Anders og Jonas

Fire tanker og én spådom

STORT TALENT: I skyggen av Tony Martin presenterte Tom Dumoulin seg for det store sykkelpublikumet. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

STORT TALENT: I skyggen av Tony Martin presenterte Tom Dumoulin seg for det store sykkelpublikumet. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Velkommen til denne ganske selvforklarende bloggserien. Hver dag gjennom Tour de France vil vi servere dere fire tanker og én spådom.

Vi satser på å analysere og ta opp ting som ikke dekkes alle andre steder, og vi går ikke av veien for å mene litt annerledes enn de fleste andre. Forhåpentligvis blir bloggen en liten godbit du bare må ha med deg på kveldene.

1. Den neste tempokongen?
Som forventet var Tony Martin fullstendig overlegen på dagens tempo. Han smadret konkurrentene med en strålende innsats.

Men det er spennende å se på Tom Dumoulin, mannen som tok andreplassen i dag. Han er kun 23 år, og så vidt vi kan forstå den klart yngste rytteren på 2000-tallet til å ta en pallplass på Tour de Frances siste tempoetappe.

Tyske Martin har fortsatt et godt tak om kongetittelen innen tempodisiplinen, men historien har vist oss at en slik krone er det vanskelig å beholde gjennom hele karrieren.

Så da dere så den nederlandske mestertrøyen kjempe seg gjennom dagens tempoetappe, er det stor sannsynlighet for at dere så fremtidenes tempokonge.

Foreløpig er han dog bare prins. I tillegg til dagens andreplass og seieren i det nederlandske mesterskapet, har han følgende plasseringer på prologer og tempoer i år: 2, 5, 1, 6, 2, 2 og 2.

Så selv om Tony Martin og sammenlagtfavorittene stakk av med oppmerksomheten i dag, så biter vi oss merke i Dumoulin.

Man vet aldri hvor fort fremtid blir nåtid.

2. Rekord i dårlig tempo?
Den siste tempoen i Tour de France er et merkelig skue. Du har tempospesialistene og sammenlagtrytterne som kjører det de makter.

Det samme gjør noen typiske hjelperyttere, mens andre tar det helt med ro. Spurterne sparer alt til siste etappe.

Derfor blir det store avstander. Så store at du faktisk skal være god for å komme langt ned på resultatlisten om du har noe viktig å kjøre for.

UTROLIG DÅRLIG: Vi har aldri sett på makan til dårlig tempokjøring. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

UTROLIG DÅRLIG: Vi har aldri sett på makan til dårlig tempokjøring. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Noe viktig hadde Bauke Mollema å kjøre for. Han var nummer sju i sammendraget før tempoen.

Likevel klarer han å levere det som må være veldig nære Tour de France-rekord i dårlig tempo. Mannen ble nummer 140 på etappen. Nummer 140 av 164.

Nederlenderen tapte ni minutter og 26 sekunder.

Han skulle ikke vært fryktelig mye dårligere før han hadde blitt historisk ved å være en topp ti-rytter som røk på tidslimiten i Tour de France.

Så ille gikk det heldigvis ikke, men straffen var at han datt fra sjuende- til tiendeplass.

Så mye kan Tour de France tære på selv de beste syklistene i feltet.

3. Her tapte de pallplassen
Årets Tour de France utviklet seg raskt til en kamp om andreplassen.

Litt kjedelig kanskje, men det var om ikke annet veldig mange som var med i denne kampen. La oss ta et tilbakeblikk på hvor rytterne tapte henholdsvis andre- og tredjeplassen.

Thibaut Pinot: Endte 32 sekunder bak Jean-Christophe Péraud. De to byttet litt på å være sterkest i fjellene. Utover det tapte Pinot 14 sekunder på andre etappe og 59 sekunder i sidevinden på sjette etappe. På den andre siden vant han 1.18 på brosteinsetappen. Alt sammenliknet med Péraud.

Alejandro Valverde: Tapte til slutt pallplassen med 1.31 til Pinot. Vant i likhet med Péraud henholdsvis 14 og 59 sekunder på Pinot på andre og sjette etappe, men var likt med franskmannen på brosteinsetappen. Det vil si at han på de flate etappene vant 1.13. Han tapte 1.16 på tempoen, resten i fjellene.

Tejay Van Garderen: Tapte med 3.20 til Pinot. Gikk inn i fjellene med et 10 sekunders forsprang på Pinot etter en velt på den syvende etappen. Gikk på en kjempesmell oppover Port de Balés på den 16. etappen og tapte 3.36 til Pinot. Hadde han taklet den dagen like godt som resten av Pyreneene, hadde han fort blitt nummer tre.

ÉN KOLLAPS UNNA PALLEN? Det var nok realiteten for Tejay Van Garderen i årets tour. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

ÉN KOLLAPS UNNA PALLEN? Det var nok realiteten for Tejay Van Garderen i årets tour. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Romain Bardet: Tapte med 3.22 til Pinot. I likhet med mange andre ledet han med 1.13 da fjellene startet. Fikk det i likhet med Van Garderen på den 16. etappen, men klarte seg bedre og tapte bare 1.50. Resten av forspranget forsvant sakte, men sikkert, sekund for sekund i Vogesene, Alpene og Pyreneene. Med andre ord én av de rytterne som mistet pallplassen sakte, men sikkert, fremfor på én dårlig dag.

4. De «nye» sykkelnasjonene
Mens Norge har befestet sin posisjon som sykkelstormakt (ok, patriotismen tok litt overhånd), italienerne vinner sin første Tour de France siden Pantanis dager og Frankrike endelig er tilbake på podiet, så sto det frem noen «nye»/mindre sykkelnasjoner under årets Tour de France.

Polen var kanskje den mest fremtredende. Polakkene har fryktelig mye spennende på gang, og fikk tredoblet antall seirer i touren etter at Rafal Majka ble sluppet løs i andre halvdel av rittet. Michal Kwiatkowski markerte seg også meget sterkt.

LYKKE I POLKADOTTEN: Takket være Rafal Majka fikk Polen mye å juble for i årets Tour de France. Foto: KIM LUDBROOK (Scanpix/Epa)

LYKKE I POLKADOTTEN: Takket være Rafal Majka fikk Polen mye å juble for i årets Tour de France. Foto: KIM LUDBROOK (Scanpix/Epa)

Litauen er ikke historieløse i Tour de France, spesielt Raimondas Rumsas har markert seg. Vel så mye for å være et dophue som for tredjeplassen sammenlagt i 2002-utgaven. Da virker Ramunas Navardauskas som en langt hyggeligere fyr.

Tsjekkia er heller ikke ukjente. Har gjort det bra både i nær og fjern fortid. Hadde Roman Kreuziger som femtemann sammenlagt i fjor. Klarte nesten å kopiere det da Leopold König ble nummer sju. Meget sterkt fra det som totalt sett må sies å være et lite sykkelland.

Mest skuffet er kanskje Spania, som får Valverde på fjerdeplass sammenlagt, men står uten en eneste triumf disse tre ukene. Dette er nasjonen som vant Tour de France fire år på rad i perioden 2006-2009.

Legg også til britene, som gikk fra å være null og niks, til å være de store stjernene for et par år siden. Da rittet endelig tok turen tilbake til Storbritannia igjen, så var de tilbake til å være null og niks.

Spådommen: Krig mellom spurttogene
Ingen etappeseier er større for spurterne enn den på Champs-Élysées på tourens siste dag.

Hele etappen er ikonisk. Hvordan rytterne starter med å feire seg selv og sine prestasjoner med sjampanje, hvordan laget i gul ledertrøye får ta en æresrunde i Paris’ gater og hvordan de tusenvis av tilskuerne får se en siste gladiatorkamp om heder og ære før syklistene tar en kort ferie.

Vi kommer ikke på noe idrettsarrangement i nærheten av samme størrelse som Tour de France, som til de grader kommer til folket der folket er. I paradegaten i en av verdens mektigste hovedsteder.

Dette betyr med andre ord enormt mye for spurtlagene. Og det er en avslutning som belønner godt lagarbeid.

KAN SE MÅLSTREKEN: Når du kommer ut av siste sving er det ca 300 meter igjen til mål. Kanskje litt tidlig å dra i gang, men for sent om du ligger langt bak i rekken. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

KAN SE MÅLSTREKEN: Når du kommer ut av siste sving er det ca 300 meter igjen til mål. Kanskje litt tidlig å dra i gang, men for sent om du ligger langt bak i rekken. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Det er først og fremst den siste høyresvingen som sørger for dette. Den strekker ut feltet før oppløpet, og de som havner for langt bak blir ofte desperate, tar innersvingene, må bremse opp i utgangen og ødelegger farten for seg selv og alle bak dem.

Derfor finnes det egentlig to målstreker på Champs-Elysées. Den ene er i inngangen til siste sving.

For se bare på statistikken de siste tre årene:

2013: Marcel Kittel vant etter å ha vært nummer 3 gjennom siste sving. Greipel og Cavendish startet bakfra, kom nærmere, men aldri forbi

2012: Sir Bradley Wiggins tar en monsterføring og sender Edvald Boasson Hagen først inn i siste sving. På hjulet har han Mark Cavendish. Briten går for seg selv i utgangen av svingen og ingen tar han igjen

2011: Nok et godt opptrekk for Cavendish som er nummer tre gjennom siste sving. Da han setter inn kicket på oppløpssiden, er det ingen som kan stå imot.

De siste tre årene har altså vinneren sittet blant de som er topp 3 gjennom siste sving.

Det beste er å sitte i andreposisjon, bak sin egen opptrekker og starte spurten 50 meter etter svingen, men det er også mulig å gå helt i starten av oppløpssiden om du er sterk nok.

For Kristoff ligger vinnersjansen i å treffe riktig bakhjul, forhåpentligvis med hjelp av Luca Paolini.

Omega Pharma-Quick Step og Giant-Shimano vil kjempe med nebb og klør om vinnerposisjonen. Togene vil ligge side ved side.

Kristoffs store håp ligger i at Omega Pharma Quick Step er sterkest, noe vi tror de er. Får Mark Renshaw et perfekt opptrekk og Kristoff har hjulet hans er seiersmulighetene store.

Da er det Greipel og Kittel som må jakte nordmannen. Det viser historien at er en svært tøff oppgave.

Lyst til å diskutere Tour de France? Legg igjen en kommentar her på bloggen eller bruk #proTdF på Twitter, procycling.nos hashtag for Tour de France!

Even, Jonas og Anders

Fire tanker og én spådom

FIKK SOM FORTJENT: Garmin-Sharp la en snedig plan. Etter å ha utført den til perfeksjon fikk de endelig etappeseieren sin. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

FIKK SOM FORTJENT: Garmin-Sharp la en snedig plan. Etter å ha utført den til perfeksjon fikk de endelig etappeseieren sin. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Velkommen til denne ganske selvforklarende bloggserien. Hver dag gjennom Tour de France vil vi servere dere fire tanker og én spådom.

Vi satser på å analysere og ta opp ting som ikke dekkes alle andre steder, og vi går ikke av veien for å mene litt annerledes enn de fleste andre. Forhåpentligvis blir bloggen en liten godbit du bare må ha med deg på kveldene.

1. De eneste med en plan
Vi har gitt Garmin-Sharp mye pes. Fordi de altfor lenge holdt seg til plan A. Plan Talansky.

Noe av grunnen til at vi var så kritiske, var at de så ofte har vist at de eier et taktisk repertoar få andre kan matche. De finner ofte på det lille ekstra der resten spiller på det trygge.

Som i dag. Da virket Garmin-Sharp til å være det eneste laget utenom spurtlagene som hadde en plan. I hvert fall en plan utover det å sende en mann i brudd (som i seg selv knapt kan kalles noen plan).

De fikk én mann med i bruddet, men satt ikke passive i siste bakke til tross for at de hadde Tom-Jelte Slagter alene lenger opp i bakken.

Nei, Garmin-Sharp kjørte opptrekk. Et skikkelig spurtopptrekk som skulle levere Navardauskas 200-300 meter oppe i den siste kategoriserte stigningen. Det var hjelpernes målstrek i dag.

Og ved målstreken tråkket Ramunas Navardauskas til. Denne rytteren som kan gjøre det lille ekstra, men som kun viser det en sjelden gang.

Han kan gjøre det lille ekstra, selv om han til vanlig er en klassisk hjelperytter.

En mann som evner å våge. Våge å gå hundre prosent inn for noe som har mindre sjanse for å lykkes.

Hvor var resten av lagene? Enten for slitne til å angripe, eller for langt bak. Fortapt i posisjonskampen. Fortapt fordi de ikke gikk all in.

Fortapt bak Garmin-toget. Garmin-Sharp grep sjansen. Den siste reelle sjansen de hadde.

De reddet sin egen Tour de France. Imponerende!

2. En takknemlig lagspiller
Ramunas Navardauskas er verdt enda en tanke. En tanke for det seiersintervjuet han gjorde.

Han brukte hele intervjuet på å hylle laget og lagkameratene. Han fikk inn en kort setning om hva det betydde for ham, resten var en ren hyllest av lagkameratene.

Ikke så veldig overraskende, kanskje? Dette var jo utvilsomt en laginnsats.

Men vi skal huske at Ramunas Navardauskas er en klassisk hjelperytter. I 95 prosent av rittene han kjører, er det han som fortjener hyllesten. Da er det han som har ofret sine sjanser.

