Hvor viktig er det å finne ut sannheten om Armstrong? | Anders og Jonas

Hvor viktig er det å finne ut sannheten om Armstrong?

SJU TOUR DE FRANCE-TRIUMFER: Har gjort Lance Armstrong til en sykkellegende. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Fredags kveld tok historien om Lance Armstrong en ny vending. Eller var det kanskje akkurat det den ikke gjorde?

Det ble i hvert fall klart at amerikanske myndigheter valgte å avslutte etterforskningen av det tidligere US Postal-laget, med Lance Armstrong i spissen. Hele etterforskningen var sentrert rundt teorien om svindel av offentlige midler, ved systematisk doping i laget for å øke sponsorinntektene fra det statlige postsystemet.

Etterforskningen hadde med andre ord ikke som mål å komme til bunns i Armstrongs historie, men den ble etter hvert sentral når man søkte svar på beskyldningene om systematisk doping, som Floyd Landis og senere også Tyler Hamilton kom med.

Det er viktig å lege til at USADA (det amerikanske antidopingbyrået) ikke har gitt opp etterforskningen og at de nå tar med seg informasjonen myndighetene har skaffet i sin videre etterforskning. Men vi får si det som det er; Lance Armstrong kan puste lettet ut.

Vi får aldri vite sannheten
Det store spørsmålet er om vi vet sannheten om Lance Armstrong, og i så tilfelle hvilke av «sannhetene» som florerer ute i verden som er den ekte? Er han den skinnhellige gutten som overvant kreften og slo tilbake med å bli verdens beste syklist uten noen form for juks? Er han den jukseren som ikke bare dopet seg selv, men hele laget systematisk? Eller er sannheten et sted midt imellom?

Det får vi aldri svaret få. ALDRI! Grunnen er såre enkel. Den eneste som vet «the truth and nothing but the truth» er Lance Armstrong selv. Med en lovende politisk karriere og kampen mot kreften har amerikaneren alt for mye å tape til at det er naturlig å tro at han vil avsløre eventuell dopingbruk. Og de som står så nærme Armstrong at de eventuelt kunne kaste lys over saken er for lengst plantet så godt nede i baklommen til Tour de France-legenden at de aldri kommer opp derfra.

BARE LANCE VET: Hva som er sannheten. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Som dere kanskje har skjønt allerede har jeg liten tro på historien om mannen som slo tilbake fra kreften og overvant en haug med dopede konkurrenter uten selv å forsyne seg av honningkrukken. Til det er det for mange rykter, for mange vitner, for mange historier og for imponerende fysiske prestasjoner. Regnestykket går rett og slett ikke opp.

Selvsagt er Armstrong som alle andre uskyldig inntil det motsatte er bevist, og min agenda er heller ikke å dømme han for noe som helst. Jeg sier bare at jeg ikke kjøper alle historiene hans. Til det er han i overkant defensiv og hukommelsen for selektiv. Men å spekulere i hva som er sant og ikke sant er egentlig en ganske uvesentlig øvelse. Det er viktigere spørsmål å ta opp.

Hva betyr saken for sykkelsporten?
I mine øyne er saken en av flere onde svulster som fortsatt hindrer sporten fra å bli friskmeldt. Store skritt er tatt i kampen mot doping, men gamle saker har en tendens til å bite seg fast og stadig vekk sende ut uheldige signaler til publikum. Arsmtrongs betydning for sykkelsporten kan sammenliknes med den Pele og Maradona har hatt for fotballen, den Michael Schumacher har hatt for formel 1 og Tiger Woods for golfsporten. At det stilles så mange kritiske spørsmål til en legende av det kaliberet, og at det etter hvert virker mer og mer usannsynlig at han har hatt rent mel i posen er selvsagt en kjempebelastning for sporten.

Vil sannheten om et eventuelt dopingmisbruk av sportens største stjerne gjennom tidene forandre den nye generasjonens holdninger? Neppe.

Samtidig er det viktig ikke å grave seg ned. Fortid er fortid, og fremtiden er selvsagt det viktige. Vil sannheten om et eventuelt dopingmisbruk av sportens største stjerne gjennom tidene forandre den nye generasjonens holdninger? Neppe. Til det har problemet vært for stort og arbeidet som er lagt ned vært for godt. Vi har allerede sett en betydelig forandring i holdningene, og det til tross for at Armstrong-saken fortsatt ikke er helt avsluttet. Slik jeg ser det er ikke betydningen av saken så mye større enn vi gjør den til.

ADVARENDE PEKEFINGER: Lance Armstrong har sørget har gått i strupen på alle som har anklaget han for juks. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Det er selvsagt et poeng at rettferdigheten skal utføres. Om Armstrong har jukset og i tillegg testet positivt slik Tyler Hamilton påsto i TV-programmet 60 minutes bør han selvsagt strippes for alle titler og all ære. Men hvem får da seirene og plassen i historiebøkene? Jeg tipper en annen rytter som var minst like gjennomdopet. Er det virkelig rettferdighet?

