Her er Hinaults arvtaker | Anders og Jonas

Her er Hinaults arvtaker

SOLO OVER MÅL: Franske Thibaut Pinot fikk god tid til å juble over sin første etappeseier i Tour de France. Foto: Peter Dejong (Ap/Scanpix)

Den yngste deltakeren i Tour de France får hvert år mye oppmerksomhet – nettopp fordi han er yngst.

Søndag var det Thibaut Pinot, årets yngste deltaker, sin tur til å få oppmerksomhet. Men ikke fordi han var yngst. Han var best. I en etappe som utviklet seg til å bli like hard som en klassisk fjelletappe i Alpene eller Pyreneene.

For mange kanskje et stort sjokk. For oss som har fulgt unggutten en stund kun en gledelig bekreftelse på han unike evner. For Thibaut Pinot er kanskje bare 22 år, men han kan slå hvilken som helst rutinert rytter når han er i toppform. Selvsagt varierer han i prestasjonene, men når han er på topp er han så grusomt god at det ikke er til å tro.

La all fornuft til side
Første gang jeg skrev om Pinot var 7. januar 2011. I samarbeid med min bror presenterte jeg en liste over ryttere vi trodde kom til å slå gjennom det året. All fornuft tilsa at den da 20 år gamle klatreren var alt for ung til å få sitt gjennombrudd. Men det var noe med denne gutten. Det var en slags X-faktor som gjorde at vi ikke turte å vente et år eller to. Vi turte ikke å være fornuftige, for prestasjonene hans i det foregående året hadde ikke vært rasjonelle. For hvem vinner vel klatretrøyen i Romandiet rundt og blir nummer tre på en tøff etappe i Criterium du Dauphine i sitt andre år som senior? Ikke engang Edvald Boasson Hagen var i nærheten av det.

ARMEN I VÆRET: Pinot viste herlig vinnerglede. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Når jeg skriver slike presentasjonssaker føler jeg innimellom et lite press til å legge forventningene veldig høyt, for på den måten «å selge inn valget». Derfor dristet jeg meg den vinterkvelden til å skrive at han «meget trolig vil være med å kjempe om seieren i en Grand Tour en gang i fremtiden». Da jeg skulle oppsummere hvordan året hans hadde vært 11 måneder senere, var jeg klar til å ta ytterligere sats. Jeg slo fast at han kom til å bli den neste franske vinneren av Tour de France. Offensivt? Naivt? Dumdristig? Eller kanskje rett ut idiotisk? Joda, det kan du si, men jeg har stått inne for det vært sekund siden jeg skrev det, og jeg kommer til å stå inne for det helt til den dagen han står øverst på podiet på Champs Elysèes.

Ikke en i mengden
Men Jonas, de siste årene har vi jo hørt om den ene franske åpenbaringen etter den andre. Samtlige har falt gjennom like raskt som de slo gjennom. Hvorfor skal vi tro det er annerledes med Thibaut Pinot? vil kanskje mange spørre. Selvsagt kan jeg ikke gi noen garantier, men det jeg kan si er at det finnes store forskjeller på Pinot og mange av hans «likemenn». For der enkelte franske ryttere har levd et beskjedent sykkelliv inntil de plutselig oppnår stor suksess i Tour de France, har Pinot vist seg bunnsolid i samtlige sesonger som senior.

KLATREMUS: Verden fikk endelig se hva som bor i det franske klatretalentet. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Ser vi på merittene hans følger de en naturlig utvikling. Fra stjerne i U23-ritt, til klatretrøyen i Romandiet rundt, til pallplass på en fjelletappe i Criterium du Dauphine, innom fullstendig dominans i fjellene i de mindre franske rittene, til å sette utenlandske stjerner på plass i de hardeste rittene utenfor World Touren, og nå senest etappeseier i Tour de France. I mine øyne er det definisjonen på en naturlig utvikling. At han har tatt stegene raskere enn de fleste andre er selvsagt overraskende, men ikke noe som tyder på en «julestjerne». Vi har tross alt sett det samme med ryttere som Edvald Boasson Hagen og Peter Sagan. Det er vel ingen som tror at de forsvinner fra sykkelsportens stjernehimmel med det første?