LAGSPILLER: Selv når han vinner solo fremstår Ramunas Navardauskas som en av Tour de Frances store lagspillere. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

LAGSPILLER: Selv når han vinner solo fremstår Ramunas Navardauskas som en av Tour de Frances store lagspillere. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Så når han får en sjelden sjanse, hadde vi ikke stusset eller klaget om han brukte seiersintervjuet til å snakke om seg selv. Snakke om hva det betyr for ham selv. Alt han har ofret for å komme i denne situasjonen.

Likevel serverer han det minst egosentriske seiersintervjuet i hele Tour de France.

Hjelperytteren hyller sine egne hjelpere. Av alle vinnerne i årets tour, er han tross alt den som vet best hva andre må ofre for at en slik seier skal være mulig.

Navardauskas er en stor, stor sykkelhelt!

3. Håpløs TV-produksjon
TV-sendingene fra Tour de France er stort sett plettfrie. Vi er privilegerte som får servert de mest fantastiske bilder.

Naturen, historiske monumenter og diverse slott vises frem, og både de sykkelinteresserte og de mindre sportsinteresserte har noe å se på.

Det er kanskje hovedgrunnen til rittets enorme popularitet.

Derfor var det så uendelig skuffende da vi i dag fikk den dårligste TV-produksjonen vi kan huske å ha sett noen gang (vi har kort hukommelse og er unge) i touren.

Det begynte da rytterne raste inn i siste bakke. En bakke som dessverre huset et slott.

Vi som har sett noen Tour de France-sendinger er vant til å se slott. Og de er fine de. De passer bra inn midtveis i etappene, når rittet har satt seg, bruddet er etablert og tidsavstanden øverst til venstre i bildet viser om avstanden øker eller minker.

Men når finalen virkelig starter. Når adrenalinet kicker inn. DA ØNSKER VI IKKE Å SE SLOTT, MEN SYKKELRITT.

Først har vi 35 sekunders filming rett før inngangen i bakken. Mens posisjonskampen er som verst. Så dukker det opp ytterligere 10 sekunders filming av samme slott akkurat idet Navardauskas setter inn rykket. Legg på litt filming av tilskuerne på toppen av bakken og produsenten har brukt mye tid på å filme det utenomsportslige.

Nei og nei. Bildene er fantastisk fine, men som produsent må du tenke på tid og sted. Når slike bilder times samtidig som sykkelrittet avgjøres, er dette bare ekstremt frustrerende.

I FOKUS: Peter Sagan og de andre som veltet rett før mål fikk mye fokus. Veldig mye fokus. For mye fokus! Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

I FOKUS: Peter Sagan og de andre som veltet rett før mål fikk mye fokus. Veldig mye fokus. For mye fokus! Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Så mye bedre blir det ikke når det veltes i feltet 2,9 kilometer fra mål.

Viktig hendelse selvsagt, og veldig bra er det at vi raskt får et oversiktsbilde. Man vet aldri hvilke av favorittene både i sammendraget og til etappen som kan ha blitt involvert i en slik velt.

Men å filme ulykkesstedet i ett minutt og 14 sekunder er jo bare håpløst. Da ønsker vi jo å se fronten. Se hvem som vinner etappen. Så kan vi ta vareopptelling av skadene etterpå.

Det hele ødelegger litt opplevelsen for oss TV-seere og vi føler i hvert fall at vi gikk glipp av en del svært viktige ting i finalen.

Vi håper på umiddelbar skjerpings!

4. En spurter strippet for energi
Det er tungt å se på Marcel Kittel for tiden. Blytungt.

Like blytung som beina hans virker å være. For etter å ha dominert de tre første massespurtene, virker det som at all spruten er borte. Forsvunnet.

Vi så det allerede på intervjuene før start på dagens etappe. Det boblet ikke akkurat av energi i den raske tyskeren.

Han hadde håpet, men det var lite i kroppsspråket som vitnet om at han hadde noe berettiget håp. Kroppsspråket oste «klar for ferie».

Kan han komme tilbake på Champs-Élysées? Ja, det er klart. Ingen etapper er så lette som den. Et siste krafttak kan han få til. I hvert fall om han blir båret frem av lagkameratene.

HVOR ER GLIMTET I ØYET: Vi så det tidligere i touren, men den siste uken har Marcel Kittels kroppsspråk bare blitt tristere og tristere. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

HVOR ER GLIMTET I ØYET? Vi så det tidligere i touren, men den siste uken har Marcel Kittels kroppsspråk bare blitt tristere og tristere. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Men hadde vi vært Giant-Shimano ville vi nok vurdert å bytte ut Kittel med Degenkolb. For der den ene tyskeren er på nedadgående kurve, er det totalt motsatt for den andre.

Degenkolb ble nummer to i dag og strutter av motivasjon og tro. Humøret er på plass, og han lengter etter en etappeseier i Tour de France.

Det nederlandske laget vet selv hva som er best. Det er de som observerer de to dag ute og dag inn. De vet best hva denne touren har kostet Marcel Kittel.

Men slik det så ut i dag, er det lite krutt igjen i spurtkongens tank. Han virker å være helt på stålet og slipper feltet ved den minste anstrengelse.

Nå gjelder det å kjøre så sakte man kan i morgen (skal klare tidslimiten) for så å kjenne hvordan det svarer på søndag.

På forhånd var det uhørt, men nå må Giant-Shimano vurdere å gjøre spurtplan B til spurtplan A på Champs-Élysées.

Spådommen: Spesialister mot sammenlagtfavoritter
Det er alltid vanskelig å spå hvordan en avsluttende tempo i Tour de France ender.

Er det spesialistene eller sammenlagtfavoritter som er sterkest etter nesten tre uker med intensive konkurranser?

På den ene siden er det sammenlagtfavorittene som har best forutsetninger for å ha krutt igjen i beina etter fjelletappene i og med at de normalt sett klatrer enklest oppover fjellsidene.

Samtidig har tempospesialistene fått hvilt seg litt. De har en drøyere konkurransetid, men har sluppet å kjøre seg selv helt i kjelleren opp hvert eneste fjell i Pyreneene.

En annen ting som går i spesialistenes favør er at de sammenlagtkanonene med de beste tempoferdighetene også er de som har krasjet ut. Vi tenker da først og fremst på Chris Froome og Alberto Contador.

FIN FEIRING: Om Tony Martin prøver å klamme sin imaginære venn eller prøver å klappe for seg selv, men bommer, vet ikke vi. Men syklingen var imponerende. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

STORFAVORITT: Kanskje til og med den største etappefavoritten som har vært i årets Tour de France. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

At Vincenzo Nibali er så overlegen sammenlagt hjelper også spesialistene. Han kjører kun for heder og ære. Har null grunn til å ofre det siste lille i svingene.

Av sammenlagtrytterne er det nok Tejay Van Garderen og Jean-Christoph Peraud som blir farligst. De innehar evnene samt motivasjonen for å lykkes.

Utfordrerne deres, spesialistene, ledes an av Tony Martin og Tom Dumoulin. Men det er flere som kan lykkes på en god dag. Typer som Geraint Thomas, Lars Boom, Jan Barta, Michal Kwiatkowski, Michael Rogers, Jérémy Roy, Svein Tuft, Luke Durbridge og Maciej Bodnar.

Skal vi begynne å konkludere så tror vi nok mest på spesialistene. Men at én eller to sammenlagtryttere kan blande seg inn i seierskonkurransen.

Tony Martin er så stor favoritt at her holder det ikke å spå vinneren, vi må klinke til med hele pallen:

Tony Martin vinner foran Tom Dumoulin og  Vincenzo Nibali.

Lyst til å diskutere Tour de France? Legg igjen en kommentar her på bloggen eller bruk #proTdF på Twitter, procycling.nos hashtag for Tour de France!

Even, Jonas og Anders

Fire tanker og én spådom

MESTER: Vincenzo Nibali har snart vunnet Giro d'Italia, Tour de France og Vuelta a España. Det har han gjort ved å sykle som mester. Det viste han senest i dag. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

MESTER: Vincenzo Nibali har snart vunnet Giro d’Italia, Tour de France og Vuelta a España. Det har han gjort ved å sykle som mester. Det viste han senest i dag. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Velkommen til denne ganske selvforklarende bloggserien. Hver dag gjennom Tour de France vil vi servere dere fire tanker og én spådom.

Vi satser på å analysere og ta opp ting som ikke dekkes alle andre steder, og vi går ikke av veien for å mene litt annerledes enn de fleste andre. Forhåpentligvis blir bloggen en liten godbit du bare må ha med deg på kveldene.

1. En mesterlig avslutning
Han har vært feilfri i denne Tour de France, Vincenzo Nibali. Helt feilfri.

Om det hadde vært nok til å slå Chris Froome og Alberto Contador, skal ikke vi spekulere for mye i, men at han hadde blitt en tøffere utfordrer enn hva som var spådd på forhånd, er vi overbevist om.

I går drodlet vi litt rundt hvordan det ikke bare handlet om å vinne, men om å vinne med stil. Akkurat det gjorde Nibali og Astana i dag.

Dette er tross alt laget som med unntak av én dag har hatt den gule ledertrøyen siden dag to. Det er mannen som har vunnet etapper i England, Vogesene, Alpene og nå også Pyreneene.

Han har tikket av hver eneste boks på listen over ingredienser som skal oppfylles for å være en verdig Tour de France-mester.

Han har tikket av alle boksene på listen over krav for å bli kalt en verdig Tour de France-mester.

Med det har han også oppnådd milepælen med å vinne alle tre Grand Tours. En herlig triumf som betyr mer enn folk kanskje skulle tro.

For selv om det er mange likhetstrekk, er det også store ulikheter mellom rittene.

Bakkene er annerledes. Da vi var så heldige og fikk snakke kort med italieneren under hans norgesbesøk i Grimstad 2012, la han ikke skjul på at han passet bedre i de litt kortere og mer brutale stigningene man finner i Italia, istedenfor de lange, seigpinende fjellene i Frankrike.

I årets Tour de France har han vist at han takler alt. Alt som blir kastet mot ham. Slik ting står seg her og nå, er han en verdig vinner av Tour de France.

2. Ingen mesterplan, bare mesterbein
«Hva tror vi Tinkoff-Saxo kommer til å gjøre i morgen?»

Spørsmålet dukket opp under redaksjonsmøtet vårt etter gårsdagens etappe. Det vi selvsagt debatterte var hvordan laget til Oleg Tinkoff skulle forsvare klatretrøyen.

Forutsetningene var ganske klare. Vincenzo Nibali gikk ikke etter trøyen, men kunne fort ta 50 poeng ved målgang. Da måtte Rafal Majka enten bli topp to over Col du Tourmalet, eller topp seks i mål på Hautacam.

LYKKE I POLKADOTTEN: Tinkoff-Saxo satset dristig, men Rafal Majka viste seg sterk nok opp til Hautacam. Ikke rart med disse sjarmtrollene som heiagjeng. Foto: KIM LUDBROOK (Scanpix/Epa)

LYKKE I POLKADOTTEN: Tinkoff-Saxo satset dristig, men Rafal Majka viste seg sterk nok opp til Hautacam. Ikke rart med disse sjarmtrollene som heiagjeng. Foto: KIM LUDBROOK (Scanpix/Epa)

To av oss var sikre på at Tinkoff-Saxo ville sende polakken i dagens brudd, mens én av oss trodde Bjarne Riis pønsket ut en lur plan. Felles for begge forslagene: vi var overbevist om at målet var topp to over Tourmalet.

Det viste seg at det russiske laget ikke gjorde noen av delene. De spilte iskalde og stolte fullt og helt på Rafal Majka.

Et stort sjansespill i våre øyne. Men det fungerte.

Rafal Majka var briljant i dag igjen og vant klatretrøyen på en måte som slo fast at han virkelig fortjente den. Mannen har klatret bedre enn vi kunne drømt om.

Bedre enn han gjorde under Giro d’Italia, rittet han la opp toppformen til.

Det hersker liten tvil om at denne mannen er Bjarne Riis’ neste stjerne. Dette er mannen han planlegger at skal overta for Alberto Contador når spanjolen en dag blir enten for dårlig eller for dyr.

I så måte var dette bare første skremmeskudd mot konkurrentene.

3. Første gang på 16 år
Vi har skrevet mye om de franske syklistene i årets Tour de France. Deres dominans i fjellene. Deres stjerneskudd Thibaut Pinot og Romain Bardet, samt 37-åringen Jean-Christophé Pérauds nye ungdomstid.

Nå vil Ag2r bli selve symbolet på suksessen, når de får stille seg opp på podiet i Tour de France. De kommer nemlig til å vinne lagkonkurransen.

Joda, touren er ikke over, men med nesten en halvtime å gå på, er det avgjort.

For første gang på 16 år vil et fransk lag vinne lagkonkurransen i Tour de France. Et fransk lag bestående av åtte franskmenn og én luxembourger.

DET BESTE LAGET: Ag2r vinner lagkonkurransen. Der har Ben Gastauer vært en viktig brikke. Etter å ha tømt seg for kapteinene Bardet og Péraud, har han kjempet seg til mål så fort som overhodet mulig. Det samme gjelder de øvrige Ag2r-rytterne, de dagene de har trengt det. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

DET BESTE LAGET: Ag2r vinner lagkonkurransen. Der har Ben Gastauer vært en viktig brikke. Etter å ha tømt seg for kapteinene Bardet og Péraud, har han kjempet seg til mål så fort som overhodet mulig. Det samme gjelder de øvrige Ag2r-rytterne, de dagene de har trengt det. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Det er toppen av kransekaken der Frankrike allerede har etappetriumfer, pallplasseringer og hvit trøye.

For første gang på en årrekke har ikke kampen om å bli beste franskmann vært en trøstekonkurranse, men også en kamp om pallplassen.

