Se opp for disse spurtfantomene i fremtiden | Anders og Jonas

Se opp for disse spurtfantomene i fremtiden

 

Her er to av årets spurtkometer i villkamp under den femte etappen i Tour of Qatar. Legg merke til stilforskjellen mellom Andrea Guardini og Theo Bos. Likner litt på Cavendish og Farrar? Foto: Tim De Waele (@TDWSport.com)

2011-sesongen er ikke mer enn noen måneder gammel. Allikevel har flere unge spurtere fått sine gjennombrudd. Gamle helter som Tom Boonen, Thor Hushovd, Robbie McEwen og til dels Alessandro Petacchi, har sett sine beste dager. Ryttere som Mark Cavendish, Tyler Farrar og Andre Greipel har fylt gapet, men nå får de sterk utfordring av en hel haug med unge og ambisiøse spurtere.

Spennende italienere
Det er virkelig verdt å merke seg hva som skjer i italiensk sykkelsportfor tiden. De siste årene har klatresterke (og i en del tilfeller tvilsomme) ryttere sørget for at italienerne har dominerte etapperitt. I klassikere og massespurter har det vært veldig tynt. Det sykkelgale landet har ikke klart å fylle opp bak Pettachi, Bettini og Bennati. Riktignok har enkelte ryttere som Francesco Chicchi og Danilo Napolitano slått til i ny og ne, men ingen unge italienere har slått seg inn i verdenstoppen blant spurterne.

Nå har italienerne en firerbande på gang. Jacopo Guarnieri, Andrea Guardini, Elia Viviani og Giacomo Nizollo er alle fire sterke ryttere, som i år har vist sitt store potensial. Guarnieri har vist frem et snev av sin styrke under Polen Rundt de to siste sesongene, men med årets første seier i boks allerede i april får vi kanskje se en litt mer stabil utgave av italieneren? Hans lagkamerat i Liquigas, Elia Viviani, er en annen rytter på vei opp og frem. Den strålende banesyklisten har tatt store steg på landeveien i år. Den største prestasjonen hans denne sesongen er seieren i GP Costa degli Etruschi. Alessandro Petacchi har vunnet rittet fem ganger, og kanskje er nettopp dette resultatet beviset på at Viviani overtar tronen som Italias storspurter. En rolle Cipollini og Petacchi har sørget for at det følger et visst press med. Skal han klare det må 89-modellen kjempe hardt mot to av sine jevngamle landsmenn.

Det største talentet siden Cavendish
Giacomo Nizzolo har fått en kanonstart på sin karriere i Leopard Trek. Han har levert en del gode spurter, og vært så solid at han ble kalt inn på laget til Flandern Rundt, da Robert Wagner måtte melde forfall. Til tross for Nizzolos flotte sesongstart er det en annen italiener jeg har aller størst tro på.

Det er like greit å merke seg navnet først som sist, for denne mannen kommer til å herje de neste sesongene.

Det er fantomet Andrea Guardini. Farnese Vini-rytteren er det råeste spurttalentet jeg har sett siden Mark Cavendish slo igjennom med brask og bram. Likhetstrekkene med briten er mange. Han har en ekstrem aerodynamisk spurtstilling, og en akselerasjon som sørger for at han kan unnslippe de trangeste situasjoner. Han har også vist et velutviklet sykkelhode. Han er tydelig klar over sine egne styrker og svakheter, og vet dermed hvordan han skal time og legge opp spurtene, slik at han får slengt sykkelen først over målstreken. Guardini satt ny rekord i antall seire i italienske «amatørritt» i fjor. 19 seire i et land hvor «amatørene» holder et meget høyt nivå, er intet annet enn imponerende. Starten på årets sesong har ikke vært noe mindre imponerende, med seks seire allerede.Det er like greit å merke seg navnet først som sist, for denne mannen kommer til å herje de neste sesongene.

Sterke australiere
En annen sykkelstormakt som er i ferd med å erstatte sine aldrene stjerner, er Australia. Det begynner å bli en stund siden Robbie McEwen, Baden Cooke og Stuart O’Grady var blant de råeste spurterne i Tour de France. Da generasjonskløften virket til å være på sitt dypeste dukket det opp et par ekstreme talenter. Den foreløpige mest meritterte er Matthew Goss. Han ble allerede i sin tid som Saxo Bank-rytter regnet som et stort talent, men har sakte, men sikkert, litt i skyggen av en del andre talenter, bygget seg opp. Nå er han en av verdens beste spurtere, og en endagsrytter av høyt kaliber. Det viste han til de grader under Milano-Sanremo. Bak Goss har den stolte banesyklingsnasjonen et nytt vidunderbarn. Michael Matthews vant U23-VM i 2010 på overbevisende måte. Da han knappe fire måneder senere tok sin første World Tour-seier i Tour Down Under, var de fleste av seg av beundring. Den tidligere banerytteren mangler en god del på å bli en komplett spurter, men han har en kraft i spurtene som gjør at fremtiden ser ekstremt lys ut for den regjerende mesteren.

