Et av Italias største talenter | Anders og Jonas

Et av Italias største talenter

DIEGO ULISSI: Er et vanvittig stort sykkeltalent. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Før årets sesong våget vi oss ut på den rimelig vanskelige oppgaven det var å tippe ti utenlandske ryttere som skulle få sitt gjennombrudd i løpet av 2011-sesongen.

Nå har rytterne vi valgte ut hatt ti måneder på å overbevise og ta steget opp, slik vi spådde. Men hvor godt/dårlig traff vi? Vi går gjennom listen rytter for rytter. Foreløpig har vi oppsummert sesongen til Yoann OffredoJan BakelantsElia VivianiThibaut PinotGreg Van Avermaet og Denis Galimzyanov.

4. plass – Diego Ulissi
På fjerdeplass på listen vår hadde vi det italienske stortalentet Diego Ulissi. Lampre-syklisten ble inspirert av sin far som var terrengsyklist, og viste tidlig at han hadde et enormt talent for idretten. I juniorklassen klarte han mesterstykket å vinne fellesstarten i VM to år på rad. Det er bare en syklist som har klart det tidligere, Giuseppe Palumbo. Palumbo har som så mange andre verdensmestere i juniorklassen aldri slått skikkelig til som senior. En stund så det ut som at Ulissi skulle følge i samme spor.

De to første sesongene i U23-klassene var nemlig preget av fryktelig mye sykdom. Blant annet slet han lenge med kyssesyken, og fikk aldri vist hva som bodde i ham. Det ble likevel noen gode plasseringer, noe som sørget for at Lampre tok sjansen på å signere ham før 2010-sesongen. Det skulle vise seg å være et lykkelig valg. Sterk innsats i Polen rundt og seier i GP Industria & Commercio di Prato i sin første proffsesong viste at han hadde noe på gang. Nok til å få sitt gjennombrudd i 2011?

Sterk start
Tja, det ville kanskje vært litt å overdrive. Men den svært allsidige rytteren har hatt et meget godt år, og bevist at han for alvor blir å regne med de neste årene. Allerede under Paris-Nice viste Lampre-unggutten at han henger med de beste. På den siste etappen kjørte han strålende og endte opp med en andreplass, kun slått av hjemmefavoritt Thomas Voeckler.

Selvtilliten og formen han fikk med seg fra Paris-Nice brukte han godt. Under Settimana Coppi e Bartali ble han topp seks på alle etappene untatt de to som endte i massespurt. Sammenlagt ble han nummer to. Rittet er en mini-utgave av Giro d’Italia, hvor lagtempo, tempo, spurtetapper og en tøff fjelletappe sto på programmet. Vant gjorde den tidligere klatrekongen Emanuele Sella, noe som beviser at man måtte være en sterk klatrer for å hevde seg i rittet.

Etter en god sesonginnledning sto hjemmerittet Giro d’Italia på programmet. Lampre spilte en sentral rolle i rittet, da Alessandro Petacchi vant en etappe og Michele Scarponi endte på andreplass i sammendraget. Med andre ord ble det mye jobbing for lagkameraten Ulissi. Men da han selv fikk sjansen grep han den med begge hender. På den 17. etappen kom han seg med i det avgjørende utbruddet. Han skulle spurte om etappeseieren mot Giovanni Visconti, Jan Bakelants og Pablo Lastras. Den italienske mesteren Visconti regnet nok med at han skulle ha kontroll på den spurten, og ble tatt på senga da Ulissi startet en langspurt. Visconti kom etter hvert opp på bakhjulet til Ulissi, men valgte av en eller annen merkelig grunn å prøve å gå på innsiden av Ulissi. Den unge italieneren stengte døren noe (på grensen av det lovlige), noe som førte til at Visconti regelrett dyttet Lampre-syklisten. Ikke noen pen episode. Visconti passerte streken først, men ble deklassifisert på grunn av det soleklare regelbruddet. Dermed ble Ulissi flyttet opp fra andre- til førsteplass. Hans første etappeseier i det italienske storrittet var dermed et faktum.

