 sekunder på Mollema, og 43 sekunder på Contador.

Når vi vet hvor små marginer som kan skille på slutten av en Grand Tour, sier det seg selv at en hjelperytter som kan hjelpe med så mange sekunder, ikke bare indirekte, men også direkte, er gull verdt.

Og det mest imponerende av alt, Thomas kommer til å være der i fjellene også. Garantert. For en rytter!

4. Et nytt ritt har startet
At brosteinsetappen skulle spille en rolle for utfallet av årets Tour de France, var ingen overraskelse. Men at det skulle snu ting så på hodet var litt mer enn vi kunne spådd. Nå har et nytt ritt startet.

Fremst i startgropa står Vincenzo Nibali. Italieneren var den mest nedsnakkede sammenalagtkanonen før rittet. Han har hatt en forferdelig sesong. I løpet av en knapp uke har alt snudd. Han har snudd pessimisme til optimisme.

GAME CHANGER: Etter brosteinen har vi nye forutsetninger. Nå kan hva som helst skje. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

GAME CHANGER: Etter brosteinen har vi nye forutsetninger. Nå kan hva som helst skje. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Foruten Chris Froome, som dessverre veltet ut av touren, var Alberto Contador den store taperen.

Foruten Chris Froome, som dessverre veltet ut av touren, var Alberto Contador den store taperen. Han tapte riktignok ikke stort til favorittene utenom Nibali, men han viste svakhetstegn. Han viste sårbarhet.

Nå får han riktignok noen etapper på å hente seg inn. Tid til å legge en plan. Forutsetningene er forandret. Mannen han har tenkt på hver dag i ett år er ikke lenger en konkurrent. Nå er det en italiensk kriger som må hentes.

To minutter og 37 sekunder må han hente. På veien må han passere Richie Porte, Andrew Talansky, Alejandro Valverde, Romain Bardet, Jurgen van den Broeck, Tejay Van Garderen, Rui Costa, Thibaut Pinot og Bauke Mollema.

Den offensive spanjolen kan ikke lenger være kald, han må angripe. Han må våge. Han må risikere. Dette blir et kappløp med tiden. For et show vi har foran oss.

Spådom: Porte redder Sky
For Team Sky har den første knappe uken i Tour de France vært en katastrofe. Chris Froome måtte takke av lenge før han fikk vist hva han var god for. Nå står de der, uten Froome, men ikke uten en kaptein.

Inn i rollen kommer Richie Porte. Den lojale hjelperen som gikk til rittet innstilt på én jobb, beskytte Chris Froome. Australieren har ikke vært i nærheten av en sykkelpall siden slutten av februar.

PÅ TIDE Å OVERTA, GUTT: Med Chris Froome ute av rittet må Richie Porte stå frem. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

PÅ TIDE Å OVERTA, GUTT: Med Chris Froome ute av rittet må Richie Porte stå frem. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Nå kommer Porte til å redde Sky ved å ta en pallplass sammenlagt. Vi spår at han vil fylle minst én av Froomes sko, selv om det åpenbart er klasseforskjell på dem.

Når vi spår pallplass på Porte, kommer det litt av vår dragning mot outsiderne, dels fordi han tidvis var briljant i fjorårets utgave, og dels fordi Sky fortsatt har med seg én av verdens beste klatrere i Mikel Nieve.

Dessuten er presset av Sky. Nå er det Alberto Contador alle venter noe fra.

Vincenzo Nibali er han som har noe å forsvare, ingen tenker lenger på Sky. Så får vi se om ikke det forandrer seg ganske raskt.

Lyst til å diskutere Tour de France? Legg igjen en kommentar her på bloggen eller bruk #proTdF på Twitter, procycling.nos hashtag for Tour de France!

