Skal fylle tomrommet etter Hushovd | Anders og Jonas

Skal fylle tomrommet etter Hushovd

SEP VANMARCKE: Viste sine brosteinsferdigheter under årets Paris-Roubaix, og kan bli den neste store brosteinskongen. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Annenhver dag i tiden fremover vil vi presentere et talent vi tror at er modne for å få sitt gjennombrudd i sykkelsirkuset i løpet av 2012. Til slutt vil vi stå igjen med en liste på ti ryttere vi tror at vil markere seg i kommende sesong. Om et års tid vil vi oppsummere deres sesong å se hvor godt/dårlig vi traff med tipsene.

Vi skal prøve å gi dere et innblikk i deres karriere så langt, presentere deres styrker og svakheter og spekulere i hva de kan oppnå i sesongen som kommer. Tror dere vi får rett eller bommer vi fullstendig? Bli med i diskusjonen ved å legge inn en kommentar under innlegget.

Vi har hittil presentert Giacomo NizzoloEnrico BattaglinMatteo TrentinAdrien PetitAlexandre Geniez og Aidis Kruopis.

4. plass – Sep Vanmarcke
Sep Vanmarcke regnes som et av de aller største brosteinstalentene i verden. Og han viste seg tidlig frem på det ruglete underlaget. Allerede som 18-åring ble han nummer tre i Ronde van Vlaanderen Beloften (U23-utgaven av Flandern rundt). Det er en meget sterk prestasjon, da han kjempet mot ryttere som var over tre år eldre.

I 2008 gikk turen til Davitamon Lotto-Jong Vlaanderen, der han nok en gang skulle vise seg frem i Flandern. Dette året ble det en 8. plass i U23-utgaven av det legendariske rittet. 2088-sesongen endte med én seier i et mindre ritt, og en tredjeplass i U23-utgaven av tradisjonrike Omloop Het Nieuwsblad. Ellers ble det en 14. plass i U23-EM, og noen pallplasser i mindre ritt (ikke UCI-ritt).

I 2009 tok han sin første UCI-seier i karrieren. Den kom på den første etappen av Tour du Haut Anjou, foran Tejay Van Garderen. Før det hadde han tatt en 5. plass i U23-utgaven av Flandern rundt og en tredjeplass i La Côte Picardie. I Tour du Haut Anjou ble Vanmarcke også nummer fire sammenlagt, rett bak Roman Sicard. Den gode våren ga Vanmarcke muligheten til å kjøre for Topsport Vlaanderen, hvor han kjørte godt i Tour de l’Avenir, med en 5. plass og en 6. plass på etapper.  Han ble også nummer seks i Kampioenschap van Vlaanderen, og nummer 24 i U23-VM i Mendrisio.

LEKTE MED DE STORE: Sep Vanmarcke viste sitt vanvittige talent under fjorårets Gent-Wevelgem. Her kjører han sammen George Hincapie opp legendariske Kemmelberg. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Kjempet mot de beste
I 2010 skulle det løsne enda mer for Topsport Vlaanderen-rytteren. Tredjeplassen i Ronde van het Groene Hart var bare oppladningen. Syv dager senere imponerte han stort i det 219 kilometer lange Gent-Wevelgem. 21-åringen viste sitt vanvittige talent ved å sitte sammen med Philippe Gilbert, George Hincapie, Bernhard Eisel, Daniel Oss, Jürgen Roelandts, Aleksandr Kusjinski, Maxim Iglinskij, Oscar Freire og Matti Breschel over Rodeberg, Baneberg, Monteberg og Kemmelberg. Breschel punkterte, mens Freire regelrett tullet seg bort sammen med Kusjinski etter bakkene.

 

Med mellom to og tre kilometer igjen til mål angrep Vanmarcke. Unggutten ble relativt fort hentet inn, og forsøket hadde resultert i krampe. Likevel var han ikke ferdig. I spurten tok han hjulet til Eisel, og spurtet inn til en strålende andreplass foran selveste Philippe Gilbert. Et talent hadde vist seg frem.

Uken etter Gent-Wevelgem fullførte Vanmarcke Flandern rundt til en hederlig 62. plass. Dessverre ble Vanmarcke skadet, og kjørte dermed få ritt i mai, juni og juli. Kontrakten var imidlertid sikret. Neste sesong var storlaget Gamin-Cervélo taltentes arbeidsgiver. I Eneco Tour rasket han med seg en 6. plass på en etappe. Måneden etter ble han nummer åtte i GP Wallonie, før han asluttet sesongen med en god oktober-måned. Først ble han nummer to sammenlagt i Circuit Franco-Belge, så spurtet han inn til 15. plass i Paris-Tours.

 

Strålende i Paris-Roubaix
Årets sesong var den første på det aller høyeste nivået for Vanmarcke. På Garmin-Cervélo var han omringet av stjerner, blant dem vår egen verdensmester Thor Hushovd. Da er det kanskje ikke så rart at det ikke ble kapteinsrolle for belgieren i de største brosteinsklassikerne. Likevel begynte det på fantastisk vis, også resultatmessig. Fjerdeplass i E3 Prijs Vlaanderen er ikke til å kimse av. Med tanke på offensiv kjøring underveis, samt en hjelperytterrolle for Heinrich Haussler, er det et meget godt resultat. Vinneren, i suveren stil, heter Fabian Cancellara. Vanmarcke ble bedt om å beskrive sveitserens kjøring i ett ord. Det ordet ble «latterlig».

