Et av sykkelsportens store paradokser | Anders og Jonas

Et av sykkelsportens store paradokser

Er det riktig at den tidligere doperen Bjarne Riis skal ha ansvaret for den nye generasjonen sykkelryttere? Foto: Tim De Waele (@TDWSport.com)

Doping er sykkelsportens største problem. Utvilsomt. På 90-tallet var det nesten en hel generasjon med sykkelryttere som jukset. EPO var ikke bare den korteste veien til suksess, det var nesten den eneste.

Heldigvis har sykkelsporten tatt grep. På 2000-tallet skjedde det en liten revolusjon i antidopingarbeidet. Nå skal fruktene høstet, i form av en ny generasjon med syklister. En generasjon som har fått innprentet at doping ikke er veien å gå. Selvsagt er det ikke alle nasjoner og lag som fokuserer like mye på antidopingarbeid, men generelt sett har vi sett en klar holdningsendring.

Juksere veileder de unge
Derfor er det et paradoks at mange av sportsdirektørene og lederne som skal guide de unge og håpefulle frem, selv har flere svin på skogen. At ledere har benyttet seg av doping i løpet av sin aktive karriere betyr ikke at de nødvendigvis er åpen for at deres ryttere skal gjøre det samme, men jeg ser for meg at terskelen for å tråkke over streken er langt lavere for de som allerede har jukset minst èn gang tidligere.

Derfor er det i mine, og mange andres, øyne håpløst og fortvilende å se at sykkelsporten fortsatt kryr av tidligere juksere. Generasjonen som brakte en enorm skam over sykkelsporten sitter nå og styrer storlagene. Bjarne Riis er kroneksempelet. Da Telekom-skandalen smalt for noen år siden, hadde ikke ”ørnen fra Herning” noe valg, han måtte innrømme gamle synder. Triumfene han hadde bygget seg opp på var skitne. Alt han hadde bygget opp, var basert på løgn og juks. Det var allikevel mange som for bare noen år siden, da CSC herjet som verst, mente at sportsdirektøren Bjarne Riis var positivt for sykkelsporten. Det til tross for at den ene stjernen etter den andre ble tatt for juks mens de syklet på det danske laget. Men det var ikke før Contador-saken smalt at vi virkelig fikk sett hva som var viktig for Riis. Å berge sitt eget lag var langt viktigere enn å være det reneste laget i feltet.

Å berge sitt eget lag var langt viktigere enn å være det reneste laget i feltet.

Store konsekvenser
Og det er kanskje ikke så rart? Har du som syklist opplevd ”å måtte dope deg” for å oppnå suksess, er du kanskje villig til å gjøre det samme som sportsdirektør? Sykkel er en snodig idrett. En sterk lageier som Bjarne Riis ville trolig ikke fått jobb på noe annet lag om hans sykkelimperium ble rasert. Derfor blir det så utrolig store personlige konsekvenser om laget ditt ikke presterer. Det er derfor fristende å bruke ufine midler så lenge det skaper et spektakulært lag, når alternativet er et menneskelig lag som ikke trekker så mye oppmerksomhet. Roger Legay er et godt eksempel. Franskmannen som ledet Credit Agricole-laget var kjent som en av de tøffeste sportsdirektørene i feltet. Ryttere som dopet seg hadde ingenting på hans lag å gjøre. Han var en stor og viktig skikkelse i sykkelsporten, men da laget gikk under i 2008 var det slutt for Legay. Man har ikke hørt mye til han i ettertid.

Kim Andersen er annerkjent som en av verdens beste sportsdirektører, og han er nå i Leopard Trek. Som syklist var han en seriedoper. Foto: Tim De Waele (@TDWSport.com)

Historien viser at lag med mange dopingdommer ikke nødvendigvis mister sponsorer i større grad en ”snille” lag. Det store problemet er at det aldri har kostet nok å jukse i sykkelsporten. Ryttere, ledere og leger som jukser får gjerne både to og tre sjanser. De tjener på å jukse. Derfor må ønsket om å gjøre ting skikkelig og ryddig komme fra holdninger og verdier. Å jukse kan aldri være noe alternativ, uansett hvor mye du kan tjene på det. En slik holdning kan ikke folk som Kim Andersen, Erik Zabel, Brian Hom, Rolf Aldag og mange andre si at de har. For de har allerede vist at de er kapable til å gi etter for presset og lysten på å lykkes, uansett hva som skal til.