 Anders, Even og Jonas

Fire tanker og én spådom

RUSSISK TORNADO: I dag fikk vi se hva Alexander Porsev er god for. Vi likte det vi så. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

RUSSISK TORNADO: I dag fikk vi se hva Alexander Porsev er god for. Vi likte det vi så. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Velkommen til denne ganske selvforklarende bloggserien. Hver dag gjennom Tour de France vil vi servere dere fire tanker og én spådom.

Vi satser på å analysere og ta opp ting som ikke dekkes alle andre steder, og vi går ikke av veien for å mene litt annerledes enn de fleste andre. Forhåpentligvis blir bloggen en liten godbit du bare må ha med deg på kveldene.

1. En rå, russisk torpedo
Vi har kritisert Katjusja. Ikke fordi spurttoget deres er så svakt, men fordi det er så lite. Kristoff trenger mer hjelp. I dag var dog Katjusja fryktelig nære.

Kristoff hadde med seg Luca Paolini og Alexander Porsev. Lenge så det ut til være kaos.

Men Paolini klarte å holde Kristoff i god posisjon på egenhånd før de siste tre kilometerne. Og da Porsev tok et magadrag med 2,6 kilometer igjen slik at han fikk plassert seg foran Kristoff, så det plutselig genialt ut.

Men da Porsev klemte til fra dypet 1100 meter fra målstreken, måtte det jo være altfor tidlig!?

Etter et lite hvileskjær på hjulet til Michal Kwiatkowski var det «do or die» for den nasjonale mesteren.

Som en russisk torpedo la han seg i bukken og holdt enorm fart. De andre gladiatorene skjønte at dette var mannen å følge. De var umiddelbart på lang strek bak Porsev og Kristoff.

350 meter før målstreken hadde torpedoen gjort jobben. Porsev slapp sprengstoffet løs. Renshaw våget ikke å følge Kristoffs langspurt, og nordmannen fikk luke.

Det så lenge ut som det skulle holde helt inn, men verdens beste spurter kom som ei kule siste 50 meter og knep seieren.

Så nær var Kristoff.

Vi hyller innsatsen til Paolini og Porsev.

Der Omega Pharma-Quick Step virket mest opptatte av å hindre Giant-Shimanos tog, og Giant-Shimanos tog lå i ruiner, gikk Kristoffs hjelpere til med alt de hadde.

Det var råskap. Og det var fryktelig nær at det lyktes.

Etter dagens etappe hersker det ingen tvil i verden om at Porsev har styrken og ferdighetene til å levere Kristoff i posisjon som gjør seier mulig.

Det lover bra for fortsettelsen. Etter dagens etappe hersker det ingen tvil i verden om at Porsev har styrken og ferdighetene til å levere Kristoff i posisjon som gjør seier mulig.

Samtidig er Paolini en mester i å holde de to kanonene ute av trøbbel frem til de siste par kilometerne. Med én mann til mellom Paolini og Porsev hadde vi hatt prikken over i-en.

I dagens siste tanke presenterer vi den perfekte kandidat til å «toppa heile driden» for Katjusja og deres Stavanger-spurter.

2. Endelig spurtkaos
Vi hadde gledet oss til massespurtene i årets Tour de France. Ikke bare på grunn av stjernene Marcel Kittel, Mark Cavendish og André Greipel, men vel så mye på grunn av lagene de hadde med seg. Tre av de fremste spurttogene i moderne tid.

Lotto Belisol har vært en skygge av seg selv og Omega Pharma-Quick Step mistet Cavendish første dag. Derfor har det vært et aldri så lite antiklimaks. Giant-Shimano har vært for overlegne.

I dag ble det derimot komplett kaos. Endelig. Det takker vi Omega Pharma-Quick Step og særlig tempokongen Tony Martin for.