Samme hva man mener om saken (for her finnes det ekstremt mange forskjellige meninger) tror jeg de fleste begynner å gå litt lei. «Ett skritt frem og to tilbake» er liksom den røde tråden i saksutviklingen. Jeg tror aldri man kommer noe særlig lenger enn man er kommet nå. De som kunne tystet har gjort det, men etter å ha unnlatt å feie for egen dør i så mange år har de mistet mye troverdighet i manges øyne.

Kanskje betyr det at Armstrong er uskyldig, kanskje betyr det at personen, idolet og merkevaren Armstrong til slutt ble «too big to fail». Foreløpig vil alt være spekulasjoner, og slik vil det nok fortsatt være i mange, mange år fremover.

Hva tror du er sannheten om Lance Armstrong og hvor viktig er det å komme til bunns i saken?

Jonas

8 kommentarerSkriv en kommentar →

  1. Hans

     /  February 4, 2012

    Det som mangler i sykkelsporten er en vilje til å fjerne en rekke personer som var stjerner i den mørke perioden til sykkelsporten. De som var stjerner på sine lag og som nå er sportsdirektører, trenere, lagledere osv. Før man for bort ALLE som på en eller annen måte kan unnskylde seg med “at alle gjorde det” i den tiden, tror jeg ikke man får en renere sport. Burde en dopingdom gjøre at de mister retten til å jobbe organisatorisk i sporten i fremtiden?

    Reply
  2. andersjonas

     /  February 4, 2012

    Svaret på spørsmålet ditt er at slik er det. I fjor kom det en lov som forhindrer dopingtatte ryttere å jobbe i sykkelsystemet i fremtiden. problemet er at loven ikke har tilbakevirkende kraft og at folk som Riis og Kim Andersen derfor får holde på i mange år fremover.

    Det vil derfor ta tid å få “skylt ut” dopinggenerasjonen fra sykkelsporten, men UCIs tanke er i hvert fall at det i fremtiden ikke skal være mulig å komme tilbake fra en dopingdom og styre et sykkellag. Så får vi se om regelen fungerer som den skal.

    Reply
  3. Marius

     /  February 4, 2012

    Er ikke så forbanna viktig hva Armstrong gjorde i feltet for mange år siden, er mer bekymret for ett par av spanjolene som sykler rundt i feltet. Forøvrig bra at poengene til Valverde ikke taes med i slutten av sesongen når WT plasser skal deles ut!

    Reply
  4. Hvilket halmstrå er det etterhvert mulig å puste med under vann her? Hele opplegget er så suspekt at det er til å grine av. Men jeg er nok den så må slutte å grine, blant andre. Blir kvalm av at det er andre hensyn som teller mer, enn hvor fantastisk denne sporten kunne vært uten mange sausehoder i sirkuset. Denne Lance-lansen, er kortsiktig profitt-tenking. Hadde vi fått “kastrert” enkelte i sykkelsporten, er jeg skråsikker på at det på lang sikt ville det blitt langt flere sponsorer til denne idretten. Kunne han der “God bless America” “skutt” noen drittsekker, istedet for noen uskyldige “over there”…

    Reply
  5. Willy

     /  February 4, 2012

    Synes bunnen på Armstrong saken er nådd for lengst. At Lance kommer tilbake etter 5 år borte fra sporten og blir nr 3 i TDF vitner for meg om at mannen har fysiske forutsetninger det ikke er mange forunt…

    Reply
  6. Hans

     /  February 4, 2012

    Armstrong er vel først og fremst stor i USA. I frankrike og resten av Søreuropa er han vel ikke særlig ettertraktet, franskmennene likte hans arrogante væremåte særdeles dårlig. Tror vi kan la hans sykkelprestasjoner tilhøre den tiden har var en del av og vurere det opp imot de han kjempet mot som stortsett har blitt tatt eller tilstått sine synder. JEg er mer bekymret for de som kom seg videre basert på suksessen i kjølvannet av Armstrong og lagene hans, Brunyel og ikke minst Ochowitz som er sjef i BMC.

    Reply
  7. Bare det at armstrong vil bli politiker er jo en innrømmelse at han har noe å skjule.

    Reply
  8. Werner

     /  February 5, 2012

    Hvis alle dopet seg som fikk topplasseringer på den tiden Lance vant TDF, så var jo han da den beste uansett? (i hvertfall av doperne)
    Er vel helt umulig å avsløre alle nå i ettertid uansett, og det går ikke an å rette opp all denne uretten nå i dag.
    Det som virkelig er ille er alle de gode rytterne som aldri jukset, og dermed stilte til start år inn og år ut uten noen gang å være i nærheten av å kunne vinne.
    En annen ting er jo selvfølgelig at hvis Lance skal bruke sin sykkelkarriere som springbrett til andre karierer, så er det jo betenkelig ift, mannens moral hvis han har dopet seg, og skal inneha en rolle et eller annet sted som krever en viss grad av moral, rettskaffenhet og integritet.

    Reply

Skriv en kommentar