Få inn nye folk
Det er mulig det virker som at jeg anklager alle tidligere dopere for fortsatt å jukse. Det er ikke meningen. Men jeg ønsker dem vekk fra sporten, uansett hvor oppriktige de virker i sitt engasjement for en ren sport. Alt snakket om hvordan de nå har lært sin lekse og aldri kunne tenke seg å jukse igjen biter ikke på meg. Sykkelsporten trenger friskt blod (kanskje ikke verdens beste uttrykk i denne sammenhengen), og det innebærer ikke bare å få frem nye sykkeltalenter, det gjelder også å få nye folk inn i ledelsen. Det er selvsagt ikke noe som kan gjennomføres i en håndvending, men jeg ser gjerne at redelige ryttere som etter hvert legger opp overtar lederstillingene til de som har jukset. Å få inn noen som ikke har vært involvert i sykkelsporten da det var på sitt verste, er heller ikke den dummeste ideen, spør du meg.

Det som er sikkert og visst er at vi trenger ledere som har nulltoleranse for juks og fanteri. Slikt tull skal ikke engang være noe å vurdere. Da gjelder det ikke bare å si det, man må leve etter det, og ha gjort det hele sitt liv. En gang doper, alltid doper…

Jonas

6 kommentarerSkriv en kommentar →

  1. Petter G

     /  April 16, 2011

    “Det til tross for at den ene stjernen etter den andre ble tatt for juks mens de syklet på det danske laget”

    Hvem har blitt tatt for juks mens de syklet for Team CSC? Den eneste er Basso med hans involvering i Operacion Puerto.

    Reply
  2. andersjonas

     /  April 16, 2011

    Svak formulering av meg Petter. Tenkte på ryttere som Tyler Hamilton, Jörg Jaksche og Vladimir Gusev, men disse ble selvsagt tatt etter at de hadde forlatt det danske laget. I tillegg er det Contador-saken, men heller ikke han var på det danske laget da han ble tatt. Altså mange stjerner som leverte sine beste år på det danske laget, men som ikke før etter de forlot det ble tatt. Beklager!

    Reply
  3. Peter

     /  April 16, 2011

    Ja.
    jeg syndes der er veldig meget som er veldig svak formuleret av deg,

    Reply
  4. Sindre

     /  April 16, 2011

    Seff sier en danske (skriver hvertfall litt smådansk) at ting er svakt formulert, bloggen rakker jo ned på danmarks “beste” mann…enig med de store linjene i innlegget, bort med pakket som de sier på stadion

    Reply
  5. ingsve

     /  April 17, 2011

    Problemet just nu är att ens hitta personer som inte var inblandade i doping under 90-talet. Man pratar ofta om de som erkänt såsom Riis etc men bara för att någon inte har erkänt betyder inte att de varit rena. Jag skulle gärna sålla bort alla skumma sportdirektörer och team managers men i dagsläget finns det inget sätt att göra utan att missa alla som kommit undan under sin karriär. Jag skulle hellre se regler som stoppar lag från at t.ex. anställa tidigare dopade cyklister åtminstone några år efter att de kommer tillbaka från avstängning. Likaså måste lagledningen drabbas på något vis när någon av deras åkare åker fast i dagsläget. Det skulle vara ett mer konkret sätt att få bort de skumma figurerna såvida man inte tar bort alla som var aktiva på 90-talet eller i början av 2000-talet..

    Reply
  6. André Fernandes

     /  May 19, 2011

    Allez Française des Jeux!

    Reply

Skriv en kommentar