KAPTEIN PÅ TOG QUICK STEP: Med en Tony Martin i kjempeform skapte Omega Pharma Quick Step kjempetrøbbel for Giant-Shimano. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

KAPTEIN PÅ TOG QUICK STEP: Med en Tony Martin i kjempeform skapte Omega Pharma Quick Step kjempetrøbbel for Giant-Shimano. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Marcel Kittels Giant-lag gikk tydelig inn for samme plan som ga to seirer på to forsøk i England. De lå lenge skjult i feltet og bare ventet på rette tidspunkt å slå til.

Kanskje var det gårsdagens etappe, som til tross for en suveren seier, var preget av at de gikk litt tidlig, som lå i bakhodet. For i dag ventet de lenge. De ventet helt til det var igjen 2,5 kilometer. Først da tråkket Kittels lag gasspedalen i bånn.

Problemet var bare at akkurat i samme sekund gjorde Tony Martin det samme. Tyskeren høynet farten på OPQS-toget akkurat nok til å holde Giant-toget bak seg. Og med 2,3 kilometer igjen, idet det begynner å svinge slakt høyre, er Martin så smart at han manøvrerer seg fra venstre til høyre i veibanen.

Ikke brått. Sakte. Akkurat slik at resten av OPQS-toget holder følge og faller på plass rytter for rytter foran Giant-toget. Første strek i regningen for Marcel Kittel.

Men etter svingen kommer det et rettstrekke med bred vei og det åpner seg igjen opp. Giant bruker krefter og kommer nesten opp på siden av Martin og OPQS-toget. Men de kommer ikke forbi. De blir liggende den ene meteren bak hele veien.

Da de igjen skal utfordre OPQS, manøvrerer Martin seg på nytt foran dem. Med stødig hånd fører han sitt lag fra venstre til høyre, rett foran Giant-toget. Denne gangen må ikke bare Kittels lag bremse, de sprekker også opp.

Med kilometeren igjen sitter plutselig tre Giant-Shimano-ryttere og ser etter sin kaptein.

John Degenkolb og Koen de Kort holder sammen, men de mister Tom Veelers og Marcel Kittel. Kittel mister også Veelers med 1,4 kilometer igjen da han ikke våger å ta venstresvingen i samme tempo som sin opptrekker fordi Greg Van Avermaet kommer på innsiden.

Med kilometeren igjen sitter plutselig tre Giant-Shimano-ryttere og ser etter sin kaptein. Toget har slått fullstendig sprekker og Kittel må prøve lykken alene mot røkla. Da er det godt å være verdens beste spurter.

Men dagens spurt kan ha vært et vendepunkt. Etappen hvor røkla så at massespurtene ikke er et enmannsshow. Dagen Giant-Shimano viste tegn til sårbarhet.

3. En gang opptrekker, alltid opptrekker
700 meter fra målstreken på dagens etappe plasserte Omega Pharma-Quick Steps hjelpere Mark Renshaw på det perfekte hjulet, nemlig Alexander Kristoffs.

Der satt han trygt og godt frem til nordmannen gikk forbi opptrekker Porsev. Da ga plutselig australieren luke til sin norske konkurrent.

Renshaw så seg mer bakover enn fremover, tydelig liten lysten på å på å følge det som hadde vært et perfekt opptrekk fra Alexander Kristoff. Var superopptrekkeren furten for at det ikke var han som leverte en annen i en slik posisjon?

I SKYGGEN: Mark Renshaw måtte se langt etter seieren til tross for å ha hatt vinnerposisjonen på oppløpet. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

I SKYGGEN: Mark Renshaw måtte se langt etter seieren til tross for å ha hatt vinnerposisjonen på oppløpet. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Den offisielle «unnskyldningen» var at han ønsket å gi Kristoff noen meter, for så å dra nytte av dragsuget og skyte ut av nordmannens bakhjul. Da var det bare synd at han ikke hadde mulighet til å svare på Kristoffs, Kittels og alle andres fart mot slutten.

På direktesendt TV så det mest ut som at han prøvde å gi Kristoff etappeseieren. Kanskje tenkte Cavs betrodde hjelper at det var bedre med norsk seier enn nok en seier til den forfengelige tyskeren med det deilige håret?