Og kampen om å være beste franske lag har vært kampen om å bli det beste laget totalt i konkurransen.

Chapeau!

4. Ungdommene fortsetter å imponere – i hvert fall ett par
Igjen har det vært en Tour de France hvor ungdommen har vært med på å prege rittet. Slik er trenden nå for tiden. Slik var IKKE trenden tidlig på 2000-tallet.

Ser vi på hvilken plassering vinneren av ungdomstrøyen fikk totalt i rittet, har det skjedd et tydelig skifte siden 2006:

2000: 9. plass (Mancebo)
2001: 7. plass (Sevilla)
2002: 11. plass (Basso)
2003: 11. plass (Menchov)
2004: 13. plass (Karpets)
2005: 12. plass (Popovych)
2006: 12. plass (Cunego)
2007: 1. plass (Contador)
2008: 12. plass (Schleck)
2009: 2. plass (Schleck)
2010: 1. plass (Schleck
2011: 10. plass (Rolland)
2012: 5. plass (Van Garderen)
2013: 2. plass (Quintana)
2014: 2.-4. plass (Pinot)

Samtidig registrer vi at forskjellen mellom de beste i ungdomskonkurransen er enorm. Mellom første- og tredjeplassen skiller det rett over én time. Kun fem ryttere ligger innenfor to timer.

Og det er ikke så rart. Mange av de største talentene er ikke med. Typer som Wilco Kelderman, Fabio Aru, Nairo Quintana, Majka (ikke tiltenkt plass i år) og Betancur for å nevne noen.

STERKE UNGGUTTER: Både Thibaut Pinot og Romain Bardet kommer etter alt å dømme topp 6 i årets Tour de France. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

STERKE UNGGUTTER: Både Thibaut Pinot og Romain Bardet kommer etter alt å dømme topp 6 i årets Tour de France. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Tour de France har blitt så hardt at få lag ser på det som et godt ritt å starte utviklingen i. Det er i Giro d’Italia og Vuelta a España vi som regel får det første møtet med talentene.

De få som sendes til Tour de France er sterkere målt mot konkurrentene enn de var tidlig i dette årtusenet.

Oppsummert kan vi si at årets ungdomskonkurranse har gitt oss et innblikk i fremtiden, men den langt fra et fullstendig bilde. Det er flere stortalenter på vei.

Spådommen: På tide å finne noen venner
Etappe 19 er kanskje den vanskeligste å spå i årets Tour de France. Spurt eller brudd? Norsk jubel eller ikke?

Her er det nesten umulig å spå, lang lettere å resonnere.

La oss starte med hvilke lag som kan tenke seg en spurt og hva de har igjen av mannskap til å samle det til en spurt (de som er tenkt i selve opptrekket er ikke tatt med):

Giant-Shimano (3-4 ryttere avhengig av om de tror på Kittel eller Degenkolb)
Lotto (maks 3 ryttere)
Katjusja (maks 2-3 ryttere)
Cannondale (maks 6 ryttere)
Europcar (maks 4-5 ryttere)
Omega Pharma-Quick Step (maks 3 ryttere)

Jo lenger ned på listen vi kommer, jo mindre interessert tror vi de er i en massespurt. Omega Pharma drømmer nok heller om å ha en Petacchi eller Trentin i brudd enn å satse på Renshaw mot spurtkanonene.

Samtidig er det lenger ned på listen at kjørestyrken ligger. De andre lagene har fått skikkelig juling i fjellene. De har mistet ryttere og sliter med flere småskader.

Nøkkelen virker til å ligge i Cannondale. De har mange ryttere igjen, og går de for å samle det for Peter Sagan, har de gode kort på hånden. Men hvorfor skal de ta mer ansvar enn Giant, Lotto og Katjusja?

MER AV DETTE? Vi håper, men det skal bli veldig vanskelig å holde det samlet til spurt på fredagens etappe. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

MER AV DETTE? Vi håper, men det skal bli veldig vanskelig å holde det samlet til spurt på fredagens etappe. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Listen bør i så måte fungere vel så godt som en liste over hvilke lag som ikke må få gå i brudd i morgen, om det skal bli samlet spurt.

Med to eller tre av de ovennevnte lagene representert i bruddet, begynner mulighetene for en samlet spurt å bli svært, svært små. Med mindre noen lag får det for seg at de skal samle det til spurt, selv om de ikke har noen klar vinnerkandidat, ene og alene fordi de er flaue over å ha misset bruddet. Det har skjedd tidligere!

For å liste opp alle lagene som kunne tenke seg å gå i brudd er en unødvendig langdryg øvelse.

Omtrent halvparten av lagene har foreløpig ingenting å ta med seg hjem fra touren, og omtrent akkurat de samme har sin siste reelle mulighet til suksess i morgen.

Det blir et drama, hvor de som ønsker spurt må være særdeles smarte og samarbeidsvillige.

Må vi tippe, tipper vi at et brudd går inn.

Lyst til å diskutere Tour de France? Legg igjen en kommentar her på bloggen eller bruk #proTdF på Twitter, procycling.nos hashtag for Tour de France!

Even, Jonas og Anders

Fire tanker og én spådom

SKJERP DEG: Rafal Majka sykler som en konge, men oppførselen hans er kritikkverdig. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

SKJERP DEG: Rafal Majka sykler som en konge, men oppførselen hans er kritikkverdig. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Velkommen til denne ganske selvforklarende bloggserien. Hver dag gjennom Tour de France vil vi servere dere fire tanker og én spådom.

Vi satser på å analysere og ta opp ting som ikke dekkes alle andre steder, og vi går ikke av veien for å mene litt annerledes enn de fleste andre. Forhåpentligvis blir bloggen en liten godbit du bare må ha med deg på kveldene.

1. En mester uten klasse
Rafael Majka har vært denne tourens store åpenbaring.

Det er ikke det at man ikke har sett hans klasse tidligere, den har han vist gang på gang i Giro d’Italia. Men å hevde seg så bra i Tour de France, etter å ha gjennomført giroen og kommet fra innbytterbenken i siste time, det er sterkt.

Slike klatreprestasjoner sender deg direkte inn i folks sykkelhjerter. Dessverre for polakken er det slik at publikum også deler ut stilpoeng. Du skal ikke bare vinne, du skal gjøre det med en viss stil.

Og der scorer Majka dårlig. 15-15-14,5 som tellende på sitt beste. At ryttere utnytter muligheten til litt dragsug bak motorsykler som passerer, er greit nok. Men å ta tak i stolpen bak motorsykkelen og formelig dra seg opp?

Nei, uff, uff, uff. Slikt gjør man ikke!

Ikke fordi man tjener så mye på det, men fordi det sier litt om tilbøyeligheten til å jukse. Er det noe denne sporten ikke trenger, så er det nettopp det. Ta avstand fra all mulig juks, lite eller stort.

Fortsett den fantastiske syklingen, men legg av deg faktene.

Kanskje er det ikke verre enn å filme seg til frispark midt på motstanderens banehalvdel, men likevel.

Verre blir det når man to ganger blunker mot kameraet. Ikke karismatisk og flørtende blunking, men overdrevet og lumsk blunk.

Så Majka, fortsett å sykle som du gjør for øyeblikket, det er fantastisk å se på. Men legg av deg de kvalmende faktene.

Da blir du en publikumshelt av de sjeldne.

2. En kalkulert risiko
I Norge er den store snakkisen Katjusjas hardkjør på starten av etappen. Eller rettere sagt, det kunne blitt det.

Kunne blitt det om ting hadde gått i vasken. Om Alexander Kristoff eller andre lagkamerater, hadde røket på tidslimiten.

Det skjedde ikke. Samtidig vant de ikke klatretrøyen. Så hvilken dom skal vi felle over laget?

Vi gir dem tommel opp. Ikke tipp-topp tommel opp, men tommel opp. Vi liker det de gjorde i dag.

PRØVDE SEG: Purito Rodriguez gjorde det han kunne, men var ikke sterk nok til å ta klatretrøyen. Likevel gir vi Katjusja tommel opp for forsøket. Denne gangen prøvde de nemlig, i motsetning til på den 13. etappen. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

PRØVDE SEG: Purito Rodriguez gjorde det han kunne, men var ikke sterk nok til å ta klatretrøyen. Likevel gir vi Katjusja tommel opp for forsøket. Denne gangen prøvde de nemlig, i motsetning til på den 13. etappen. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Joda, de tok en risiko. En kalkulert risiko. Det kunne gått skikkelig galt. Men det kunne også godt veldig bra. Hadde det ikke vært verdt å kjempe for en trøye, hadde det ikke vært noe poeng med konkurransen i utgangspunktet.

Så hvorfor skryte av dem i dag, mens vi slaktet dem på 13. etappe?

Fordi i dag var det en tydelig plan. I dag gikk de til verket med en hensikt, og Joaquim Rodríguez fullførte etter beste evne. At man ikke er god nok, kan man akseptere. At man ikke hadde prøvd, hadde vært tyngre å svelge. Forrige gang var det mer en panisk handling som aldri ble fulgt opp med et angrep.

Så ser vi at dette kostet for hjelperytterne. Kanskje går det litt utover hjelpen Alexander Kristoff får på fredag og søndag. Men mye skjer på de etappene, Alexander kan punktere på feil tidspunkt. Vi liker lag som satser på flere fronter.

PS: Vi skal huske at hardkjøret også bidro til å dra opp gjennomsnittshastigheten på etappen. Det ga grupettoen større margin fra vinneren før de røk på tidslimiten. Sånn sett kan man si at hardkjør på flatene fremfor fjellene bare var en fordel med tanke på å få grupettoen i mål innenfor tidslimiten.

3. Endelig dukket lagarbeidet opp
Vi har vært kritiske til måten det franske Ag2r-laget har fremstått på tidligere i Tour de France.

Ikke fordi det har vært helt krise, men fordi de har spilt på to hester, to hester som ikke alltid har trukket i samme retning.

I dag var alt så mye bedre. I dag er første dagen vi har sett at laget med de brune buksene har hatt en tydelig plan, spilt hverandre gode og tatt de andre litt på sengen.

Det hele startet med Ben Gaustauers fartsøkning mot toppen av Col del Val Louron-Azet, dagens nest siste stigning.

Romain Bardet utnyttet fartsøkningen som en katapult da han suste nedover fjellsiden etter toppen. På det meste fikk han 40 sekunder på gruppen med favoritter, og han stresset Thibaut Pinot.

ENDELIG SAMARBEID: Ag2r sendte ut Romain Bardet i nedoverbakken mellom dagens to siste stigninger. Etterpå hjalp han Jean-Christophe Péraud. Det er første tegn til samarbeid mellom de to lagkameratene i årets tour. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

ENDELIG SAMARBEID: Ag2r sendte ut Romain Bardet i nedoverbakken mellom dagens to siste stigninger. Etterpå hjalp han Jean-Christophe Péraud. Det er første tegn til samarbeid mellom de to lagkameratene i årets tour. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Den franske rivalen måtte bruke en del krefter nedover før han fikk besøk av lagkamerat Arnold Jeannesson.

Vi skal ikke påstå at de kreftene Pinot brukte nedover var det som gjorde at han tapte 54 sekunder på Péraud. Tid hadde han nok tapt uansett i dag.

Men angrepet sendte nok Pinot litt ut av den komfort- og flytsonen han var inne i etter tirsdagens etappe, og det var viktig. Selvtillit er viktig. Og når du som lag klarer å riste litt i motstanderne, samt demonstrerer at her er du i overtall, så må det ha en mental virkning på Pinot.

Derfor var det kanskje ikke så håpløst å spille på to hester langt inn i touren. Det har gitt fundament for å sette inn støtet nå på slutten av Pyreneene.

Så gjenstår det å se om de drar opp et nytt taktisk trumfkort fra hatten i morgen.

4. Katten med ni liv
Alejandro Valverde fremstår som katten med ni liv i årets Tour de France.

Ingen av podiekandidatene har vært i trøbbel like mange ganger som han under årets tour. Likevel har han klart å unngå den store katastrofen. Gang etter gang.

Vi så det første gang på etappen til Risoul. Der fikk han det på slutten. Skyldte på at Thibaut Pinot hadde krasjet i sykkelen hans og ødelagt girene. Selv om han tidvis nesten sto stille, tapte han kun halvminuttet.

Movistar sikret seg en taktisk jackpot og reddet med det Valverde.

Så var det trøbbel igjen på tirsdagens etappe, da han falt gjennom etter at laget hadde gjort en strålende jobb. Hans utforkvaliteter reddet dagen.

I dag var det nye problemer. Tidlig ble Valverde kjørt av. Han tapte raskt 20 sekunder, men med god hjelp av lagkameratene utliknet han farten til Pinot, Bardet og Van Garderen. Så begynte han å spise seg innpå. Sekund for sekund.

Movistars taktiske spill ga effekt. Valverde reddet seg igjen, selv om Jean-Christophé Péraud kom ubehagelig nærme.

Det som preget Movistar-rytteren tidligere i karrieren var at han titt og ofte hadde en dårlig dag. Han kunne virke som en av de sterkeste langt inn i en Grand Tour, men deretter falle helt gjennom.

Nå er ting annerledes. Den mer rutinerte Valverde briljerer sjeldnere med episke fjelletapper, men faller også sjeldnere gjennom.

På den måten kan han med full klaff på de siste etappene endelig snike seg inn på Tour de France-podiet i det som fort kan bli hans siste seriøse forsøk.

For Valverde har ikke klippekortet han én gang hadde. Quintana lurer i skyggen.