Så er det selvsagt ironisk at det på ingen måte var sikkert at Pinot skulle kjøre årest tour. I utgangspunktet var Tour de France plan A, men da ruten til årets Vuelta a España ble avslørt, med den ene fjelltoppen etter den andre, ble det rittet en attraktiv plan B. For det ville utvilsomt vært en mykere start på Grand Tour-karrieren, og helt sikkert mer i henhold til «læreboken». Det ble ikke noe mindre attraktivt mål da Pinot slet mer enn normalt i vårsesongen. Men formen den kom. En sterk 11. plass sammenlagt i Romandiet rundt var første tegn på formstigning. Da han så hang med de beste i fjellene under Sveits rundt, inntil han måtte gi seg med sykdom, var plutselig plan A tilbake i Pinots hode. Men det var først da fjorårstes Tour de France-komet Arnold Jeannesson måtte kaste inn håndkleet grunnet utmattelse at Pinots mas om å få være med i touren endelig ga resultater hos sportsdirektør Marc Madiot.

KNYTTET NEVEN: Dette var overraskende nok Pinots første seier i år. I fjor tok han seks triumfer. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Ikke fornøyd med hederlige plasseringer
Valget var klokt. På den første fjelletappen tok han en fin 15. plass. Mer enn hva de fleste 22-åringer tør å drømme om i sitt første møte med fjellene i touren. Men Thibauts storebror og trener Julien Pinot, som selv måtte legge en lovende sykkelkarriere på hyllen grunnet en hjertefeil, innrømmet i et intervju med en fransk nettside av stortalentet ikke var helt fornøyd. Han ville vise at han var bedre enn som så. 24 timer senere var det bevist. Etappeseieren sendte han for alvor inn i medienes søkelys. På mange måter er det nå hans karriere starter, det er nå presset ligger på hans skuldre. Men at han har det fysiske talentet til å takle det franske folks forventninger er det ingen tvil om.

Så får det heller være at å kjøre årets Tour de France ikke er å følge læreboken. Er du så talentfull som Thibaut Pinot har du råd til å ta et par snarveier. For skal vi slippe fantasien løs høres det ikke helt unaturlig ut om rekken av prestasjoner fortsetter fra etappeseieren i Tour de France, til å stabilisere seg i toppen på fjelletapper, til å ta den hvite trøyen, til å slå de beste med jevne mellomrom, og så til slutt den gule trøyen. Jeg kan i hvert fall se det for meg.

Jonas

« Previous post

3 kommentarerSkriv en kommentar →

  1. Leif

     /  July 9, 2012

    “For hvem vinner vel klatretrøyen i Romandiet rundt og blir nummer tre på en tøff etappe i Criterium du Dauphine i sitt andre år som senior? Ikke engang Edvald Boasson Hagen var i nærheten av det.”

    Tja, i sitt andre år som senior var EBH verdens mest vinnende syklist med 15 seire, så å si at han ikke var i NÆRHETEN av Pinot er vel å overdrive ganske grovt…

    Reply
    • andersjonas

       /  July 9, 2012

      Tja, kommer an på hvordan man tenker. Resultatmessig var selvsagt Edvald Boasson Hagen suveren i sitt andre år som senior, MEN han var aldri i nærheten av å kjøre så store ritt som Romandiet rundt og Criterium du Dauphine. Forskjellen mellom de rittene og Ringerike GP og Paris-Correze er stor. Samtidig hadde det vært spennende å se hva Edvald hadde fått til på det øverste nivået det året. Kan jo også si at det er langt mer sjeldent å se en så ung rytter klatre med de beste som det er å se dem hevde seg på flatere etapper.

      Reply
      • Jørgen

         /  July 9, 2012

        Enig med Jonas her!

        Den aerobe kapasiteten som trengs for å klatre med verdens beste er noe som det tar tid å utvikle, og som ofte kommer med årene. Pinot er et unntak.

        Derimot er ofte eksplosiviteten og råskapen vel så stor hos unggutter som hos de mer erfarne rytterne, og det er mer vanlig å se unggutter hevde seg på flate og småkuperte etapper, som Sagan og EBH har gjort. Prøver ikke her å hevde at Sagan ikke er unik, for han er en helt spesiell gave til sykkelsporten!

        Reply

Skriv en kommentar