Idiotisk var det uansett. For Renshaw skuslet bort en gyllen mulighet for en topplassering. Nok en gang viste 31-åringen at han ikke klarer å ha ansvaret for seg selv i en spurt.

En opptrekker av hans kaliber burde sett at Kristoff kom til å gi et perfekt opptrekk. Istedenfor en topplassering ga han laget enda en grunn til å savne Cavendish.

Med det sagt noterer vi en pluss i margen for at Renshaw endelig klarte å trekke opp en mann til seier. Konkurrent eller ikke, optrekksseier er opptrekksseier.

4. Kjøp denne mannen, Katjusja
Det russiske laget har ikke vært noen katastrofe i spurtene. Heller tvert om, Luca Paolini og Alexander Porsev har gjort en god jobb. Men vi hører det hele tiden. Katjusja-toget mangler én mann.

De mangler det lille som gjør Kristoff til en spurtfavoritt og ikke bare en outsider.

Så vi tar oss friheten til å leke speider for Katjusja. For hør her kjære russere, vi har funnet den perfekte hjelperen til Kristoff. Og best av alt, mannen er vant til å hjelpe nordmenn til topps.

Vi tenker på italieneren Daniel Oss. Krølltoppen. Rockeren.

YEAH, BABY: Kom igjen da, Katjusja. Kan dere ikke vær så snill signere Daniel Oss? Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

YEAH, BABY: Kom igjen da, Katjusja. Kan dere ikke vær så snill signere Daniel Oss? Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Mannen som har fått en gudegave når det kommer til å posisjonere seg, men som ikke fikk like rikelig da spurtgenene skulle deles ut. Han er i våre øyne en potensiell gullmann i opptrekket.

Første gang Oss viste frem sitt posisjoneringstalent var under Tour de France i 2010 da han tok en sjetteplass på den første etappen.

Siden da har det blitt ni topp 10-plasseringer på spurtetapper i touren. Den foreløpig siste kom tirsdag. Det er ikke verst for en mann som aldri har blitt omtalt som en spurter og som sjeldent går inn for å hevde seg i spurtene.

I dag så vi hva Porsev er god for som ren opptrekker, i Oss har vi en pilot som kunne overtatt der Paolini slipper og guidet de to Katjusja-avslutterne frem i posisjon. En som også kunne overtatt leadout-rollen om Porsev ikke leverer.

Prikken over i-en er at Oss er en god klassikerrytter. En mann som ikke frykter brosteinen. Med andre ord helt perfekt for Alex. Så hent denne mannen fra BMC. Så kan han gjenta jobben han gjorde for Thor Husovd i Østerrike rundt i fjor, og lede en nordmann frem til triumfer.

Spådommen: Anarki på brosteinen
Det er ingen ekte sykkelfans som ikke gleder seg til morgendagens broteinsetappe. Den mest spektakulære siden av sporten skal igjen vises frem under Tour de France.

Allerede etter søndagens etappe spådde vi Alexander Kristoff som etappevinner. Det står vi selvsagt på. I dagens spådom tar vi for oss sammenlagtkapteinene. De som gruer seg aller mest til denne etappen.

For Chris Froome, Vicenzo Nibali, Alberto Contador og Alejandro Valverde er det ingen tvil. De får all den hjelpen laget kan gi. For dem avgjøres det hele av hvordan de selv leverer, hvor sterkt laget er og tilfeldigheter.

Det er derimot knyttet spørsmål til en del av outsiderne i sammendraget. Hva skjer med dem? Får de all hjelp tilgjengelig i lagene? Vi spår nei.

AU: La oss håpe vi slipper å se slike bilder i morgen. Men de viser hva som kan skje på brosteinen. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

AU: La oss håpe vi slipper å se slike bilder i morgen. Men de viser hva som kan skje på brosteinen. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Bauke Mollema er én mann som nok må klare seg mer alene enn han hadde likt. Han har et par brosteinskrigere på laget i Lars Boom og Sep Vanmarcke.