FORBANNET: Giovanni var flyforbannet på Ulissi. Det burde vært motsatt. Foto: Sirotti

Vil bli veldig god
Han har i ettertid uttalt at noe av gleden ved seieren forsvant da han ikke kunne strekke armene i været som vinner da han passerte målstreken. Men store syklister bruker slikt som motivasjon. For allerede i hans neste ritt fikk han muligheten til å strekke armene i været. Etter en god prolog (6. plass) var han totalt overlegen da syklistene fikk bryne seg på den tøffeste etappen i Slovenia rundt. Det sikret stortalentet sammenlagtseieren også. Formen holdt seg ut juli, noe han beviste ved å bli nummer tre på en etappe og sammenlagt i knallharde Brixia Tour. Derfra og ut bar sesongen preg av at han hadde slitt seg gjennom en av tidenes hardeste Grand Tours. Med andre ord uteble de store resultatene.

Når alt kommer til alt må 2011-sesongen oppsummeres som svært vellykket for 22-åringen. Etappeseieren i Giro d’Italia var uten tvil høydepunktet, men sammenlagtseieren i Slovenia rundt var også meget sterk. I tillegg har rytteren vist at han også kan ha en fremtid som sammenlagtrytter. Han endte Giro d’Italia på en 41. plass, noe som kanskje ikke er et så overbevisende argument, men i hans første Grand Tour og med to klare kapteiner på laget var det allikevel sterkt. Han kom for eksempel på plassen bak lagkamerat Przemyslaw Niemiec, og han viste tidvis enorm styrke i fjellene. I tillegg var han høyt oppe i tøffe etapperitt som Settimana Coppi e Bartali og Brixia Tour. Det viser at han tar små skritt på veien mot å bli en stadig mer komplett rytter, noe som kan føre til at han i fremtiden blir en skikkelig klasserytter.

Han tar stadig små skritt på veien mot å bli en stadig mer komplett rytter, noe som kan føre til at han i fremtiden blir en skikkelig klasserytter.

Før sesongen uttalte vi at det nok var i endagsritt at rytteren hadde det største potensialet. Det er noe vi kanskje må revurdere etter denne sesongen. For selv om hans favorittritt er Liege-Bastogne-Liege har han sagt at han trives bedre med etapperitt enn endagsritt. Det er også noe resultatene viser. Han er veldig dyktig i ritt som varer i en ukes tid, hvor de absolutt verste fjellene ikke inngår. Det neste steget må være å blande seg inn i toppen av sammendraget i ritt som Paris-Nice, Romandiet rundt, Sveits rundt, Criterium Dauphine etc. Han har nok styrke i bakker, har vist at han er en anstendig temporytter, samtidig som han har en småfarlig avslutning. Han er absolutt komplett nok til å gi veteranene kamp i de største etapperittene i fremtiden.

Presset som følger med når du er dobbelt verdensmester i juniorklassen er noe Ulissi selvsagt har følt på. I intervjuer virker det som han har klart å holde dette på avstand. Han ser ikke på seg selv som noe Guds gave til sykkelsporten, han er veldig jordnær, og bedyrer at han i likhet med andre talenter prøver å lære så mye han kan disse første sesongene i proffsirkuset. Det har virkelig gitt uttelling. Han tar skritt for skritt og mye tyder på at de tunge U23-årene ikke har satt han nevneverdig tilbake. Diego Ulissi kommer til å bli veldig, veldig god.

Hvilke ritt tror dere denne mannen kan hevde seg i de neste årene? Blir han sammenlagtrytter eller vil han fokusere på endagsrittene?

Jonas

2 kommentarerSkriv en kommentar →

  1. Kan tenke meg (dvs, jeg gjetter villt) at Ulissi blir en lik type som lagkamerat Damiano Cunego. Ardennerklassikere/kuperte endagsritt og brudd på de litt tøffere etappene i tourene med en sammenlagtplassering mellom 15 og 30.

    Reply
  1. Australias svar på Hushovd | Anders og Jonas

Skriv en kommentar