Mannen som sikret seg sølvet i det nevnte verdensmesterskapet, John Degenkolb, kan beskrives på omtrent samme måte som Matthews. De var begge toneangivende i fjorårets U23-felt. Et felt som var langt sterkere enn på mange, mange år. Tyskeren har et rimelig stort press på sine skuldre. Unggutten er en av få positive ting tysk sykkelsport har å støtte seg på. Andre Greipel fylte raskt tomrommet Erik Zabel overlot seg dagen han la opp. Men Greipel har ikke fått det til i de største rittene. I HTC-Columbia har Degenkolb kommet inn i det riktige miljøet. Laget er verdens beste på å utvikle ryttere. Hvis HTC er best på rytterutvikling, så er kanskje Rabobank det laget som satser mest på ungdommene. I tillegg til nevnte Michael Matthews har de Theo Bos, som fikk vist hva han er god for i Tour of Oman. Med sin enorme akselerasjon er han en av få ryttere som har en sjanse til å slå Cavendish, selv når briten er i nærheten av sitt høyeste nivå.

Nye nasjoner
Som vi har sett er det en del store og stolte sykkelnasjoner som nå får frem fremtidige spurtstjerner. Men det er verdt å merke seg at noen litt mindre (i hvert fall historisk sett) sykkelnasjoner også fostrer frem potensielle enere. Storbritannia har Ben Swift, som fikk et lite gjennombrudd i Tour Down Under. Grunnet et fall på Greg Henderson og en litt rusten Chris Sutton, ble briten mannen de kjørte for i det rittet. Han svarte kvitterte med to triumfer. I Swift har britene en mann som sammen med Cavendish kan sørge for mange jubelstunder.  Jeg har også latt meg sjarmere av noe så sjeldent som en stabilt god russisk spurter. For etter å ha kommet på pallen i Tour of Qatar, Tour of Oman og Paris-Nice, fikk Denis Galimzyanov endelig hull på byllen, og tok årets første seier, under tre dagers De Panne. Katjusja-rytteren, med det litt over middels vanskelige etternavnet, har en egen evne til å plassere seg i front, til tross for varierende støtte fra laget. Hans evne til å posisjonere seg er langt mer videreutviklet enn hos en gjennomsnittlig 24-åring.

Denis Galimzyanov har vært utrolig stabil i årets sesong, mye takket være en ekstrem evne til å posisjonere seg riktig. Foto: Tim De Waele (@TDWSport.com)

Den nye generasjonen med spurtere har bidratt til å øke bredden og skape mer spennende spurter. Veldig mange av dem har bakgrunn fra banesykling, noe som ikke bare hjelper på hurtigheten, men også på plasseringsevnen. Dette er ryttere som er gode til å klare seg på egenhånd. Ingen av dem har foreløpig opparbeidet seg den stjernestatusen som trengs for å få et helt lag i ryggen. Derfor er det oppsiktsvekkende å se hvor stabile mange av disse rytterne er. Det er ikke snakk om noen ”one-hit wonders”, dette er solide ryttere. Det er allikevel viktig å påpeke at å hevde seg i Tour of Oman og Tour de France er to vidt forskjellige idretter. Det er derfor ingen automatikk i at disse unge syklistene skal dominere de største sykkelrittene, bare fordi de har vært suksessfulle i mindre ritt så langt. Men at minst én eller to skal klare det allerede i år har jeg troen på. De er så mange i den nye generasjonen at det nesten er fysisk umulig at ingen av dem får det til, også når det virkelig gjelder.

Jonas

PS: Hvilke ryttere har dere tro på? Kan noen av de nevnte rytterne utfordre Mark Cavendish og bli verdens beste spurter om noen år?

« Previous post

4 kommentarerSkriv en kommentar →

  1. Hadde likt å sett Goss og Cav i en duell. Skal ikke se vekk fra at han kunne slått han. Tipper Guardini vil bli stor, samme med Matthews og Galimzyanov. De andre vil jeg gjerne se mer av i et stort ritt. Men det er bra at Cav far utfordring, for TDF med 7 seiere til Cav er ikke spesielt kjekt. Jeg sitter i hvert fall igjen med en meget stor skuffelse etter at Cavendish på ny vinner med 50 meter.

    Reply
  2. Flott skrevet og ikke minst reflektert!

    Jeg syns det er flott at en rekke unge sprintere er på vei frem. Vi har nå i to år (2009 og 2010) snakket om det sterkeste spurtfeltet i Tour de France noen sinne. Og på papiret så har det stemt. I virkeligheten har de fleste likevel blitt statister når Columbia med Mark Cavendish har skrudd opp tempoet.

    Et større mangfold helt fremme i avslutningene vil gjøre det mye mer underholdende. Håpe for all del at vi vil få se spurter preget av mer spenning de kommende sesongene.

    Reply
  3. Hans

     /  April 10, 2011

    Blir dere kun å skrive her framover og ikke på den andre bloggen?
    Kjekt å vite hvilken side jeg skal ha RSS feeder på ;)

    Reply
    • andersjonas

       /  April 10, 2011

      Ja. Mulig det kommer noen ytterst få innlegg på den gamle bloggen, og så må vi jo oppsummere hvordan det har gått for de ti rytterne vi spådde at skulle få sitt gjennombrudd. Men er det et sted du skal følge med på så er det her :)

      Reply

Skriv en kommentar