Han får nok også plass på bakhjulet deres, men når hardkjøret starter, tror vi ikke at de viser nåde. Enten henger du med, Bauke, eller så faller du av. Disse to jakter kontrakt og seier, de venter ikke på deg.

Tejay Van Garderen kan nok vente mer hjelp fra BMC. De har flere sterke folk, blant annet rutinerte Marcus Burghardt. Men Greg Van Avermaet jakter gult. Han er bare to sekunder unna Vincenzo Nibali. Ser han muligheten, griper han den. Da er det god kveld Van Garderen, ser deg til middag.

Hva som skjer i Garmin er litt mer usikkert. Der virker de veldig opptatte av Andrew Talansky, og ryttere som Sebastian Langeveld og Ramunas Navardauskas er litt mindre spektakulære enn Vanmarcke og Van Garderen. Sannsynligheten for at Garmin står ved sin kaptein i tykt og tynt virker stor.

Det blir utrolig spennende å se hva som skjer. Vår spådom er at minst ett sammenlagthåp vil stå igjen på brosteinen og se en lagkamerat eller to forsvinne i horisonten.

Forsvinne med kapteinens drøm om gult.

Lyst til å diskutere Tour de France? Legg igjen en kommentar her på bloggen eller bruk #proTdF på Twitter, procycling.nos hashtag for Tour de France!

 Anders, Even og Jonas

Fire tanker og én spådom

VÅTT KRUTT: André Greipel var på ingen måte seg selv i dag. Vi har analysert hva som gjorde at spurtkongen feilet. Foto: Tim De Waele: (©TDWSport.com)

VÅTT KRUTT: André Greipel var på ingen måte seg selv i dag. Vi har analysert hva som gjorde at spurtkongen feilet. Foto: Tim De Waele: (©TDWSport.com)

Velkommen til denne ganske selvforklarende bloggserien. Hver dag gjennom Tour de France vil vi servere dere fire tanker og én spådom.

Vi satser på å analysere og ta opp ting som ikke dekkes alle andre steder, og vi går ikke av veien for å mene litt annerledes enn de fleste andre. Forhåpentligvis blir bloggen en liten godbit du bare må ha med deg på kveldene.

1. Hva feiler, Gorillaen?
Etter tre etapper kan vi konkludere at André Greipel er tourens store skuffelse så langt. Den tyske mesteren har vært en skygge av seg selv.

18, 171 og 23. plass er en katastrofe. Hva har skjedd?

På åpningsetappen skal laget ta mye av skylden. De tok voldsomt med ansvar tidlig og kjørte slutt på seg selv foran de meget begivenhetsrike to kilometerne.

Med laget borte rotet Greipel seg inn i køen som måtte bremse for velten.

Den andre dagen var Greipel svak. Svakere enn han pleier. Det er sjeldent han er den dårligste spurteren i bakkene, men på denne etappen var han klart svakest.

I dag hadde Lotto alle tiders mulighet.

Giant-Shimano gjør egentlig ikke verdens beste opptrekk. Det er bra, men ikke perfekt. De timer det hele litt dårlig og overlever på en blanding av fantastisk sterke ryttere og det faktum at ingen andre klarer å organisere et motangrep.

Det kunne Lotto gjort. Da Giant gikk i front med to kilometer igjen med sine fire ryttere ligger Lotto rett bak. De har fem mann inkludert Greipel. Men Greipel er sløv. Inn i høyresvingen er han ikke tett nok på hjulet til opptrekkeren. Han mister fart inn i svingen og taper fire-fem posisjoner.

Dette fører til en total oppløsning i Lotto-toget.

De fremste rytterne kjører på som om Greipel er der han bør være, mens et par andre setter seg opp og må begynne å vri på hodet for å finne kapteinen.