I TRØBBEL: Alejandro Valverde var nok en gang i store vanskeligheter på dagens etappe, men spanjolen kjempet seg tilbake og tok noen få sekunder på Pinot, Bardet og Van Garderen. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

I TRØBBEL: Alejandro Valverde var nok en gang i store vanskeligheter på dagens etappe, men spanjolen kjempet seg tilbake og tok noen få sekunder på Pinot, Bardet og Van Garderen. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Spådommen: Sky kaster all fornuft over bord
Det er vel ingen lag som har en like profesjonell og vitenskapelig tilnærming til sykkelsporten som Team Sky.

Når du også har det beste materialet å jobbe med, det vil si de beste rytterne, blir det ofte suksess. Når de ikke lenger har det, er det lett å bli for klok. For konservativ.

Det har Sky vært i 17 etapper. Det har gitt dem null og niks.

Derfor er vår dristige spådom at ledelsen i Sky for en gangs skyld går helt bananas, kaster taktikktavla og wattmålerne veggimellom på Sky-bussen og kun gir rytterne én beskjed:

«I dag skal vi i brudd. Vi skal ha minst like mange der som Europcar».

Dette er siste virkelig gode Sky-sjanse i touren. Det er et lag med klatrere. Riktignok klatrere ute av toppform. Klatrere slått ut av komfortsonen de holder seg innenfor når de er hjelperyttere.

Så det må noe spesielt til. Noe galskap.

Spådommen er at Sky-laget for første og siste gang kaster fornuften over bord. I morgen går de klin kokos banans. Minst tre ryttere i brudd.

Lyst til å diskutere Tour de France? Legg igjen en kommentar her på bloggen eller bruk #proTdF på Twitter, procycling.nos hashtag for Tour de France!

Even, Jonas og Anders

Fire tanker og én spådom

VI BØYER OSS I STØVET: Det står respekt av å ta tak i egne svakheter når karrieren nærmer seg slutten. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

VI BØYER OSS I STØVET: Det står respekt av å ta tak i egne svakheter når karrieren nærmer seg slutten. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Velkommen til denne ganske selvforklarende bloggserien. Hver dag gjennom Tour de France vil vi servere dere fire tanker og én spådom.

Vi satser på å analysere og ta opp ting som ikke dekkes alle andre steder, og vi går ikke av veien for å mene litt annerledes enn de fleste andre. Forhåpentligvis blir bloggen en liten godbit du bare må ha med deg på kveldene.

1. Aldri for sent å forbedre seg
Michael Rogers, 34 år og endelig tok han den første etappeseieren i Tour de France.

Etter å ha blitt satt på sidelinjen i starten av sesongen, grunnet en positiv prøve på Clenbuterol (i motsetning til Alberto Contador ble han frikjent etter å ha skyldt på forgiftet mat), har han slått voldsomt tilbake.

Han vant en etappe i Giro d’Italia og Tour de France. Det han sier i intervjuet etter målgang er dog like interessant som syklingen han viser frem.

For i intervjuet snakket han åpent om hvordan han har jobbet mentalt. Jobbet seg vekk fra utgangspunktet hvor han var redd for å mislykkes over til den nye holdningen om å gripe mulighetene som åpenbarer seg.

Når jobben din er å hjelpe en favoritt så mye som mulig, er det lett å miste litt av killeren.

Det er lett å si at slik bør det være. Hvorfor være redd for å mislykkes? Mislykkes du, så har du ikke noe mindre ved mål enn du hadde ved start.

Likevel er ikke dette lett. Spesielt ikke for en type som Michael Rogers, som har blitt mye hjelperytter de siste årene. Når jobben din er å hjelpe en favoritt så mye som mulig, er det lett å miste litt av killeren. Miste vinnerinstinktet.

Når du nærmer deg halvveis i 30-årene sier det seg selv at det fysiske ikke kan forbedres så mye mer.  Det må heller vedlikeholdes. Den menneskelige kroppen har tross alt en best før dato. Heldigvis er denne datoen satt lenger frem i tid når det gjelder hodet.

En stor idrettsutøver forbedrer seg alltid der de kan. Her bør Michael Rogers være et stort forbilde.

2. Frankrikes neste Tour de France-vinner
Den overskriften begynner å bli gammel. Også på denne bloggen. Men vi har kun brukt den om én rytter. For det er bare én rytter vi har hatt troen på at skal overta tronen fra Bernard Hinault.

Thibaut Pinot er mannen. Den lange, slanke klatreren i den knallblå FDJ-drakten. Supertalentet.

I dag fløy han som han aldri har flydd før. Kanskje kjørte Vincenzo Nibali litt defensivt og ga bevisst en liten luke før toppen av Port de Balès. Like fullt, Thibaut Pinot passerte toppen i ensom majestet.

FRANSKMENNENES HÅP: FDJ-rytter Thibaut Pinot. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

FRANSKMENNENES HÅP: FDJ-rytter Thibaut Pinot. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Franskmannen var sterkest av alle. Og basert på hva vi så i Alpene, var det nødvendigvis ikke et engangstilfelle.

Men det var ikke gitt. Ikke for to uker siden. For selv om vi snakker om supertalentet som vant sin første etappe og endte topp ti sammenlagt som 22-åring, så var det mange som mistet troen i fjor.

En franskmann som faller gjennom etter et gjennombrudd har nemlig vært gjennomgangsmelodien på 2000-tallet. At det med Pinot skjedde grunnet en blanding av redsel for utforkjøringer og halsinfeksjon, gjorde det lett å latterliggjøre. En klatrer som ikke kan kjøre nedover. Ha!

Ett år er lenge å vente på sin revansje. For sjuendeplass i fjorårets Vuelta a España var liksom ikke nok. Det er først nå det er på tide å slå en strek over vitsene. Først nå mannen krever respekt.

Mest trolig blir han første franskmann på podiet siden Richard Virenque i 1997. Mest trolig blir han Nairo Quintanas største konkurrent i fremtiden.

Mest trolig blir han Frankrikes neste Tour de France-vinner.

3. Du kan ikke fylle bensin på en dieselbil
Europcar, Europcar, Europcar. Vi vet ikke om vi skal smile, le eller gråte.

På en side elsker vi jo dette laget. Vi elsker at de kan sende halve laget i brudd. Vi elsker deres karismatiske ryttere som kan fortelle lange historier ene og alene med ansiktsuttrykk og sykkelvugging.

Vi elsker hvordan de setter seg selv i posisjon for å vinne. Som i dag.

HEI HVOR DET GÅR: Angrep er lurt når du er i overtall, men ikke hvis effekten kun er å kjøre slutt på deg selv. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

HEI HVOR DET GÅR: Angrep er lurt når du er i overtall, men ikke hvis effekten kun er å kjøre slutt på deg selv. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Så rister vi på hodet over hvor håpløst franske de er når det kommer til å utnytte overtaket. Hvor vanskelig det kan være å legge en slagplan og holde seg til den? Hvor var samarbeidet mellom Cyril Gautier og Thomas Voeckler i dag?

De var to mot én. To mot én er feigt, det har vi lært. Men to Europcar-ryttere mot én konkurrent er ikke nødvendigvis feigt. Ikke engang en fordel.

For samarbeidet sitter dårlig. De får ikke helt bestemt seg for hva de vil. Det hakker like mye i maskineriet som det gjør i leiebilen om du fyller bensin på dieseltanken.

Avslutningen i dag var ganske enkel å lese. De hadde en fair sjanse om det ble spurt, samtidig som Michael Rogers var den største trusselen. Det så vi på måten australieren kjørte siste fjell på, samt at alle vet hvilke tempoegenskaper han besitter.

Likevel klarer de å slippe han løs. Uten at alarmklokkene går av. De sløser det bort og blir nummer to. Best av de dårligste. Egentlig en passende tittel på laget som prøver mer enn de evner.

4. Noen ganger er det beste du kan gjøre å stå stille
Sykkel er en fantastisk morsom idrett, som du sikkert har forstått.

Noe av det herlige med sporten er de store kontrastene. Den kanskje herligste så vi i dag.

Hver dag ser vi hvor mye rytterne sliter med å vinne bare ett sekund på hverandre. Slik sykkelsporten er bygget opp, med lag samlet rundt én kaptein og luftmotstand som jobber mot de som angriper, er det første sekundet det vanskeligste å vinne over konkurrentene.

Så havner vi i situasjoner som i dag, hvor de som har kjempet til seg ikke bare det ene sekundet, men flere minutter, plutselig stopper opp. Står stille og snakker med publikum.

Jeg tenker i første rekke på Jeremy Roy. Den sterke temporytteren som satt i dagens brudd. Han hadde mistet sjansen til å vinne etappen. Var ikke sterk nok oppover fjellet. Så hører han i rittradioen at kaptein Thibaut Pinot parkerer alt og alle bak i feltet. Og han vet Pinots svakhet er utforkjøringen.

Derfor stopper Roy. Står stille. Slår av en prat med tilskuerne. Venter på kapteinen, og kjører som en villmann straks han får kapteinen på hjul. Han tetter lukene Pinot gir i svingene og bidrar som best han kan.

Det samme gjaldt med Samuel Dumoulin. Han satt også i bruddet, slang ut en arm og ga Jean-Christophe Peraud litt fart over bakketoppen i siste fjell, før han ventet i to minutter og dro Romain Bardet til mål.

Noen ganger tjener laget altså vel så mye på å stå stille som å angripe. For en herlig sport!

SAMMEN I KRIGEN: Noe er det verdt å stoppe for. Hvit trøye er definitivt en av dem. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

SAMMEN I KRIGEN: Noe er det verdt å stoppe for. Hvit trøye er definitivt en av dem. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Spådommen: Nibalis «eneste» nederlag
Så langt i denne Tour de France har Vincenzo Nibali vært uslåelig i motbakkene.

Vi skal ta forbeholdet om de tre sekundene han tapte på Alberto Contador på den åttende etappen. Men da slapp han med 50 meter igjen. Det var ingen krise. Ingen fare.

Det er altså ingen som har satt Nibali på noen ordentlig prøve i fjellene. Italieneren har vært overlegen.

Vi spår at morgendagen blir første gang han får skikkelig trøbbel med en av konkurrentene i sammendraget. Hans ilddåp i fjellene.

Vi spår at det er FDJ som byr på utfordringen. På den, korte, intensive etappen kommer det til å smelle tidlig. Bruddet kommer aldri til å sette seg skikkelig.

Oppildnet av dagens kraftanstrengelse er morgendagen én av to etapper de kan bruke for å sikre en pallplass. De må gi full gass hele veien. Det er nå de har overtaket. Det er nå konkurrentene er på hælene.

Da gjelder det å smi. Smi så varmt at selv Nibali skal få trøbbel. Ikke i sammendraget, men med å holde på sin nærmest uovervinnelige statistikk i årets Tour de France.

BLIR UTFORDRET: Sammendraget er avgjort, nå gjenstår det bare å se om noen klarer å ta klatrerens skalp i fjellene, mann mot mann. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

BLIR UTFORDRET: Sammendraget er avgjort, nå gjenstår det bare å se om noen klarer å ta klatrerens skalp i fjellene, mann mot mann. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Lyst til å diskutere Tour de France? Legg igjen en kommentar her på bloggen eller bruk #proTdF på Twitter, procycling.nos hashtag for Tour de France!

Even, Jonas og Anders

Fire tanker og én spådom

VI VIL HA MER AV DETTE: Og da er det klart at vi skal legge til rette ved å komme med vår mening om hvem Katjusja bør hente til spurttoget sitt. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

VI VIL HA MER AV DETTE: Og da er det klart at vi skal legge til rette ved å komme med vår mening om hvem Katjusja bør hente til spurttoget sitt. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Velkommen til denne ganske selvforklarende bloggserien. Hver dag gjennom Tour de France vil vi servere dere fire tanker og én spådom.

Vi satser på å analysere og ta opp ting som ikke dekkes alle andre steder, og vi går ikke av veien for å mene litt annerledes enn de fleste andre. Forhåpentligvis blir bloggen en liten godbit du bare må ha med deg på kveldene.

1. Kristoffs drømmeopptrekk
TV2 meldte søndag at Katjusja ville vurdere å gi Alexander Kristoff to eller tre ryttere ekstra. Ryttere som vil hjelpe Kristoff i spurtene under Tour de France.

Allerede tidlig i touren tok vi på oss speiderluene og hjalp Katjusja på veien med å peke ut Daniel Oss som den ideelle hjelper i spurtene.

Når de nå kan tenke seg enda to ryttere, er ikke vi vonde å be. Så Katjusja, her kommer en ny hjelpende hånd. Vi er litt usikre på kontraktssituasjonen, men har prøvd å holde oss innenfor rimelighetens grenser og plukket ryttere vi tror det hadde vært mulig å lokke til prosjekt Kristoffs opptrekkstog.

Marcus Burghardt: Den tyske 31-åringen tar med seg mye rutine og en enorm motor. En av feltets mest lojale og allsidige ryttere. Ikke direkte egnet i et opptrekkstog, men vi trenger en motor som både kan hente bruddene (slik som Alexander spurter for tiden må Katjusja ta mer ansvar), samtidig som han setter opp opptrekkstoget.

Bernhard Eisel: Mark Cavendishs personlige venn og hjelper. Har dratt briten over mangt et fjell. Var selv en habil topp 10-spurter på sine yngre dager.

Har blitt en del eldre siden den tid, men har bra trykk i pedalene, evne til å lese rittene og en erfaring som gjør at han har sett det meste før. Vet hvordan dette gamet fungerer og kan være den roen som gjør at resten av toget timer innsatsen perfekt.