I Gent-Wevelgem endte Vanmarcke langt bak de beste, i samme gruppe som fire lagkamerater, blant dem Gabriel Rasch og Johan Van Summeren. De skulle ha slå fryktelig tilbake, men det var etter at Vanmarcke hadde brutt favorittrittet Flandern rundt. For det var i Paris-Roubaix Garmin skulle ha sin store dag. Det amerikanske laget dominerte rittet, og endte opp med Johan Van Summeren øverst på podiet. Han hadde gått i brudd relativt tidlig, og stakk fra sine bruddkamerater. Bak punktmarkerte Hushovd angrepene fra Fabian Cancellara. I samme gruppe satt Sep Vanmarcke. Og belgieren var ofte til assistanse for den norske verdensmesteren. Vanmarcke tauet gruppen med de to superstjernene, men var ikke sterk nok til å hente inn de foran. Tilslutt endte 22-åringen på en meget respektabel 20. plass. Den gode vårsesongen hadde skaffet Vanmarcke en plass på den første lange listen av mulige deltakere til Tour de France. Dessverre ble unggutten skadet, og dermed uaktuell for den store festen i juli.

Trodde han skulle dø
I august kjørte han Polen rundt uten nevneverdig suksess, før han dro til Spania og vueltaen for sitt første treukersirtt. Der ble han nummer fire på den nest siste etappen, hans eneste gode resultat og det etter noe han sent kommer til å glemme. På den 14. etappen føk han nemlig over autovernet, og fløy nesten 40 meter ned i skogen. I etterkant uttalte Vanmarcke at han trodde det var slutten for han, men heldigvis kom han seg tilbake, til og med uten store skader. Han avsluttet sesongen med grei kjøring i Circuit Franco-Belge og Paris-Tours.

Det er liten tvil om at Vanmarcke har vist stadig utvikling på brosteinen. Å bli nummer 20 i Paris-Roubaix som 22-åring er meget sterkt. Når man i tillegg tenker på at han dro for Thor Hushovd, er det enda mer imponerende.  Også 4. plassen i E3 Prijs Vlaanderen vitner om et stort talent på brosteinen. Når man legger til andreplassen i Gent-Wevelgem, begynner man å snakke man om et usedvanlig stort talent.

VISTE SEG FREM: Vanmarcke kjørte meget godt i E3 Prijs Harelbeke. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Skal fylle tomrommet
Den 189 centimeter lange syklisten har aldri vært noen seiersgrossist. Det er fordi han ikke har sin styrke i spurt eller motbakke, men på brosteinen. Det blir ikke så mange seire ut av det, men det kan bli noen skikkelige store. Neste sesong fortsetter han på Garmin, et svekket Garmin. Gabriel Rasch, Roger Hammond og ikke minst Thor Hushovd forlater laget. Det er tre sterke brosteinsryttere, som var med på å dominere årets Paris-Roubaix. Belgieren skal fylle tomrommet etter Thor Hushovd, og med hans talent er alt mulig. Av de som har kommet inn, er det nok bare Sebastien Rosseler som kan hevde seg på det humpete underlaget. Det betyr at det er mer plass å boltre seg på for Vanmarcke. Men man skal heller ikke glemme at laget fortsatt har Haussler, Farrar, Maaskant, Klier og Van Summeren. Dermed er det ikke sikkert at Vanmarcke får bli kaptein likevel.

Belgieren skal fylle tomrommet etter Thor Hushovd, og med hans enorme talent er det mulig.

Det er svært sjelden man vinner Paris-Roubaix eller Flandern rundt i veldig ung alder. Det er fordi man ikke har nok erfaring, eller har bygget opp nok kjørestyrke. Vi tror imidlertid at Vanmarcke kan bli en av de som vinner i ung alder. Kjørestyrken har han bevist flere ganger allerede. I rutinerte Andreas Klier har han en mann som kan lære han alle brosteinsknepene. I tillegg har han vokst opp i Flandern, og er vokst opp med det legendariske rittet. Men det er faktisk ikke i Flandern rundt Vanmarcke har størst tro på seg selv. Det er Paris-Roubaix som passer han best, eller fullstendig som han sier selv.

Hittil i karrieren har Vanmarcke kjørt meget offensivt. Delvis fordi han ikke har den beste spurten (men den er ikke katastrofal heller), og delvis for å skaffe seg bedre kjørestyrke. Det er slikt man blir en vinner av. Og selv om det er vanskelig å vinne en av de store klassikerne som 23-åringen, er det mulig at Sep Vanmarcke kan vinne eller komme på podiet i Paris-Roubaix eller Flandern rundt neste sesong. Men da må absolutt alt klaffe.

Kan Vanmarcke fylle tomrommet etter Hushovd, og kjempe blant de aller beste i Flandern og Roubaix? Eller er han fortsatt for ung?

Anders

 

« Previous post

2 kommentarerSkriv en kommentar →

  1. Mitt tips er topp 10 i Roubaix neste sesong. Og kanskje et sted mellom 20-25 i Vlaanderen. Ble ekstremt imponert av han under P-R i år, da han satt sammen med Hushovd helt inn mens flere av de andre stjernene var borte.

    Reply
  1. Skal ta steget ut av verdensmesterens skygge | Anders og Jonas

Skriv en kommentar