Det er det første klare tegnet på at du som kaptein har dummet deg ut.

Men plutselig dukker Greipel opp igjen. 500 meter har gått og han har beveget seg fra den ene siden av feltet til den andre ved hjelp av en lagkamerat. Resten blir nødt til å gjøre samme manøver og havner bak Greipel. De må bruke krefter for å spurte forbi sin egen kaptein.

Med dårlig inngangsposisjon i svingen og dårlig vinkel misser Greipel enda flere posisjoner, og han gir opp.

Det gjør at Lotto-hjelperne er rimelig slitne når de passerer kilometersmerket. Men et større problem er det at det nå kommer en krapp høyresving. Da er det katastrofe å ha sitt firemanns store lag på høyre side av veien. Med dårlig inngangsposisjon i svingen og dårlig vinkel misser Greipel enda flere posisjoner, og han gir opp.

I dag kunne det vært lett å skylde på Lotto-laget, men her er det kapteinen som ikke gir hjelperne forutsetningene til å lykkes. Et øyeblikks sløvhet to kilometer fra mål forplanter seg og fører til et katastrofalt resultat.

Denne sløvheten er heller ikke vanlig å se hos Greipel. Vi tror det skyldes at formen ikke er på topp kombinert med det faktum at han ikke har spurtet fryktelig mye siden han skadet seg stygt i Gent-Wevelgem.

Det er utvilsomt en temmet Gorilla vi ser i årets tour. Det dyriske instinktet virker å være borte.

2. En spurter med guts
Marcel Kittel er tourens spurtstjerne, men spurtkometen er Bryan Coquard.

Den lille franskmannen med den aerodynamiske stilen og overkroppen som beveger seg sidelengs slik kun Thomas Voeckler kan matche.

EN MANN MED TRØKK: Bryan Coquard har overbevist oss i sin første tour. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

EN MANN MED TRØKK: Bryan Coquard har overbevist oss i sin første tour. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Den franske unggutten mangler fortsatt litt av trykket Kittel har. Men det er noe herlig offensivt over talentet. Han er på hjemmebane og kliner til. Han sparer seg ikke til sluttspurten, men slår til på de innlagte spurtene og har nå tatt tre av tre.

Det i seg selv fortjener en hyllest.

For slik det er nå er det kun én annen mann som går inn for å vinne grønn trøye, og det er Peter Sagan. Grønt skal være en spurters drøm, og de skal jakte den helt til det er teoretisk umulig å vinne. En slik deilig gammeldags holdning er det kun Coquard som har av de rene spurterne.

I dagens spurt utnytter han ikke helt posisjonen han skaffer seg. Han lar seg litt lett presse bakover, men det er herlig å se måten han søker etter luker på oppløpet. Du kan se hvordan han titter rundt seg og slår til hver gang det ser ut til å åpne seg.

Han har rett og slett et instinkt som er veldig god utviklet.

3. Spurtparadokset
På starten av årets Tour de France hadde vi tre av tidenes beste spurtere i feltet.

Marcel Kittel, Mark Cavendish og André Greipel er det få i historien som er bedre enn.

Likevel har/hadde i realiteten ingen av dem sjansen til å vinne den grønne poengtrøyen, populært kalt spurttrøyen.

Der er Peter Sagan kongen. Slovaken er for all del en god avslutter, men absolutt ikke en med historisk sus hva gjelder hans spurtegenskaper.

Verdens beste spurter Marcel Kittel gadd ikke engang å delta i den innlagte spurten på den første etappen. Han brydde seg ikke om poengene.

Det blir for dumt.

INGEN KAMP OM GRØNT: To store spurtere tar hverandre i hendene, men få levnet dem noen sjanse om grønn trøye. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

INGEN KAMP OM GRØNT: To store spurtere tar hverandre i hendene, men få levnet dem noen sjanse om grønn trøye. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

For den grønne trøyen skal i utgangspunktet være en konkurranse for spurterne. Men der hvor det før var Tom Boonen, Robbie McEwen og Thor Hushovd som kjempet om det grønne klesplagget, er det nå Peter Sagan som år etter år «spaserer» til maillot vert.

