Talentet som jakter på gjennombruddstriumfen | Anders og Jonas

Talentet som jakter på gjennombruddstriumfen

SØLVVINNER: Simone Ponzi var nok bare passe fornøyd med sølvet i U23-VM på hjemmebane. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

De siste ukene har vi presentert talenter vi tror at er modne for å få sitt gjennombrudd i sykkelsirkuset i løpet av 2012. Vi har sett på deres foreløpige karrieren, deres styrker og svakheter og synset om hva de kan oppnå kommende sesong. Om et års tid vil vi oppsummere deres sesong, Hvor godt/dårlig treffer vi med tipsene?

Vi har hittil presentert Giacomo NizzoloEnrico BattaglinMatteo TrentinAdrien PetitAlexandre GeniezAidis Kruopis, Sep Vanmarcke, Peter Kennaugh og Ben Hermans.

1. plass – Simone Ponzi
Rytteren vi har mest tro på at slår gjennom neste sesong er italienske Simone Ponzi. Den sterke allroundrytteren tok noen kjempesteg forrige sesong, og var ikke langt unna å lage et navn for seg selv.

Men la oss først gå litt lenger tilbake i tid. Ponzis karriere startet foran TV-en. Det var her han oppdaget hvilken fantastisk idrett sykkel er.

Som U23-rytter viste Ponzi hva som bodde i han. I 2007 ble han italiensk U23-mester, samtidig som han vant Trofeo ZSSDI og et par andre ritt. Han overbeviste også med 13. plass i U23-VM i Stuttgart den sesongen. Det sørget for at han var beste italiener i det mesterskapet.

Overraskende nok holdt ikke det til proffkontrakt. Dermed ble 2008 et nytt år på lavere nivå, med mål om å overbevise de store lagene om at han var klar til å ta steget opp på øverste nivå. Det klarte han med glans. Etter flere seire dro han til VM på hjemmebane i Varese med stor selvtillit. U23-rittet ble en triller det året, med massevis av angrep. Colombianske Fabio Duarte var klart sterkest den dagen og tok en fortjent seier. Rett bak han spurtet Simone Ponzi inn til sølvmedaljen. I spurten slo han blant annet John Degenkolb og Ben Swift.

Ingen umiddelbar suksess
Nå var det ingen tvil, Simone Ponzi skulle bli proff. Lampre ble neste destinasjon. Der fikk han tillitt i mange av de store rittene, uten at de store resultatene begynte å tikke inn av den grunn. Han var ingen umiddelbar suksess, og etter to år i Lampre gikk turen over til det andre store italienske laget, Liquigas.

Lagbytte ga umiddelbar suksess for rytteren som har den tidligere italienske klassikerkongen Michele Bartoli som forbilde. Ponzi har gitt uttrykk for at han trivdes svært bra i Liquigas-laget, og resultatene lot slett ikke vente på seg. Allerede i et av de første italienske rittene forrige sesong, Trofeo Laigueglia, var han langt fremme. Det var lite han kunne gjøre med sin tidligere lagkamerat, Daniele Pietropolli, men andreplassen var hans sterkeste proffresultat. Resultatet ble fulgt opp med en fin 5. plass i GP Regio Insubrica , før rytteren dessverre fikk litt problemer med et kne.

Ponzi måtte bryte Paris-Nice, og Ardenner-klassikerne, som han så frem til, ble slett ingen suksess. Faktisk var resten av vårsesongen spolert. Det ble heller intet Giro d’Italia på den sterke rytteren.

I flytsonen
Revansjen kom under det italienske mesterskapet. Der satt Ponzi med i det avgjørende bruddet, som skulle kjempe om seieren og dermed æren av å bære en av de stolteste mestertrøyene i et helt år. Giovanni Visconti og Mauro Santambrogio ble for sterke, men siden det var nesten fem måneder siden han hadde levert et toppresultat, var tredjeplassen akkurat det han trengte for å skaffe seg den ekstra porsjonen selvtillit den unge italieneren sårt trengte.

Kun en uke senere kom hans første proffseier, da han vant spurten i en femmannsgruppe under GP Kranj. Dette var bare starten på det som skulle vise seg å bli en meget oppløtende høstsesong. GP Nobili Rubinetterie (Coppa Papa Carlo) endte med en ny Ponzi-triumf. Med to seire i mindre endagsritt var han klar til å møte verdenseliten igjen.

Det ble litt for tøft å følge Gilbert og de andre topprytterne i Clasica San Sebastian, men med en god spurt i feltet bak de beste sikret han seg en fin 12. plass. Endelig hadde Liquigas-rytteren levd opp til forventningene han fikk på sine skuldre etter sølvmedaljen i U23-VM. Det ble ingen flere seirer på Ponzi i fjor, men denne resultatrekken er imponerende: 2. plass i Coppa Agostini (se video lenger opp), 4. plass i Vattenfall Cyclassics, 2. plass i GP Industria e Commercio Artigianato Carnaghese, 13. plass i GP Ouest France, 2. plass i Giro della Romagna – Coppa Placci og 7. plass i GP de Quebec.

IKKE LANG BAK BOASSON HAGEN: Simone Ponzi (til høyre i Liquigas-drakt) var ikke langt bak den norske stjernen i Vattenfall Cyclassics. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Vraket til København
Den svært iponerende resultatrekken til tross, Simone Ponzi fikk ingen billett til VM i København av landslagssjef Paolo Bettini. Noe overraskende kan man kanskje hevde, siden løypen i Danmark hadde passet Ponzi veldig godt. Men italienerne hadde et lag flust av spurtsterke ryttere, som trengte et par sterke hjelperyttere. Simone Ponzi falt nok mellom to stoler i det laguttaket. For 87-modellen er ingen ren hjelperytter, og heller ingen ren spurter. Han er en klassikertype. En kjøresterk rytter med gode avslutninger, men som samtidig hadde vist at han fortsatt manglet litt på å være helt i verdenstoppen.