VELKOMMEN PÅ LAGET: I fremtide ser vi helst at du diskuterer hvordan vi kan slå nettopp Omega Pharma Quick Step. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

VELKOMMEN PÅ LAGET: I fremtiden ser vi helst at du diskuterer hvordan vi kan slå nettopp Omega Pharma Quick Step, Bernhard Eisel (t.h.). Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Ser vi på de to rytternes egenskaper, viser det klart at vi har troen på Luca Paolini og Alexander Porsev. De har vært positive i årets tour, og med et større apparat rundt seg kan de skinne sterkere.

Vi ser altså for oss at drømmetoget til Alexander i 2015 blir slik, mann for mann:

Burghardt – Paolini – Eisel – Oss – Porsev – Kristoff.

Her snakker vi en kombinasjon av rutine, plasseringsevne, motor og spurtstyrke. Se opp, Giant-Shimano og Omega Pharma Quick Step.

2. Dere må fortsatt angripe, franskmenn!
Vi drister oss til å synse om hvordan sammendraget egentlig ser ut da det på tourens nest siste dag skal sykles en 54 kilometer lang tempoetappe. Det er vanskelig å spå hvilke utslag en tempoetappe gjør så sent i etapperittet, men vi våger å estimere noen avstander.

Vi utelater Vincenzo Nibali, han virker helt overlegen, og konsentrerer oss om plassene bak italieneren. Under ser dere hvordan det ligger an per dags dato og hvordan vi trodde det hadde sett ut etter den avsluttende tempoetappen:

Altså har Van Garderen definitivt los på en pallplassering, selv om han for øyeblikket er femtemann. Og med en normal tempo fra Valverde, er franskmennene borte fra podiet på Champs-Élysées.

Deres mulighet er i Pyreneene. Pinot og Bardet har allerede klatret seg langt inn i franskmennenes hjerterot, men om det ender utenfor podiet i Paris, vil det bli sammen med en bitter sitron.

Vi tenker at det er duket for show i Pyreneene, og franskmennene er i en fantastisk posisjon for å gjøre det til en eventyrferd for den stolte sykkelnasjonen.

Også Péraud kommer til å ha sitt å si, særlig siden han sammen med Bardet vil skape hodebry for de andre som drømmer om podiet i Paris. Ag2r har to kort å spille, samtlige andre har to kort å dekke for ett lag. Det blir fort én joker for mye.

3. De usynlige hjelperne

Det drar seg til i sammendraget av årets Tour de France, og selv om kampen om gult virker avgjort, er det mange som kjemper om de to resterende plassene på pallen.

De fleste av dem har hver sin lojale, viktige hjelperytter. Ryttere som ikke får mest spalteplass, men som kan bli helt avgjørende om deres kapteiner havner i trøbbel opp fjellsidene.

John Gadret: Den rutinerte franskmannen har vært rimelig usynlig, til tross for at han har prestert bra i fjellene. Han satt fart for Valverde på den 13. etappen, ellers har han for det meste sittet med i fremste gruppe inntil en av favorittene har rykket.

Dette er en mann som kjenner seg selv og egen kapasitet veldig godt. Skulle Valverde få en krisedag kan Gadret sette et jevnt tempo for ham og unngå at det løper av gårde minutter.

Arnold Jeannesson: Etter en skuffende start på touren virker det som at den lange franskmannen har våknet til liv. Det kan bli veldig kjærkomment for hans kaptein Thibaut Pinot.

Pinot var den som i Alpene klatret sterkest av utfordrerne til andreplassen. Er han i flytsonen også i Pyreneene, blir det viktig å ha en hjelper som kan sette fart i starten av stigningene. Da er Jeannesson, nummer 14 i 2011-utgaven av Tour de France, en god mann å ha ved sin side.

HAR REIST SEG: Etter denne småstygge velten på den niende etappen har Arnold Jeannesson reist seg mesterlig. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

HAR REIST SEG: Etter denne småstygge velten på den niende etappen har Arnold Jeannesson reist seg mesterlig. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Peter Stetina: Han er litt undervurdert, denne Peter Stetina, den trofaste hjelperen til Tejay Van Garderen. Muligens fordi han selv aldri har hatt noe gjennombruddsresultat.

Men den litt usynlige amerikaneren er en viktig støtte for sin kaptein i fjellene. I Pyreneene kan han bli Van Garderens eneste hjelper i lengre perioder. Ender det amerikanske håpet opp med mekaniske problemer er det godt å få en venns bakhjul.

4. Tapernes siste muligheter
I alle Tour de France er det lag som ender opp som tapere. Noen som forventet på forhånd, andre mer overraskende.

Med en knapp uke igjen begynner det å haste. Skal det bli en etappetriumf eller noe å dra hjem med, bør det skje snart.

Under lister vi opp lagene som ikke har noen etappeseier eller har en seriøs sjanse til å stikke av med en av ledertrøyene (evt. topp 3 sammenlagt), og tar kort for oss hva/hvem deres beste kort til suksess den siste uke er.

Team Sky: Uff, uff og huff. Geraint Thomas på tirsdagens etappe og Mikel Nieve på de øvrige fjelletappene er vel det nærmeste det britiske laget har ess i ermet.

Trek Factory Racing: Her må sportssjefen klø seg i hodet. Har gode ryttere, men med unntak av Jens Voigt er de vaksinert mot å gå i brudd. Fränk Schleck klatrer bra, får han solstikk og rekker å angripe før han innser hva han holder på med kan det skje et mirakel.

Team Europcar: Må stole på Pierre Rolland på en av de tre siste klatreetappene. Har også Bryan Coquard som outsider på etappe 19 og 21. Bare timingen blir rett for ham og Kevin Reza.

Lampre-Merida: Kun ett håp igjen, og det er at Rui Costa taper så mye tid på tirsdag at han får gå i brudd på klatreetappene på onsdag og torsdag.

MÅ TAPE FOR Å VINNE: Rui Costa, glem samarbeidet. Sett deg i bussen på tirsdagens etappe og klink til de to påfølgende etappene. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

MÅ TAPE FOR Å VINNE: Rui Costa, glem samarbeidet. Sett deg i bussen på tirsdagens etappe og klink til de to påfølgende etappene. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Cofidis: Tja, skal man like gjerne gi opp? Nei? Da virker Cyril Lemoine eller Julien Simon som de beste kortene. Stikkord er brudd på etappe 19. Også avskriver vi ikke Nicolas Edet i Pyreneene, men han må ha flaks med hvem han får som bruddkamerater.

IAM: Skulle den 19. etappen ende med en spurt, så kan jo Heinrich Haussler dukke opp som troll i eske. Men vi ville sendt Martin Elmiger i brudd på samme etappe. Gjerne sammen med Jack Bauer!

Team NetApp: Må utnytte at favorittene ser på hverandre og angripe med Leopald König når Valverde, Pinot, Bardet og Van Garderen innleder en stirrekonkurranse.

Bretagne Séché: Nei, her er det bare å gi opp. Seier er utenfor rekkevidde, selv om brødrene Feillu skulle få et anfall av gammel storhet. Prøv å vinn en innlagt spurt, da får dere premiepenger nok til å kjøpe bensin så dere kommer hjem.

Garmin: Uff, uff. Nitrist dette også. Send Jack Bauer i brudd på 19. etappe. Helst sammen med Ramunas Navardauskas. Han har en grei avslutning og kan vinne en spurt i en mindre gruppe.

Orica: Send Michael Albasini og Simon Gerrans i brudd på den 19. etappen.

Spådommen: Disse våkner den siste uka
Den siste uka i ethvert treukersritt er spesiell. Det er da de som restituerer bra får særlig gode muligheter til å skinne.

Vi spår at du får se langt mer til Michael Rogers og Pierre Rolland denne siste uka sammenlignet med de to første.

Rogers viste bra klatreform i Alpene, men han trillet ganske så anonymt inn til 16.- og 14.-plass. Det tror vi han gjør noe med i Pyreneene.

Vi tror han kommer til å være i ett av bruddene som går inn. Da vil australieren skinne.

RINGREVEN VÅKNER FRA DVALEN? Micheal Rogers vant i Giro d'Italia, vil han gjøre det igjen i Tour de France?

RINGREVEN VÅKNER FRA DVALEN? Micheal Rogers vant i Giro d’Italia, vil han gjøre det igjen i Tour de France?

Rolland har vært sjeldent blek i fjellene så langt i årets tour. Det har sin forklaring i at han kjørte hjem en mesterlig fjerdeplass i årets Giro d’Italia.

Likevel så vi tendenser til at franskmannen, som man forelsker seg i når han forserer fjell på en god dag, er på gang da han ble tolvtemann til Risoul.

27-åringen akselererte flere ganger og fikk små luker tidlig opp fjellet til skistedet, men lot det være med det. Det var likevel et tegn på at vi kan forvente en bedre Rolland i Pyreneene.

Vi spår at vi får se en friskere og mer angrepsvillig franskmann fra og med tirsdag. Om det holder til etappeseier og klatring på sammenlagtlisten, vil fjellene vise. Håpet ble tent opp til Risoul.

Får vi rett i vår spådom vil altså disse to rytterne være de som tar den siste uka med storm.

Lyst til å diskutere Tour de France? Legg igjen en kommentar her på bloggen eller bruk #proTdF på Twitter, procycling.nos hashtag for Tour de France!

Even, Jonas og Anders

Fire tanker og én spådom

BEST AV DE BESTE: I dag var det ingen tvil, verdenseliten var sjanseløse mot Alexander Kristoff. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

BEST AV DE BESTE: I dag var det ingen tvil, verdenseliten var sjanseløse mot Alexander Kristoff. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Velkommen til denne ganske selvforklarende bloggserien. Hver dag gjennom Tour de France vil vi servere dere fire tanker og én spådom.

Vi satser på å analysere og ta opp ting som ikke dekkes alle andre steder, og vi går ikke av veien for å mene litt annerledes enn de fleste andre. Forhåpentligvis blir bloggen en liten godbit du bare må ha med deg på kveldene.

1. Mann mot gutter

Det er få ting vi elsker mer enn å analysere spurter. Det skjer så mye på så få kilometer. Tusen avgjørelser som tas i løpet av minutter.

I dag er det derimot latterlig lett å analysere: Det var mann mot gutter!

Alexander Kristoff brukte sine klassikerevner. Du kunne se at Marcel Kittel og André Greipel var ferdige før spurten. De var som 100 meter-sprintere som hadde blitt dratt ut på en 400 meter.

Mens resten var stokkstive, buldret det under panseret hos vår norske viking.

Mens resten var stokkstive, buldret det under panseret hos vår norske viking. Timingen var perfekt, da Kristoff kicket inn Reodor Felgen-giret, var det Ben Redic Fy Fazan på oppløpet.

Det er ikke noe spesielt Kristoff gjør rett i dag, annet enn at han ikke gjør noen feil. Han sitter langt fremme, går fra hjul til hjul. Sitter hele veien foran det totale kaoset som rådet ti posisjoner bak i feltet. Bruker ikke én kalori på å bekymre seg for at bruddet kanskje ikke hentes. Og når han er fysisk overlegen alle andre, er det ingenting som kan ta fra ham seieren.

Kristoffs første etappeseier var en oppvisning i å slå til da det gjaldt som mest. Hans andre triumf var en ren maktdemonstrasjon. Et bevis på at en spurter må takle mer enn de siste 200 meterne.

Alexander Kristoff er en av verdens beste spurtere, og en av enda færre som er så mye, mye mer.

2. To mot 169 er feigt
Mamma Mia! Hva skal man si om dagens brudduo, Martin Elmiger og Jack Bauer?

Det som er sikkert og visst, er at vi må grave dypt ned i boksen med superlativer for å leve opp til deres prestasjon. Den var eksepsjonell.

Det var nok flere enn oss som tenkte at dette kom til å bli en usedvanlig lett dag for spurtlagene. Kun to ryttere i front. I over 200 kilometer. Til slutt ville de nærmest stå stille og bli blåst tilbake i feltet.

Tenkte vi.

Nå har de heller gjort seg fortjent til sin helt egen «gåte»:

- Hvor mange proffryttere trengs det for å taue inn Bauer og Elmiger?

Vi har ikke noe eksakt svar, men mer enn Giant-Shimano, Lotto Belisol, Cannondale og Katjusja til sammen. Det er sikkert og visst.

TO STERKE MENN: Martin Elmiger og Jack Bauer. For en fantastisk innsats! Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

TO STERKE MENN: Martin Elmiger og Jack Bauer. For en fantastisk innsats! Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Det var først da verdensmesterne i lagtempo, Omega Pharma-Quick Step, stoppet med tempotreningen og samlet seg i fronten, at avstanden ble spist opp.

Når du ser hvor slitne rytterne var på slutten, når du ser hvordan spurterne kollapset på oppløpet, ja, da skulle man tro det var et dusin ryttere i dagens brudd.

Den herlige duoen, som nesten egenhendig sørget for at feltet holdt seg til dagens raskest estimerte tidsskjema, spritet opp det som kunne blitt en «kjedelig transportetappe».

I 221,8 kilometer feiet de gulvet med hovedfeltet. Hadde det ikke vært for at Alexander Kristoff stakk av med seieren, hadde vi unt dem etappeseieren. Helst en delt seier!

3. Noen som så Giant i dag?
I dag ble det kaos mot slutten av etappen. Et skikkelig kaos.

Hovedårsakene: Martin Elmiger, Jack Bauer og et sviktende Giant-Shimano.

Vi ser litt nærmere på det nederlandske toget som er kjent for å briljere på flate etapper.

Lotto sendte frem sine ryttere, men blant annet Adam Hansen, Lars Bak og Tony Gallopin hadde ikke mulighet til å svare på Martin Elmigers og Jack Bauers kjør etter 200 kilometer i brudd. Vekk med Lotto.

