Sekundene som kostet Rodriguez seieren | Anders og Jonas

Sekundene som kostet Rodriguez seieren

HODERYSTENDE? For Joaquim Rodriguez passet det i hvert fall svært dårlig at arrangøren fjernet bonussekundene fra de tøffeste fjelletappene. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Tre ukers blodslit er ferdig. Verdens nest største etapperitt har bydd på store oppturer, nedturer og mange nervepirrende dueller. Det er på tide å gjøre opp status, og i den anledning presenterer jeg en del svært subjektive tanker.

Neste stopp: Norge?
Danmark var et utmerket sted å starte en Grand Tour. Takket være mye forhåndsomtale og rittets rosafarge (som kommersielt sett er genialt, siden den skiller seg ut og dermed skaper en sterk merkevare) var det langt flere enn de ekstreme sykkelentusiastene som gledet seg over å få rittet til Norden. Etter i tillegg å ha tilbrakt tre dager under Glava tour i en følgebil er konklusjonen klinkende klar: Norge er klar for å få Giro d’Italia på besøk.

Viktige opptrekkstog
De antatt beste spurterne var best også i realiteten. Mark Cavendish og Matthew Goss var et lite hakk over resten i starten av rittet. Så kan man spørre seg om hvorfor akkurat de er best. Mye er selvsagt grunnet deres fysiske forutsetninger, men vel så viktig er det å ha et sterkt og dedikert lag foran seg. Etter hvert som rittet utviklet seg og både spurtstjerner og viktige hjelperyttere dro hjemover kom de ensomme svalene mer til sin rett. Roberto Ferrari, Francisco Ventoso og Andrea Guardini utnyttet muligheten til å slå til med en etappeseier. Alexander Kristoff var også nærme da han ble nummer to på den 13. etappen.

Sekundene som kostet Rodriguez seieren
Jeg er en svoren tilhenger av bonussekunder i Grand Tours. Poenget med disse rittene er at den mest komplette rytteren skal vinne. Jeg mener at man i den sammenhengen skal belønne evnen til å vinne. Derfor liker jeg at Giro d’Italia ikke har fulgt i fotsporene til Tour de France, som de siste årene har droppet denne bonusen til de tre beste på hver etappe. Arrangøren delte ut 20, 12 og 8 bonussekunder ved mål på alle etapper, unntatt de verste fjelletappene (etappe 14, 15, 17, 19 og 20). Jeg synes dette er litt merkelig og kan aldri huske at det er blitt gjort slik tidligere. Hvorfor skal klatrere som er vinnertyper ikke få bonussekunder som belønning? Den tanken har nok streifet Joaquim Rodriguez også. Om resultatene på disse etappene hadde vært uforandret vill han VUNNET giroen med fire sekunder, om det hadde blitt delt ut bonussekunder. Så kan man selvsagt si at ting ville utviklet seg annerledes om det var bonussekunder på de etappene, men med tanke på at Roidriguez «lot Rabottini vinne» den 15. etappen. Det er kanskje på tide å ta en skikkelig diskusjon på hva som er mest rettferdig/best å gjøre med tanke på bonussekunder. De kan nemlig være svært avgjørende…

SÅ PÅ HVERANDRE: Det var sjeldent noen av favorittene turte å angripe før de siste 2-3 kilometerne på hver etappe. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Mer humant, men like defensivt
«Alle» jublet for at giroen ble mer human og balansert i år kontra det den var i fjor. Jeg synes det var et positivt grep av giroledelsen, men er usikker på om man så mange av de effektene man hadde trodd og håpt på. Som tidligere år forsvant de fleste spurterne før rittet var ferdigkjørt (eller halvkjørt for den sags skyld), det ble ikke noe angrepsfest i fjellene og forsvar viste seg fortsatt å være det beste angrep. Det er som de erfarne har sagt hele tiden: det er ikke løypen, men rytterne som bestemmer hvor tøft et sykkelritt blir.

Sjelden nerve
Når det er sagt var det veldig deilig å få en Giro d’Italia som er spennende helt frem til de siste kilometerne. Det var ikke på noe tidspunkt gitt hvordan rittet skulle ende, og selv om favorittene kikket vel mye på hverandre og ventet på at andre skulle starte ballet, var nerven til stede til en hver tid. De som ønsker seg flere angrep får heller glede seg til Contadors utestengelse er ferdigsonet. Da vil vi igjen ha en som er overlegen de andre og derfor tørr å angripe tidlig.

