Denne mannen kan tukte Cavendish | Anders og Jonas

Denne mannen kan tukte Cavendish

DENIS GALIMZYANOV: Har vist seg som en spurter i verdensklasse denne sesongen. Takket være hans gode posisjonering har han mange topplasseringer i år.

DENIS GALIMZYANOV: Har vist seg som en spurter i verdensklasse denne sesongen. Takket være hans gode posisjonering har han mange topplasseringer i år. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Før årets sesong våget vi oss ut på den rimelig vanskelige oppgaven det var å tippe ti utenlandske ryttere som skulle få sitt gjennombrudd i løpet av 2011-sesongen.

Nå har rytterne vi valgte ut hatt ti måneder på å overbevise og ta steget opp, slik vi spådde. Men hvor godt/dårlig traff vi? Vi går gjennom listen rytter for rytter. Foreløpig har vi oppsummert sesongen til Yoann Offredo, Jan Bakelants, Elia Viviani, Thibaut Pinot og Greg Van Avermaet.

5. plass – Denis Galimzyanov
Russeren hadde vist fine spurtegenskaper hele sin karriere, og hadde tatt steg for steg hvert år i Katjusja (hvor han hadde vært siden 2008). Fem topp ti-plasseringer i løpet av de 13 første etappene i Vuelta a España viste prov på at dette virkelig kunne bli en spurtkanon. Dermed plasserte vi han på 5. plass på vår liste.

Det tok ikke Galimzyanov lang tid før han viste seg frem. Etter en litt treg start i Tour Down Under, dro han inn seks topp syv-plasseringer i Tour of Qatar og Tour of Oman. Beste plassering var en andreplass. Det absolutt toppnivået manglet, men stabiliteten var der. Russeren hadde også fått vist frem sin beste egenskap: posisjoneringen. I hver spurt hadde han, uten veldig mye hjelp fra laget, sittet i tilnærmet perfekt posisjon.

Enormt god i posisjonskampen
Ferden gikk videre til Paris-Nice, og også her viste han seg frem. Noen seier ble det imidlertid ikke, men to tredjeplasser i det franske etapperittet er godkjent. Den første seieren for sesongen skulle komme i tradisjonsrike De Panne. En liten milepæl var nådd, men det var ikke lenge før russeren var tilbake som den beste blant de nest beste. Han ble nummer to på den påfølgende etappen, noe han gjentok på 4 Jours de Dunkerques første etappe. Etter en tredjeplass i det samme rittet, tok han turen til Luxembourg. Det endte med en seier og en andreplass på etapper i Schleck-brødrenes hjemland.

Etter en liten pause var det klart for årets store høydepunkt, Tour de France. Russeren klarte aldri å dominere i etapperittet, og klarte heller ikke å bruke sine posisjonsegenskaper til det beste. Likevel dro han med seg en fjerde- og en sjetteplass, før han røk på tidslimiten på den 12. etappen. Det var imidlertid planlagt at han ikke skulle fullføre rittet, men russeren var fast bestemt på å karre seg til mål på Luz-Ardiden selv om han var håpløst langt bak.

Selv med en tøff halvdel av touren i beina, fortsatte Galimzyanov å hevde seg blant de beste i spurtene på slutten av sesongen. Russeren rusket med seg en andreplass på en spurtetappe i Eneco Tour, før nok en pallplass kom i Memorial Rik Van Steenbergen. Nok en gang hadde russeren vist frem sine eksellente posisjonsegenskaper, men toppfarten manglet. Den fikk han for alvor vist frem tre dager senere, da han tok sin tredje seier for sesongen i Paris-Bruxelles.

RUSSEREN: Tok sin første skikkelige storseier under World Tour-rittet i Beijing. Neste år kommer det nok flere. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

OL og Tour de France
Senere samme måned, september, var det duket for VM i Danmark. Løypen var som kjent ikke av den tøffe sorten, men Galimzyanov skal likevel ha honnør for måten han gjennomførte på. Det endte med en massespurt, noe som burde passe 24-åringen bra. De 260 kilometerne hadde nok imidlertid tært på kreftene til spurteren, som spurtet inn til en sterk 11. plass.

Han har ikke den ekstreme topphastigheten, men han er en av verdens beste til å posisjonere seg.

Spurtkometen var allikevel ikke mett. Det nystartede Tour of Beijing skulle bli russerens neste utfordring, en utfordring han så absolutt mestret. Andre- og fjerdeplassen var bare en oppladning. På den siste etappen valgte Galimzyanov rett hjul, som så mange andre ganger i løpet av sesongen. Liquigas kjørte et perfekt opptrekk for Elia Viviani, men det var ikke nok. Galimzyanov holdt lekestue med Liquigas og resten av feltet, og innkasserte karrierens første World Tour-seier. Russeren vant også poengkonkurransen i rittet, og befestet sitt gjennombrudd og sin plass blant spurteliten.