Omega Pharma-Quick Step har forstått at uten Mark Cavendish, kan de ikke håpe på mer enn topp tre-plassering i spurten. Derfor sendte de ut Michal Kwiatkowski og Tony Martin.

Bak var det Katjusja som tok ansvar, men Gatis Smukulis var ikke sterk nok til å kjøre inn duoen i front. Luca Paolini var heller ikke til altfor mye hjelp etter å ha konsentrert seg om å holde Kristoff langt fremme i feltet.

HVOR ER, HVOR ER, HVOR ER GIANT? De var knapt å se på dagens spurtetappe. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

HVOR ER, HVOR ER, HVOR ER GIANT? De var knapt å se på dagens spurtetappe. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Bruddet holdt avstanden, og da Luca Paolini var ferdig, så det ut til å stoppe opp i feltet.

Hvor var Giant-Shimano?

Nederlenderne pleier vanligvis å holde seg kalde til det gjenstår tre-fire kilometer, men i dag kom ikke Kittels lag frem. Laget man vanligvis stoler på i en massespurt sviktet totalt.

De prøvde å sende frem toget, men rytterne orket knapt å komme seg frem i tet før de måtte gi seg. De bidro nada til å holde farten de siste 10 kilometerne.

Det er mulig de var reservert i regnet, men det så mer ut som at hele laget kokte melkesyre etter tøffe dager i Alpene.

Laget deres består nesten utelukkende av ryttere som ikke er bedre enn at de må sitte gruppettoen i fjellene.

I dag virket rett og slett hele laget, inkludert Marcel Kittel, til å være ferdige. Tomme for krefter. Det sørget for kaoset.

Det var for en gangs skyld i denne touren ikke et eneste lag, som ville og hadde krefter til å ta kontroll før det gjensto én kilometer og Omega Phara-Quick Step innså at de måtte gjøre noe.

Fortsatt gjenstår det fem etapper før de kommer til Paris.

Det kan bli lange dager for de hvitkledde i Giant-Shimano. Veldig lange.

4. Norge i Tour de France 2018
Vi har nettopp vært gjennom EM for juniorer og U23-ryttere, samt fjellrittet Giro Valle d’Aosta. Nordmennene har gjort det fantastisk, og mens vi svever på en sky, lar vi fantasien vandre fritt.

VÅR KAPTEIN: Det er bare å forberede seg, Odd Christian. I 2018 kjører vi for deg! Foto: Team Joker

VÅR KAPTEIN: Det er bare å forberede seg, Odd Christian. I 2018 kjører vi for deg! Foto: Team Joker

La oss fantasere om et norsk profflag til start i touren i 2018. Her er laget vi stiller til start med:

Sondre Holst Enger: Vår nye spurter. Har utviklet seg litt i samme retning som Peter Sagan, og fordi slovaken har blitt lei av fargen grønn, ønsker vi nordmenn å overta arven.

Alexander Kristoff: Spurtopptrekker/plan B i spurtene. Begynner å dra litt på årene, noe som merkes på toppfarten, men mannen har en motor som spytter ut flere watt enn noen gang. Tar én etappeseier på en «klassiker»-etappe.

Edvald Boasson Hagen: Motoren i opptrekkstoget, mannen som setter farten i starten av fjellene og vårt eksepsjonelle bruddhåp. Skulle våre øvrige kapteiner svikte, vil Edvald redde hele vår tour.

Daniel Hoelgaard: Det skal ikke mangle på trøkk i spurtene i dette laget. Her er wild cardet vårt i spurtene. Spåkulen vår er litt shaky, mulig han blir vår hovedspurter på flate etapper.

Vegard Breen: Raod captain og vår nye klassikerprins (joda, Kristoff herjer fortsatt). Er motoren og lungene i laget. Styrer dette topplaget med jernhånd, samtidig som han sprer humør. Skulle første uken gå i vasken, er det angrep, angrep, angrep, Vegard!

Sven Erik Bystrøm: En ny, herlig hjelperytter, som også gjør seg i brudd. Enda en klassikertype. Hadde vi vært konkurrenter til dette laget, ville vi vært livredde hver gang vindpølsa markerte sidevind.

Odd Christian Eiking: Leder an klatredelen av laget vårt. Vil være 23 år i denne touren. Vi skal ikke legge lista så høyt at vi sikter mot gul trøye, vi nøyer oss med hvit ungdomstrøye.

Oskar Svendsen: Her er panelet mer delt i fremtidsutsiktene. Må heve seg på mange ting for å komme med på Tour de France-laget, men vi tror fire år med høvling har jevnet ut noen av svakhetene. Da vil Svendsen skinne som den vakreste diamant i fjellene. Med Eiking danner han en herlig duo.

Lars Petter Nordhaug: Rutinen i klatrelaget. Styrer ungguttene og holder nervene deres i sjakk. Ofrer seg som alltid hundre prosent. Vi øyner et lite håp om en utvikling i samme takt som Jean-Christophé Péraud, selv om det vil gjøre at 2018-utgaven kommer litt i tidligste laget.

Spådommen: Nå blir du historisk, Kristoff
Er det én ting vi ikke skal beskyldes for, så er det at det er vanskelig å få oss revet med.

Vi er følelsesmennesker med svært kort hukommelse. Vi lever i nuet, og vi spår i nuet.

Når vi ser en mulighet til å spå at Alexander Kristoff blir historisk, da kaster vi oss over den med all vår faglige tyngde.

Alexander Kristoff har to muligheter til i årets tour. To muligheter til å bli historisk. For det er ingen andre norske ryttere som har vunnet mer enn to etapper i én og samme Tour de France (vi ser bort ifra lagtempo).

VINNER HAN MER ENN HAN KAN BÆRE? Vi tror det er en reell fare for at Alexander Kristoff må betale overvekt på flyet hjem, ene og alene på grunn av alle troféene han rasker med seg fra touren. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

VINNER HAN MER ENN HAN KAN BÆRE? Vi tror det er en reell fare for at Alexander Kristoff må betale overvekt på flyet hjem, ene og alene på grunn av alle troféene han rasker med seg fra touren. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Det blir selvsagt ikke lett, det er ikke slik at André Greipel og Marcel Kittel over natten har blitt dårligere spurtere, men nå er det vår mann som har overtaket. Mentalt og fysisk. Kroppen hans lystrer, mens det tyske maskineriet hoster, harker og spytter ut sort røyk.

Vi vet at spurten opp Champs-Élysées er en blanding mellom en eksplosiv og kraftfull spurt. Disse to egenskapene balanserer Kristoff for øyeblikket perfekt.

Noen få ganger håper vi mer enn vi spår. Slik er det ikke nå. Når vi avslutter Tour de France, kommer Alexander Kristoff til å stå igjen som en historisk nordmann. Som den eneste nordmannen med tre triumfer i samme tour.

Lyst til å diskutere Tour de France? Legg igjen en kommentar her på bloggen eller bruk #proTdF på Twitter, procycling.nos hashtag for Tour de France!

Anders, Jonas og Even

Fire tanker og én spådom

DE ELDSTE ER (NESTEN) BEST: 37 år gamle Jean-Christophe Péraud, med universitetsutdannelse og bakgrunn fra terrenget, var den eneste som klarte å følge Vincenzo Nibali på dagens etappe. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

DE ELDSTE ER (NESTEN) BEST: 37 år gamle Jean-Christophe Péraud, med universitetsutdannelse og bakgrunn fra terrenget, var den eneste som klarte å følge Vincenzo Nibali på dagens etappe. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Velkommen til denne ganske selvforklarende bloggserien. Hver dag gjennom Tour de France vil vi servere dere fire tanker og én spådom.

Vi satser på å analysere og ta opp ting som ikke dekkes alle andre steder, og vi går ikke av veien for å mene litt annerledes enn de fleste andre. Forhåpentligvis blir bloggen en liten godbit du bare må ha med deg på kveldene.

1. Unikumet
Noen personer klarer alt. Uansett hva du slenger mot dem, så takler de det. De er irriterende gode.

En slik mann er Jean-Christophe Péraud.

For når han som 37-åring viser seg frem som aldri før i Tour de France, så må du ikke gjøre den feilen å tro at dette er en «late bloomer», som har sløst bort talentet underveis i karrieren.

Neida, dette er bare en mann som har hatt mye han skulle oppnå i livet.

Han er ingeniør, terrengsyklist og podiumskandidat i Tour de France.

Mannen har studert og jobbet som ingeniør og var en vellykket terrengsyklist med sølv fra OL i Beijing 2008.

Så, midt i 30-årene, tenkte han at det kanskje hadde vært kult å prøve seg som landeveissyklist også.

Det endte med gull i det franske mesterskapet på tempo, proffplass og niendeplass i sitt første Tour de France. Mannen har et par strenger å spille på.

Riktignok kan det bli litt mye. Som i 2012 da han prøvde den lettere ambisiøse planen med å vinne Tour de France og OL-rittet i terrengsykling samme sommer. Det endte med 44. plass i touren og 29. plass i OL.

Selv ikke han klarte å få til alt. I hvert fall ikke samtidig.

Nå er det litt mindre å konsentrere seg om. Kun noen tøffe fjellsider. Der leker han seg for tiden. Klatrer som aldri før. Terrengsyklisten med ingeniørutdannelsen kan havne på pallen i Tour de France.

2. Astana har sluppet billig unna
Vincenzo Nibali har, med unntak av på mandagens etappe, hatt den gule ledertrøyen siden han vant i Sheffield på tourens andre dag.

Men ser man utelukkende på etappene, skulle man ikke nødvendigvis tro at det var Astana som hadde maillot jaune.

Nibalis lag har sluppet meget billig unna. La oss ta de to siste dagene som eksempel.

I går var det Katjusja som tok ansvaret i feltet. Russerne trakk feltet helt til førstekategorien Col de Palaquit. Astana trengte nesten ikke å trekke én meter, før de kom inn i bakkene. Som kjent tjener man mye mer på å ligge bak på flatene enn i bakkene.

LURINGER: Anført av en taktisk briljant Vincenzo Nibali har Astana spart mye krefter ved hver anledning. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

LURINGER: Anført av en taktisk briljant Vincenzo Nibali har Astana spart mye krefter ved hver anledning. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

I dag var laget hele tiden i forkant. Nibali satt med da det sprakk opp tidlig på etappen. Trek og FDJ.fr måtte bruke krefter på å hente sammenlagtlederen.

Mellom dagens to første stigninger var det NetApp-Endura som dro. Astana fikk hvile.

Ned fra Col d’Izoard satt Ag2r tempo med Péraud og Bardet. Nibali satt selvfølgelig i front sammen med lagkamerat Fuglsang. BMC og Lotto Belisol måtte jobbe iherdig bak for å komme opp, mens Ag2r gjorde jobben foran. Astana-rytterne satt bak og nøt det.

De to siste dagene har vært behagelige for Astana. Men det er ikke de eneste.

På spurtetappene har Giant-Shimano og Lotto Belisol tatt mye ansvar. De har skjønt at Astana ikke bryr seg.

Resultatet er at Astana har jobbet langt mindre enn hva som er vanlig for et lederlag i Tour de France. Det kan de trenge. For selv om de hele tiden ligger i forkant, har de ikke det sterkeste laget. Da er det godt med en smart kaptein som posisjonerer seg slik at de ofte får litt hvile.

3. For en moral!
14. juli var en svart dag for Team Tinkoff-Saxo. Alberto Contador, mannen de hadde bygget laget rundt, veltet ut av Tour de France før det første ordentlige fjellet.

Laget gikk inn i årets tour med én plan. Det fantes ingen plan B. Alt annet enn tourseier til Contador, tenkte ikke Bjarne Riis på. I hvert fall ikke etter at Roman Kreuziger røk på blodpasset.

Med Contador røk hele planen, muligens også hele touren. Mange ville mistet alt håp.

Tinkoff-Saxo har vist en voldsom moral, og i motsetning til mange andre, slått tilbake.

Men Tinkoff-Saxo har, i kontrast til for eksempel Garmin-Sharp og Team Sky, slått voldsomt tilbake etter å ha mistet sin enerådende kaptein.

De visste at de hadde en haug av enkeltryttere som kunne sørge for suksess til tross for at ledestjernen var borte.

Fire etapper har blitt kjørt etter etappen Contador veltet på. Det har gitt plasseringene 4, 6, 2, 1. De to første til Daniele Bennati. De to siste til Rafal Majka.

I dag hadde laget bestemt seg for å komme i brudd med minst to mann. Det klarte de, og da ble de belønnet med seier og delt ledelse i klatrekonkurransen.

RIIS' JUVEL: Rafal Majka ønsket seg ikke til touren, men de to siste dagene har polakken briljert. Han har gjort savnet etter Alberto Contador så lite som mulig. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

RIIS’ JUVEL: Rafal Majka ønsket seg ikke til touren, men de to siste dagene har polakken briljert. Han har gjort savnet etter Alberto Contador så lite som mulig. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Savnet etter Contador er der selvfølgelig, men med en fantastisk omstilling har de klart å gjøre savnet så lite som mulig.

De skal ha all skryt for å ha gjort helomvending på taktikken midt i Tour de France. Det er rett og slett imponerende.

4. Team Sky, hva driver dere med?
Det britiske storlaget hadde den store favoritten til årets tour. Har var bygget rundt Chris Froome.

Da briten krasjet ut på den femte etappen, var det naturligvis et hardt slag. Ingen kan fylle Froomes sko.

Richie Porte fikk oppgaven, men de to siste dagene har vist oss at Porte langt fra er noen reell utfordrer til Tour de France-tronen.