Har UCI skutt seg selv i foten?
Men la oss se litt ekstra på hvorfor det på fjelletappene ble såpass mye stillingskrig. Hva er det som gjør rytterne så defensive? For det første tror jeg det handler mye om at nivået helt i toppen er mye jevnere enn for bare noen år siden. Det var ingen som skilte seg ut som overlegen alle andre, og så lenge det er tett i sammendraget er det naturlig at det er flere som føler at de har mer å tape enn å tjene på å angripe. Jeg tror antidopingkampen skal ha noe av æren for den defensive kjøringen. Nå finnes det ingen supermenn i feltet. Å bruke krefter på å angripe setter faktisk sine spor, og spør du meg er det jævlig deilig å se. Til slutt vil jeg trekke inn endringene UCI gjorde for noen få år siden. Da begynte de å legge vekt på sportslige resultater når de delte ut World Tour-lisenser. Det gjør at selv tapere blir vinnere. Lag som Colnago, Euskalel og Ag2r var helt avhengige av gode sammenlagtplasseringer for å kapre poeng i kampen om å beholde/skaffe seg World Tour-plass neste sesong. Dermed var det viktigere at Pozzovivo, Nieve og Gadret trillet inn til hederlige plasseringer enn at de satt inn dødsstøt i håp om å få til noe stort.

Lenge leve De Gendt
En som derimot hadde den friheten og mot nok til å prøve å gjennomføre et under var Thomas De Gendt. Hans enorme prestasjon opp til Stelvio var ikke bare en stor personlig triumf, det var en aldri så liten seier for sykkelsporten. Giro d’Italia-fansen er heller ikke de som glemmer slike heltemodige prestasjoner med det første, så Thomas De Gendt er fortjent nok en girolegende i all evighet.

PUBLIKUMSYNDLING: Italienske sykkelfans er svake for heltemodige soloprestasjoner av typen Thomas De Gendt sto for. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Oddsbombe
Jeg er sikkert ikke den eneste som hadde ønsket at han hadde satt hele formuen på at akkurat Ryder Hesjedal, Joaquim Rodriguez og Thomas De Gendt skulle utgjøre pallen i 2012-utgaven av Giro d’Italia. Joda, de er alle tre gode syklister, men dette var litt i overkant. Etter å ha sett mildt sagt suspekte italienere dominere rittet i lang tid var det deilig med litt friskt blod. På forhånd var det et vidåpent giro og disse tre grep mulighetene de fikk med begge hender. I Italia er det sikkert krise, men det burde ikke komme som en bombe at de er på vei inn i en aldri så liten tørkeperiode. Et generasjonsskifte er sårt tiltrengt og kommer til å komme. Vi må bare vente et par år, for nå for tiden tar det faktisk litt tid på å bygge seg opp til å kjempe i toppen.

Giro d’Italia vs Tour de France
Helt til slutt vil jeg konkludere med at Giro d’Italia har tatt noen sjumilssteg i retning av å bli like proft, attraktivt og spennende som Tour de France. Det franske rittet vil alltid ha beliggenheten på kalenderen som en enorm fordel, men giroen har en sjel ingen andre etapperitt kan matche. Nå er de i ferd med å vise det til hele verden og jeg tror de fleste lar seg sjarmere. Årets utgave var den 95 i historien. Innen de passerer 100 tror jeg de har mulighet til å oppnå samme status som Tour de France. Jeg gleder meg i hvert fall som en unge til å se hva arrangøren har å by på neste år!

Hva synes dere om årets Giro d’Italia? Hva synes dere var høydepunktene? Og var det rett mann som vant til slutt?

Jonas

 

« Previous post

5 kommentarerSkriv en kommentar →

  1. erik

     /  May 28, 2012

    Jeg syns det var veldig morsomt at talenter som Caruso, Brambilla og Felline blomstret under dette rittet.

    Reply
  2. andersjonas

     /  May 28, 2012

    Det er jeg helt enig i. Vi kan legge til Rabottini, Guardini og Favilli også kanskje. Ingen tvil om at det blomstrer godt i Italia, men mangler foreløpig det voldsomme klatretalentet?

    Reply
  3. Håvard

     /  May 28, 2012

    Når det gjelder det med bonussekunder, er jeg ganske sikker på at det var sånn i touren en stund på 80- og 90-tallet også (ikke bonus i fjellene). Jeg er også fan av bonussekunder, men skjønner godt at det ikke er det i fjellene. En vinner i fjellene vil sannsynligvis rykke underveis i bakken, og dermed tjene mange sekunder uavhengig om det er bonussekunder eller ikke. Hadde det vært det, ville f.eks. Rodriguez tjent mye på å sitte på hjul i bakken å så slå til med et par hundre meter igjen, da ville det fort blitt et mye kjedeligere ritt. Men jeg kunne gjerne hatt bonussekunder på etappen til Cortina siden det normalt samler seg en større gruppe når det ikke er mål på toppen.

    Reply
    • Meg

       /  May 29, 2012

      Ja jeg er også rimelig sikker på det med bonussekundene, følte det var et bra grep av giro ledelsen

      Reply
  4. Alex

     /  May 28, 2012

    Største opplevelse var å se Stelvioetappen live.

    Reply

Skriv en kommentar