Før sesongen sa vi at en etappeseier i en av de tre store etapperittene (touren, giroen og vueltaen) ville være en mulighet, spesielt dersom han skulle kjøre giroen eller vueltaen. Det endte ikke med en seier i de overnevnte rittene. Likevel vil jeg så absolutt si at russeren slo gjennom. Fra å være en spurter de fleste ikke kjente til, er han nå en av eliten. Han har ikke den ekstreme topphastigheten, men han er en av verdens beste til å posisjonere seg.

I tillegg er han ung, bare 24 år, og har flere gode sesonger foran seg fortsatt. Neste år vil han bli lagkamerat med Oscar Freire og Alexander Kristoff. I år har Galimzyanov vært Katjusjas ubestridte avslutter, men han vil få mer kamp innad i laget neste år. Høyst sannsynlig vil han fortsatt være den det kjøres for på slutten i det russiske storlaget, og med hjelp fra blant annet Kristoff, kan 2012-sesongen blir enda bedre enn årets. OL i London er et uttalt mål for den fremadstormende russeren. Kanskje kan han også kjempe om den grønne trøye i Tour de France. Stabiliteten er der i alle fall!

Tror dere Galimzyanov kan kjempe om den grønne trøyen i Tour de France, og er OL et realistisk mål? Eller blir Cavendish og de andre spurterne for sterke?

Anders

« Previous post

6 kommentarerSkriv en kommentar →

  1. Peter Andreas

     /  November 19, 2011

    Nok en god artikkel. Tror Galimzyanov kommer til å fortsette den gode utviklingen fremover. Det jeg tror hadde vært aller mest spennende, var om han hadde kjørt opptrekk for Kristoff. Som nevnt har Galimzyanov meget gode posisjoneringsegenskaper, som er Kristoff’s akilleshæl i spurtsammenheng. Rent fysisk tror jeg faktisk Kristoff er bedre en Galimzyanov. Dog er det vel dessverre lite sannsynlig at en russisk “stjerne” blir brukt som opptrekker på et russisk lag.

    Reply
    • andersjonas

       /  November 20, 2011

      Helt enig med deg i at det hadde vært meget spennende om Galimzyanov hadde kjørt opptrekk for Kristoff. Galimzyanovs store styrke er posisjoneringsegenskaper, og han ville nok blitt en strålende opptrekker. Men Galimzyanov har flere og bedre resultater enn Kristoff i år, så det blir nok heller nordmannen som må kjøre opptrekk. Synes Galimzyanov manglet litt fart på starten av sesongen, men synes det har bedret seg litt utover. Ser likevel ikke bort fra at Kristoff har like høy eller høyere topphastighet. Men Galimzyanov er den soleklare ener der i gården, tror jeg.

      Reply
  2. Paalat

     /  November 20, 2011

    Denne bloggen står jo for de mest dyptgående artiklene på procycling.no God lesning. Synes det denne setningen var litt artig da: “Før årets sesong våget vi oss ut på den rimelig vanskelige oppgaven Avermaet det var å tippe ti utenlandske ryttere som skulle få sitt gjennombrudd i løpet av 2011-sesongen.” et veldig sykkelbefengt tourettstastatur?

    Reply
  3. Henrik

     /  November 20, 2011

    Fin Artikkel, dere skriver bra. Når det gjelder Galimzyanov, så har han ikke bevisst noe som helst i Grand Tours og han er for svak til å klatre. Tviler meget sterkt på at han kan utfordre Cavendish. det er kun en mann som for øyeblikket er i stand til å slå Cavendish og han heter Greipel

    Reply
    • andersjonas

       /  November 20, 2011

      Takk for det. Galimzyanov kjørte i år sin andre Grand Tour i karrieren og trenger garantert mer trening der. Å spurte i Tour de France er noe helt annet enn i mindre ritt. Derfor synes jeg årets innsats helt klart var godkjent. Spesielt med tanke på at han var helt alene på slutten. Cavendish hadde et helt lag i ryggen. Om Galimzyanov tar like mange steg neste år som i år tør jeg allikevel ikke å utelukke ham.

      Men Greipel og delvis Farrar er vel de eneste som har bevist at de kan utfordre en Cavendish i kjempeform. Men jeg liker å tro at Marcel Kittel og Andrea Guardini på en paddeflat etappe med gost treff i finalen kan gi briten kamp. Begge har en enorm akselerasjonn, noe Cavendish så langt har vært overlegen på. De råeste spurtene Guardini har levert i år er villere enn de jeg har sett av Cav da han var ny i gamet.

      Samtidig er Cav litt som Northug. Hver gang det kommer noen nye utfordrere tar en et ekstra steg, tilpasser seg konkurrentene og overvinner dem. Med en toppmotivert Cav og et kobbel av unge supertalenter (de fleste med samme banesyklingsbakgrunn som Cav) blir det ekstremt interessant å følge massespurtene de neste årene!

      Reply
  1. Gilberts usynlige hjelper | Anders og Jonas

Skriv en kommentar