Allerede i går innså Sky-ledelsen at de måtte tenke nytt. I dag sendte de Geraint Thomas og Mikel Nieve i brudd. I utgangspunktet to av de bedre klatrerne i bruddet på 17 ryttere. Spesielt spanske Nieve burde være blant de to-tre sterkeste.

Men neida, selv om Thomas ofret seg i starten av den avsluttende bakken, var ikke Nieve i nærheten av å kunne følge Rafal Majka. Greit nok, polakken er en meget god klatrer.

Men han klarte heller ikke å henge på Alessandro De Marchi eller en Joaquin Rodriguez tydelig ute av form etter velten i giroen. Dette er to ryttere Nieve burde utklasset på en etappe som i dag.

Sky klarte ikke å spille en avgjørende rolle, til tross for at de sendte to av sine sterkeste klatrere i brudd. Bak i feltet slapp i tillegg Porte før de i det hele tatt begynte på stigningen opp mot mål.

Britenes bestemann på dagens etappe, Richie Porte, ble nummer 27 over fem minutter bak Majka. Det er faktisk ikke akseptabelt av et lag som har dominert touren de siste årene.

Ja, de mistet kapteinen tidlig i touren. Men at dette laget skulle klart å gi Froome den hjelpen han hadde trengt, er det ingenting som tyder på. For lagets ryttere virker til å være totalt ute av form. Enten det, eller så har de elendig psyke. For det de driver med nå, er flaut for laget som visstnok er verdens beste.

BOMMET MED FORMEN? Eller er det bare for vanskelig å omstille seg fra å alltid være hjelper til plutselig å skulle levere resultater selv? Noe stemmer i hvert fall ikke i Sky. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

BOMMET MED FORMEN? Eller er det bare for vanskelig å omstille seg fra å alltid være hjelper til plutselig å skulle levere resultater selv? Noe stemmer i hvert fall ikke i Sky. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Spådommen: Årets mest åpne spurt
Det er kanskje ikke den største grunnen til å være optimistiske angående Alexander Kristoff i morgen.

I de rene spurtduellene har André Greipel og Marcel Kittel vist at de holder et enormt nivå. Et nivå over det Alexander har inne.

Men ting er ikke så rett frem. For nå er vi snart inne i den siste uken. To ukers slit sitter i beina.

Dessuten avgjøres mye av spurtene allerede før spurten starter. Posisjonskampen er utrolig viktig, og vår spådom er at den i morgen blir mer åpen enn tidligere i Tour de France.

Lottos tog sporet av allerede i England og det er ingen tegn på at det belgiske jernbaneverket har fått det på skinner igjen. Giant har vært gode, men har dratt mye. Og i morgen må de dra enda mer. Nesten samtlige 222 kilometer, tror vi. Og det uten arbeidshesten Dries Devenyns som måtte bryte i dag. Det blir tungt.

Så hvem vil lede an i finalen? Omega Pharma-Quick Step, tror vi. Men de mangler eneren på slutten av rekken. Kampen om hjulet deres vil være enorm.

Her ligger også muligheten til Alexander Kristoff. Uten Alexander Porsev er han svekket, men han er mer vant til å klare seg alene enn Kittel og Greipel.

Han kan slå dem i posisjonskampen, få et forsprang før han akselerer. Muligens stort nok til å holde hele veien.

Det ligger an til tourens mest åpne spurt. Finn frem popkornet, dette blir underholdende.

Lyst til å diskutere Tour de France? Legg igjen en kommentar her på bloggen eller bruk #proTdF på Twitter, procycling.nos hashtag for Tour de France!

Anders, Jonas og Even

Fire tanker og én spådom

NEI, NEI, NEI: Dette bildet er symptomatisk på Ag2r-rytternes «samarbeid» på dagens etappe. Bardet og Péraud var rett og slett ikke på samme bølgelengde i dag. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

NEI, NEI, NEI: Dette bildet er symptomatisk på Ag2r-rytternes «samarbeid» på dagens etappe. Bardet og Péraud var rett og slett ikke på samme bølgelengde i dag. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Velkommen til denne ganske selvforklarende bloggserien. Hver dag gjennom Tour de France vil vi servere dere fire tanker og én spådom.

Vi satser på å analysere og ta opp ting som ikke dekkes alle andre steder, og vi går ikke av veien for å mene litt annerledes enn de fleste andre. Forhåpentligvis blir bloggen en liten godbit du bare må ha med deg på kveldene.

1. Hvem var den dårligste duoen?
Det er kåringstid! Romain Bardet og Jean-Christophe Péraud mot Alejandro Valverde og Thibaut Pinot. Hvem samarbeidet dårligst på dagens etappe?

Etter at Nibali, Valverde og Pinot kom seg av gårde fra de øvrige favorittene, bedrev Bardet egenhendig en støtecup av høy klasse bak. Mannen i den hvite ungdomstrøyen støtet, ble hentet, støtet, ble hentet og støtet igjen.

Istedenfor å samarbeide med de andre i gruppen, så det ut som at Bardet trodde han angrep for å vinne etappen. Han virket besatt.

Tempoet gikk selvfølgelig betydelig ned da Bardet gang på gang ble hentet. Ingen ville samarbeide med mannen full av mark i ræva.

Bedre ble det ikke at lagkamerat Péraud satt i samme gruppe. Det hadde vært til deres begge fordel om de hadde startet å samarbeide. Trolig ville da også de andre i gruppen bidratt.

Ag2r får terningkast 1 for dagens taktikk.

Men neida, Ag2r-rytterne skulle bevise for en hel verden at sykkel absolutt ikke alltid er en lagsport. Terningkast 1 for taktikk.

Dog var det ikke bare Bardet og Péraud som rotet det til i dag. Valverde og Pinot er riktignok ikke lagkamerater, men det var en farse å se på de to klatrekanonene.

Etter at Nibali hadde angrepet, ville det vært naturlig at duoen samarbeidet om å minke tidstapet til italieneren, og øke avstanden til sine øvrige konkurrenter. Men det var ikke Valverde spesielt ivrig på.

For etter Pinot så seg ferdig med en føring, ville han ha frem spanjolen. Det neket han plent.

Valverde og Pinot snakker kanskje ikke samme språk, men det var nok veldig tydelig for Valverde hva Pinot mente om spanjolens handling. Det var munnhuggeri av beste sykkelsort.

Og da det så ut som at Valverde endelig skulle gå forbi å ta en føring, la han istedenfor på et tungt gir og angrep sin ti år yngre rival. Det var et rykk Pinot absolutt ikke skulle slippe, og det gjorde han da heller ikke.

HVA SKAL MAN SI? På måten Alejandro Valverde og Thibaut Pinot syklet, skulle man tro de var de eneste som kjempet om seieren i Tour de France. De ville i alle fall ikke samarbeidet for å holde konkurrentene unna. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

HVA SKAL MAN SI? På måten Alejandro Valverde og Thibaut Pinot syklet, skulle man tro de var de eneste som kjempet om seieren i Tour de France. De ville i alle fall ikke samarbeidet for å holde konkurrentene unna. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Etter det ble samarbeidet noe bedre, men duoen hadde satt syre i egne bein, og tapte tid i raskere fart enn tidligere. De siste kilometerne ble tøffe.

Valverde og Pinot viste alt annet enn glimrende taktiske evner i dag. De hadde begge tjent på et plettfritt samarbeid.

Joda, de konkurrerer mot hverandre, men i dag klønet de seg vekk. De kunne lagt en god del mer tid i sekken på deres største konkurrenter om en pallplass. I tillegg kunne de holdt Nibali på armlengdes avstand i sammendraget.

Siden de tross alt evnet å komme opp med et noenlunde samarbeid mot slutten, blir det terningkast 2.

Altså vant Ag2r i alle fall én ting i dag. Deres premie: 30 minutter i skammekroken etterfulgt av et veldig sårt tiltrengt taktikkmøte.

2. Fullstendig dødfødt
Alexander Kristoff har egentlig sagt det best selv, men vi ønsker selvfølgelig å gi dere vår mening. Hva skal vi egentlig si om Katjusjas taktikk for dagen?

Taktikken der de går frem og kjører knallhardt frem til dagens første monsterfjell. Kjørte så hardt at bruddet nesten ble hentet.

EN SLAGEN GJENG: Slått i bakken av sitt eget lags merkelige taktikk. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

EN SLAGEN GJENG: Slått i bakken av sitt eget lags merkelige taktikk. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Vi er nok ikke de eneste som trodde Joaquin Rodríguez skulle angripe tidlig i den bakken, for på den måten å få noen billige klatrepoeng. Billig i den forstand at spanjolen fikk mye poeng for få kilometer i brudd.

Kostbart i den forstand at resten av laget var ferdigkjørt. Alexander Porsev, Kristoffs opptrekker, forsvant på tidslimiten.

Katjusja presterte altså å kjøre så hardt at det eneste de skadet var seg selv. På en etappe de egentlig hadde svært lite, for ikke å si ingenting, å vinne.

Nei, kjære Katjusja-ledelse. Etter torsdagens triumf ble dette en skikkelig blåmandag.

Lagledelsen gjorde seg selv til sirkusets største klovner.

Vi føler med rytterne som jobbet seg selv i graven, mens vi rister på hodet over lagledelsen som gjorde seg selv til dette sirkusets største klovner.

Slik inkompetanse er det bare trist å se på. Det er som da Brasil tapte 7-1 i semifinalen i fotball-VM. Resultatet der ble at lederen gikk, noe som egentlig er det eneste riktige også her.

Det finnes tusenvis av sofaslitere med Pro Cycling Manager-spillet. De ville aldri, selv ikke med alt for mye vodka innabords, forsøkt det samme som Katjusja-ledelsen. Det var trist. Nitrist.

3. Kong König
I dag levde du opp til navnet ditt, Leopold. I dag gjorde du nøyaktig slik du skulle.

Da kapteinene stoppet og så på hverandre, tok Leopold König sjansen. Akkurat slik han gjorde i fjorårets Vuelta a España.

Tsjekkeren fikk med seg Rafal Majka, og sammen fikk duoen i ro og mak kjøre sitt eget tempo. De slapp å være med på støtingen og stillingskrigen blant favorittene.

De holdt meget god stand, hovedsakelig takket være Königs iherdige jobbing, og de ble først tatt igjen da Nibali bestemte seg for at nok fikk være nok.

DAGENS MANN: Leopold König var smart og utnyttet muligheten da den bød seg. Slik liker vi å se! Foto: JEFF PACHOUD (Scanpix/Afp)

DAGENS MANN: Leopold König var smart og utnyttet muligheten da den bød seg. Slik liker vi å se! Foto: JEFF PACHOUD (Scanpix/Afp)

Det var König som måtte slippe da Nibali fikk den avgjørende luken. Dermed røk drømmen om etappeseier. Men 26-åringen ga seg ikke.

Han kjempet seg inn til en tredjeplass, elleve sekunder bak Tour de Frances beste klatrer. Foran en hel haug av ryttere som i utgangspunktet er bedre enn ham oppover.

Det førte ham opp til en tiendeplass i sammendraget. Målet er å beholde den plasseringen til Paris. Etter dagens prestasjon, håper vi han klarer det.

For i dag viste han at det faktisk går han å bruke både hodet og beina, selv i stekende hete. Chapeau!

4. The Favourite Killer
Først «taklet» han ut Alberto Contador. Så taklet han ut Jakob Fuglsang. Snart takler han nok ut seg selv.

Jurgen Van den Broeck var mannen Contador skulle passere da han krasjet ut av touren på den 14. etappen. Belgieren var ikke trygg å ligge bak, sa Contador.

Jurgen Van den Broeck var mannen som visstnok kastet en tilnærmet full vannflaske rett foran Jakob Fuglsang på vei ned fra Col de Palaquit. Dansken gikk i bakken så det sang.

Jurgen Van den Broeck er mannen som falt oppover på dagens tredjekategori. Mannen som veltet ut av Tour de France i 2011 og 2013.

Sjokkerende nok holdt han seg på hjula i 2010 og 2012 og ble nummer fire sammenlagt. Partallsår er lik fjerdeplass, oddetallsår er lik DNF, virker det som.

Men i år, partallsåret 2014, er ikke belgieren sterk nok til å bli nummer fire. Han må ty til andre måter enn å sykle fort oppover, om han skal fortsette sin statistikk.

Muligens inspirert av Cheng Jis kallenavn, «The Breakaway Killer», har Lotto-rytteren pønsket ut hvordan han skal klatre så høyt opp på sammenlagtlisten som mulig. Han skal bli «The Favourite Killer».

Fuglsang er kanskje ikke en favoritt, men det kan jo hende det bare var en «swing and a miss».

Van den Broeck har uansett startet sin misjon. Sammenlagtkapteiner, se opp! (Og ja, Jurgen, det inkluderer deg selv…)

YOU ARE NEXT: Neida, det var neppe det Jurgen Van den Broeck prøvde å kommunisere til Romain Bardet her. Men den unge franskmannen gjør nok klokt hvis han holder seg unna belgieren fremover. Foto: KIM LUDBROOK (Scanpix/Epa)

YOU ARE NEXT: Neida, det var neppe det Jurgen Van den Broeck prøvde å kommunisere til Romain Bardet her. Men den unge franskmannen gjør nok klokt hvis han holder seg unna belgieren fremover. Foto: KIM LUDBROOK (Scanpix/Epa)

Spådommen: I morgen blir det texas
Morgendagens etappe består av én ting, fjell.

Opp, ned, opp, ned og opp. Slik kan etappen beskrives.