Jada, han skal bli belønnet for å være en allsidig spurter. Men de nye reglene ASO innførte for noen år siden har ødelagt spenningen i kampen om den grønne trøyen.

Det er for mange poeng på de innlagte spurtene, spesielt på de tøffere etappene.

Det gjør at kun uhell kan hindre den slovakiske supermannen. Ellers vinner Sagan med nesten tresifret antall poeng.

Etter tre dager leder Sagan med 27 poeng på Marcel Kittel. Og verdens beste spurter bryr seg ikke. Han sparer seg til de avgjørende spurtene og gir blaffen i de innlagte.

Det er så godt som null spenning i kampen om den grønne trøyen, og det selv om tre av historiens beste spurtere var på startstreken til årets første Tour de France-etappe.

4. Gi tyskerne en sykkelfest
Denne tanken kunne og kanskje burde, vært en hyllest til England og hvordan de tok vare på denne Grand Depart. Men bildene fra rittet sier sitt, britene har vært sin egen beste markedsføring.

Så vi ønsker heller å sette fokus på hva ASO bør lære av dette. Starten av Tour de France er et fantastisk virkemiddel. Det skaper en oppmerksomhet få idrettsarrangementer kan måle seg mot.

Så hvorfor ikke legge Grand Depart til Tyskland et av de neste årene? Den økonomiske giganten har hatt et kjølig forhold til sykkelsporten i lengre tid, med TV-selskaper som boikotter rittet. Det trengs noe spesielt for å få dem med igjen. Nå har de fundamentet i store profiler som Marcel Kittel, John Degenkolb og Tony Martin. De har talentene på vei.

Det mangler bare en katalysator. Noe som får sykkelinteressen til å boble igjen. To eller tre etapper i Tour de France er den beste katalysatoren man kan få.

Så, kom igjen ASO, gi tyskerne gleden av touren. Effekten kan på lang sikt bli betydelig for sporten. England har vist potensialet som ligger der, bruk det fornuftig.

FRONTFIGUREN: Med Marcel Kittel som spurtkonge kan ikke lenger Tyskland ignorere Tour de France. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

FRONTFIGUREN: Med Marcel Kittel som spurtkonge kan ikke lenger Tyskland ignorere Tour de France. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Spådommen: Sidevind skaper kaos
Vi kunne spådd Marcel Kittel-seier, men det er så safe at kun spåkoner ser effekten av å komme med et slikt tips. Vi spår derfor heller at det blir et fyrverkeri av en etappe med sidevindskjøring.

Det er riktignok ikke meldt den mest voldsomme vinden, men fra fjerdekategorien og inn til mål skal vinden treffe side/side med. Stort verre ting finnes ikke i sykkelsporten. Da er det bare en ting til vi trenger og det er kjørevillige lag.

Frykt er en faktor å trekke inn i likningen. Søndag skrev vi hvordan den andre etappen vekket konkurranseinstinktet til sammenlagthåpene for fullt. De er med i rittet og så fort de merker litt vind på snuten, kommer alarmklokkene til å gå. Alle kommer til å fighte for å sitte i front, alle skal være med om det sprekker opp.

Det vil føre til et nervøst felt, faren for velt går opp og straks man treffer et par gode sidevindssletter så kan det sprekke opp i fillebiter. Alberto Contador har gode hjelpere i spesielt Matteo Tosatto og Daniele Bennati, mens Chris Froome vil lene seg på Geraint Thomas og Bernhard Eisel.

Lyst til å diskutere Tour de France? Legg igjen en kommentar her på bloggen eller bruk #proTdF på Twitter, procycling.nos hashtag for Tour de France!

 Anders, Even og Jonas