Med Daniele Bennati, Elia Viviani og Sacha Modolo på laget hadde Bettini typer som har veldig like egenskaper som Ponzi, og samtidig en bedre merittliste. Men det kommer helt sikkert et mesterskap hvor Italia blir nødt til å stole på Ponzi for å få et toppresultat.

Det er ingen tvil om at det blir utrolig spennende å følge 24-åringen denne sesongen. Det store spørsmålet er om han klarer å fortsette den gode trenden han hadde i fjor. Sportslig sett kan man nesten si at han hadde sitt gjennombrudd forrige sesong, men siden han ofte var en plass eller to bak de som fikk oppmerksomheten fløy Ponzi på mange måter under radaren.

Derfor blir flere triumfer den store prioriteringen for Ponzi denne sesongen. Han har avslutningskvalitetene til å omsette de flotte prestasjonene i seire. Samtidig er det klart at konkurransen er knalltøff, internasjonalt sågar som nasjonalt. Italia har en ny generasjon på gang. De kommer inn i verdenstoppen i rakketfart, og sørger for at selv de nest-største italienske rittene holder et eksepsjonelt høyt nivå. I den moderne sykkelsporten kommer ikke seirene lett.

HER STARTET DET: Ponzis fantastiske høstsesong startet med bronsen i det italienske mesterskapet. Foto: Sirotti

Et nødvendig lagbytte?
Et stort uromoment er at Ponzi nok en gang bytter lag. Denne sesongen vil han ikle seg Astana-drakten under ritt. Det kan slå begge veier. Det er ingen tvil om at overgangen til Liquigas har satt fyr på Ponzis karriere, og på intervjuer med rytteren kan det virke som at det gode samholdet i det italienske laget skal ha sin delen av æren for det. Riktignok får han med seg lagkamerat Jacopo Guarnieri over til det kasakhstanske laget, men det blir selvsagt et helt nytt miljø han må komme inn i.

Samtidig er det lett å se positive sider ved lagbytte. Det begynte å bli svært trangt om kapteinsplassene i Liquigas. Ivan Basso og Vicenzo Nibali er to av verdens beste etapperittryttere og krever selvsagt full oppbakking i rittene de satser på å vinne. I tillegg til de to enerne har det italienske laget flere sterke endagsryttere, som har de samme styrkene som Ponzi. Jeg tenker da på Peter Sagan, Daniel Oss og Elia Viviani. De har alle vist at de fortjener egne muligheter. Det kan rett og slett ha blitt litt vel trangt om plassen i Liquigas-stjernegalleri.

I Astana vil konkurransen om lederposisjonene være mindre tøff. Alexandre Vinokourov er selvsagt sjefen med stor S, men han og Ponzi er veldig ulike typer. Mest trolig vil Ponzi få kjøre for egne sjanser i de store endagsrittene som Milano-Sanremo, Vattenfall Cyclassics, GP Plouay og Paris-Tours. Dette er ritt som passer Ponzi som hånd i hanske, og hvor han har vist at han er kapabel til å kjempe om seieren, i hvert fall på en god dag. De noe mer kuperte klassikerne, som Ardernner-klassikerne og San Sebastian er også steder Ponzi kan vise seg frem.

For det er ingen tvil om at Astana-rytteren er en endagsrytter. I etapperittene er han verken sterk nok i klatringene til å henge med i sammendraget eller rask nok til å vinne massespurter. Han kan selvsagt jakte etappeseire, og det ville ikke være overraskende om Ponzi endelig får sin debut i Giro d’Italia.

Men viktigst av alt er at Ponzi fortsetter den gode trenden og slår ut i full blomst i endagsrittene. Det var der han hevdet seg som U23-rytter og det er der han kan ta skalpen på verdens beste ryttere.

Hva tror dere Simone Ponzi kan få til denne sesongen? Hvilke (om noen) av rytterne vi har presentert tror dere får sitt gjennombrudd i 2012?

Jonas

« Previous post

5 kommentarerSkriv en kommentar →

  1. vegar

     /  January 2, 2012

    Hei! Har dere planer om å lage en liste om forvemtinger og håp til de norske rytterne og? Da tenker jeg proffene og de norske lagene genrelt. Synes det er veldig interesant det dere skriver! Takk!

    Reply
  2. andersjonas

     /  January 2, 2012

    Tusen takk for det!
    Det var en god ide! Jeg skal ikke love noe, men som sagt en veldig gode ide :)

    Reply
  3. erik

     /  January 2, 2012

    Ponzi er et spennende talent. Han minner litt om Gatto ferdighetsmessig. Hvis han har en god dag kan han vinne lignende etapper som den Gatto vant i giroen.

    Reply
  4. Jeg er litt skeptisk til Ponzi på toppen av lista fordi jeg mener han hadde sitt gjennombrudd i år… Lett å se at han ikke har topplasseringer i de aller største rittene, men 4. plass i Vattenfall og 7. plass i Quebec er ikke småtterier for en ung rytter som sitter igjen med 2 seire, 3 andreplasser og flere topp 10-plasseringer etter 2011. Ellers en veldig spennende liste med store talenter :-)

    Reply
  1. Vår store talentmiss | Anders og Jonas

Skriv en kommentar