Vi spår at det blir et kaos fra start til mål. Å komme seg i brudd vil være vanskeligere enn vanlig. Du MÅ være blant de sterkeste.

Astana viste svakhetstegn i dag. Michele Scarponi var til liten nytte og Jakob Fuglsang veltet så stygt at han neppe kommer til å være mye til hjelp i morgen. Hvis ikke førstnevnte skjerper seg, står man igjen med Tanel Kangert og muligens Lieuwe Westra.

Det er ikke nok til å kontrollere etappen. Og det kommer minst én av rytterne relativt høyt oppe i sammendraget til å utnytte.

Det er mange som har tapt tid. Det er få som har mye å tape.

Rui Costa, Chris Horner, Richie Porte, Pierre Rolland, har dere bena i morgen, sørg for å være på alerten. Dette er deres mulighet!

Vår spådom er nemlig at i morgen blir det anarki. Et show av de sjeldne, ikke ulikt det vi fikk på den niende etappen i fjorårets Tour de France. Håper du sover godt i natt Nibali, det kan du trenge!

Lyst til å diskutere Tour de France? Legg igjen en kommentar her på bloggen eller bruk #proTdF på Twitter, procycling.nos hashtag for Tour de France!

Even, Jonas og Anders

Fire tanker og én spådom

SÅ DEILIG: Nei, Alexander, det er vi som skal gi tommel opp. Tusen, tusen takk! Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

SÅ DEILIG: Nei, Alexander, det er vi som skal gi tommel opp. Tusen, tusen takk! Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Velkommen til denne ganske selvforklarende bloggserien. Hver dag gjennom Tour de France vil vi servere dere fire tanker og én spådom.

Vi satser på å analysere og ta opp ting som ikke dekkes alle andre steder, og vi går ikke av veien for å mene litt annerledes enn de fleste andre. Forhåpentligvis blir bloggen en liten godbit du bare må ha med deg på kveldene.

1. En stor mester
Du deiligste! Det var så rått. Det var så elegant. Det var så perfekt.

Også så befriende!

Da Kristoff stormet over målstreken, ble han den femte nordmannen som tok turen opp på podiet som etappevinner.

Den første kom da rogalendingen var snaut 200 timer gammel en sommerdag i juli. Men i dag skal Dag Otto Lauritzen, Thor Hushovd, Kurt Asle Arvesen og Edvald Boasson Hagen få hvile. I dag handler det om Alexander Kristoff.

Vi må også bruke to setninger på å hylle hans trener Stein Ørn. Som niåring flyttet Kristoff til Stavanger, og Ørn bidro til at han fant sykling spennende. En gave til norsk sykkelsport.

19 år gammel ble han norgesmester etter å ha spurtslått Hushovd. Deretter har Kristoff kjempet. Kjempet seg gjennom de tøffe årene i BMC, laget som ikke trodde han kom til å bli en fantastisk rytter.

Kjempet for triumfene. Kjempet for det norske folks hyllest og respekt. Kjempet for å bli én av verdens beste syklister.

Med hodet litt på skakke, tung girutveksling og lett vagging fra side til side har han kjempet seg med feltet opp bakker alle trodde han skulle forsvinne ut bakdøra i. Slik har han kjempet seg sterkere.

På de første elleve etappene holdt det bare nesten.

Kristoff er allerede norsk sykkellegende. Blir han den største av dem alle?

I dag var hodet i vater og vaggingen umulig å se. Det var uproblematisk for AK87 å sitte med opp de kategoriserte stigningene. Det var en kjempedag.

Og på kjempedager leverer Kristoff. Det er én av hans fantastiske egenskaper.

Han leverte i Milano-Sanremo og ble den første nordmannen gjennom tidene til å vinne et sykkelmonument. Han leverte da han var Sagan overlegen i Sveits i fjor.

I dag leverte han for tiende gang dette året. For tiende gang var han best. Og denne gangen glemmer ikke Ola Nordmann triumfen.

Som 27-åring er Kristoff allerede en norsk sykkellegende. Spørsmålet er om han til slutt blir den største.

2. Kristoffs vinnende trekk

Det er små detaljer som avgjør en spurt. Én feil er nok til å snu suksess til fiasko. Du må alltid være våken. Alltid på jakt. Det skal denne tanken handle om.

Rettere sagt, denne tanken skal handle om det som skjer 1,3 kilometer fra mål, og hvilke skjebner to forskjellige valg fører til.

Vi ruller bakover til 1,5 kilometer fra mål. Til 90-graderssvingen hvor John Degenkolb sier takk for seg til siste lagkamerat og spurter fremover i feltet med Kristoff på hjul.

Tyskeren sitter fint. Så fint at han i den slake utforkjøringen 200 meter senere tar et par hviletråkk. Forbi smetter Kristoff. På stadig jakt etter et bedre hjul smeller han seg helt opp på halen av toget til Omega Pharma Quick Step. Degenkolb kommer 3-4 posisjoner lenger bak.

La oss se på deres to vidt forskjellige veier til mål derfra:

Alexander Kristoff: Nordmannen får Peter Sagan opp på siden med 1,1 kilometer igjen. Det blir ikke store kampen, nordmannen vinner den lett.

Grunnet stor fart i feltet, noe som strekker det ut på én snor, slipper nordmannen posisjonskamp de neste 400 meterne. Han sitter klistret på hjulet til Matteo Trentin og sparer krefter. FDJ.fr utfordrer på innsiden, men da Kwiatkowski går opp i føringen, vinner OPQS-toget, med fripassasjer Kristoff, enkelt frem.

Med 500 meter igjen blir Kristoff presset av Arnaud Démare. Den franske mesteren vil ha posisjonen hans, men har dårlig vinkel og lavere fart som ammunisjon. Enkel seier for Kristoff.

Nordmannen er også smart. Han skjønner at her vil flere prøve seg på ytteren. Han bestemmer seg for at denne banen skal han holde fri. På denne siden skal han åpne spurten. Han legger seg litt ut fra hjulet til Trentin og sperrer med det Degenkolb ute.

Kristoff får all verdens tid til å åpne spurten. Han timer det perfekt og omsetter alle krefter spart til en spurt ingen kan følge. Seier!

GJORDE ALT RETT: Det ga norsk seier. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

GJORDE ALT RETT: Det ga norsk seier. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

John Degenkolb: Vi er tilbake til 1300 meter fra streken. Stedet Kristoff passerer en trillende Degenkolb. I dragsuget til nordmannen følger Daniel Oss. Fra å ha beste posisjon er nå Degenkolb plutselig 3-4 plasser fra vinnerposisjon. Alt i løpet av et tidels sekund.

Det er fortsatt tid å gjøre det på, men Degenkolb må jobbe. Der Alexander sparer krefter begynner Giant-spurteren å plotte ut plan B, plan C og plan D.

Degenkolb finner hjulet til Sagan og kommer lett forbi Oss, som ikke har noen ambisjon om å vinne. Likevel er det litt krise. Med 1 kilometer igjen har han Sagan, Kristoff og Trentin foran seg av spurterne. Det er mange å spurte forbi på oppløpet.

Med 700 meter igjen kommer FDJ.fr opp med Démare og opptrekkeren hans. Degenkolb ser muligheten. Han spurter febrilsk noen meter, kun for å ende i en presseduell. Og får aldri bakhjulet!

Han blir sittende helt inne ved gjerdet, og da opptrekkeren slipper Démare fri, er ikke Degenkolb noe lenger fremme enn han var sekunder tidligere. Han er bare flere watt fattigere.

Presseduellen mellom Démare og Kristoff ødelegger all farten til den franske mesteren. Degenkolb er neste som får mulighet til å utfordre nordmannen. Men han er aldri helt på høyde og får aldri en ren duell mot Kristoff.

Han må nøye seg med hjulet. Det er han ikke fornøyd med. Han går til venstre. I løpet av fem sekunder har han gått fra gjerdet på den ene siden til gjerdet på den andre siden. Matteo Trentin takler ham stygt. Siste håp er ute.

Riktignok er Degenkolb på det tidspunktet nesten på høyde med Kristoff, men han har brukt så mye mer krefter. Kastet seg på det ene etter det andre toget. Hele tiden jaktet posisjonen han ga bort kilometeren tidligere.

Noen ganger kan sykkel sammenlignes med sjakk. Posisjonskampen krever enorm taktisk kløkt. I dag traff Kristoff perfekt og satte motstanderne sjakkmatt før de siste 200 meterne.

TØFF VEI: En liten feil og ting blir så mye tyngre. John Degenkolb fikk heller ingen hjelp da Matteo Trentin "taklet" han på slutten. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

TØFF VEI: En liten feil og ting blir så mye tyngre. John Degenkolb fikk heller ingen hjelp da Matteo Trentin “taklet” han på slutten. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

3. Den viktigste hjelperen
I dag fortjener italieneren en ekstra hyllest. Den rutinerte piloten i Alexander Kristoffs opptrekk var eksepsjonell.

For det var et noe haltende Katjusja-opptrekk som raste mot mål på dagens etappe. Alexander Porsev var en liten tur oppe hos sin norske navnebror, men var tydelig sliten. Det var ikke mye å hente.

Da skulle det vise seg å bli ekstra viktig å ha Paolini. Ikke fordi han guidet Alexander Kristoff på rett bakhjul, det er det ene og alene Alexander Kristoff som skal ha ære for.

Men han skal hylles for at han med en drøy kilometer igjen satte fart på feltet. Hans harde føring gjorde at feltet ble strukket ut fremfor å klumpe seg sammen, noe som ville vært naturlig i slak nedoverbakke.

Det er denne hjelpen som gjør at Alexander Kristoff får utnyttet den gode posisjonen han har revet til seg.

Det er denne hjelpen som gjør at Alexander Kristoff får utnyttet den gode posisjonen han har revet til seg.

Uten Paolinis knallharde føring ville én av to ting skjedd:

Enten ville OPQS nølt med å gå til fronten og dermed sørget for at feltet klumpet seg sammen kilometeren fra mål, eller så ville de gått frem for tidlig og Alexander Kristoff ville kommet i tet for tidlig.

Det er ikke gitt at de to scenariene ville ført til noe annet enn Kristoff-seier, men det slapp vi heldigvis å finne ut av. Paolinis herlige innsats sørget for å gi Kristoff et flott utgangspunkt for spurten.

4. De desperates paniske kamp
Vi har rundet halvveis i årets Tour de France. Tiden har gått utrolig fort. For lagene som har skuffet har den nok gått fortere enn for de andre.

For det begynner å utpeke seg klare taperlag. Lag som ikke er fornøyde med Tour de France før de vinner en etappe. En triumf de blir stadig mer desperate etter.

Vi så det litt på dagens etappe. Det luktet spurt lang vei. Det var så mange som hadde et ønske om det.

Vi skal ikke si at bruddforsøk i dag var dødfødte, men da vi så Orica Greenedge og Garmin-Sharp kaste sine menn på offensiven, føltes det som desperasjon. Som om plan A og plan B allerede var langt nede i kloakkrøret.

HEROISK FORSØK: Vi skal ikke ta noe ifra Simon Clarke, han kjempet heroisk. Men dagens brudd var et resultat av feilslått strategi tidligere i rittet. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

HEROISK FORSØK: Vi skal ikke ta noe ifra Simon Clarke, han kjempet heroisk. Men dagens brudd var et resultat av feilslått strategi tidligere i rittet. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Det er noe med å få den seieren. Få den seieren Alexander Kristoff fikk i dag. Skuldrene senkes flere hakk. Det blir på mange måter lettere å vinne igjen.

Det kan være litt greit å ha i bakhodet på etappene som kommer. Etapper hvor utbrudd har en mulighet og hvor lagene blir mer og mer desperate, samtidig som rytterne blir mer og mer slitne.

Vi kommer til å se noen merkelige angrep. Ryttere som egentlig ikke har sjansen på triumf vil prøve seg, rett og slett i mangel på et bedre alternativ. Lagene starter sluttspurten mot Paris. For oss TV-seere bør det by på herlig underholdning.

Spådommen: Nå må du vise dem, gamling!
Alejandro Valverde har vært en skuffelse så langt denne Tour de France. 34-åringen har ikke hatt «kicket» han har sikret store triumfer med på etappene med bakkeavslutning.

Han ble sågar frakjørt med nesten halvminuttet av Contador på den første fjelletappen. Det stinket enda en mislykket tour for den grønne kula.

Likevel er han tredjemann sammenlagt. Vi tror han har mer på lager.

DE ELDSTE FORTSATT BEST? Alejandro Valverde spår vi at blir morgendagens mann. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

DE ELDSTE FORTSATT BEST? Alejandro Valverde spår vi at blir morgendagens mann. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Vi spår at vi får se Valverde slik vi aldri før har sett ham i tour-fjellene. Eksplosiviteten som har vunnet ham fire Ardennerklassikere har måttet vike til fordel for egenskapene i de virkelige bakkene, fjellene.

Været så langt i touren har heller ikke spilt på «Balaverdes» lag. Nå skinner solen. Da vil også spanjolen skinne. Skinne i det som sannsynligvis blir hans siste Tour de France som kaptein, kanskje hans siste i karrieren.

Morgendagens avsluttende klatring til Chamrousse er første mulighet til å vise at han går bedre enn noensinne i den franske fjellheimen i juli måned.

I kamp mot ungdommen pleier de eldste å vokse frem jo lenger rittet varer. Gamlefar, det er nå eller aldri!

Lyst til å diskutere Tour de France? Legg igjen en kommentar her på bloggen eller bruk #proTdF på Twitter, procycling.nos hashtag for Tour de France!

Even, Jonas og Anders