Hvorfor så komplisert, UCI? | Anders og Jonas

Hvorfor så komplisert, UCI?

ROTETE: Systemet Pat McQuaid rår over er mildt sagt komplisert. Kan det være så vanskelig å forenkle litt? Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Selv om sykkelsesongen er over, i den forstand at proffene har satt sykkelen i garasjen og nyter noen velfortjente friuker, er det fortsatt nok av dramatikk i sykkelsporten.

Tirsdag kom UCI ut med en liste som viser hvordan de ulike lagene er rangert. Denne rankingen bestemmer hvilke lag det er som har oppfylt de sportslige kriteriene som skal til for å få status som World Tour-lag.

Hva en plass i World Tour-en innebærer er rimelig komplekst, men for kort å oppsummere så innebærer det at lagene er sikret å kjøre de største rittene, hvor sponsorene får mest tilbake for de kronene de investerer i sponsoravtalene. Det er med andre ord svært viktig å komme med i Wolrd Touren.

Flere ulike rankinger
Regelen som igjen gjør at lag blir vurdert på bakgrunn av blant annet sportslige kriterier når det bestemmes hvem som får plass i den øverste divisjonen, ble innført før årets sesong. Tanken bak den synes jeg er klok. Sykkel var en stund en av svært få idretter som ikke tok sportslige prestasjoner som et krav for å få være med i den øverste divisjonen. Slik skal det selvsagt ikke være.

Problemet er bare at UCI ikke hadde bygget på plass et sterkt nok apparat til å takle utfordringen det er å vurdere hvem som har gjort det best og dårligst sportslig sett i løpet av en sesong. For hvordan vurderer man det i en idrett hvor det er så mange ulike ritt med så forskjellig nivå på deltakelsen og med så ulik prestisje?

Jeg har ikke noe fasit, men jeg vet i hvert fall hva som ikke fungerer; dagens system. Slik det er i dag har vi World Touren som er på toppen. Dette er rittene hvor kun de største lagene er med. Under World Touren kommer de kontinentale tourene; Europatouren, Afrikatouren, Asiatouren, Amerikatouren og Oseaniatouren.

Jeg har ikke noe fasit, men jeg vet i hvert fall hva som ikke fungerer; dagens system.

Innenfor disse ulike tourene er det igjen ulik rangering av rittene. Alt i alt et svært tungvint system. Men det er ikke bare et tungvint, men også et blodig urettferdig system. Det tror jeg de fleste sykkelfans vil være enig i. For eksempel skaffet Tony Martin seg like mange World Tour-poeng gjennom å vinne Tour of Beijing som Vicenzo Niabli fikk for å bli nummer tre sammenlagt i Giro d’Italia.

Store konsekvenser
Om det hadde vært slik at dette systemet hadde vært brukt ene og alene til å rangere ryttere og lag, så hadde det fortsatt vært latterlig, men på mange måter ikke så fryktelig farlig.

Men når UCI lar systemet være så sentralt i mange viktige avgjørelser i sporten som de gjør nå, da går det fra latterlig til destruktivt.

For rankingsystemet brukes som sagt når UCI kommer frem til listen over lag som sportslig sett oppfyller kriteriene for å få World Tour-status (først og fremst de 15 beste på listen nevnt ovenfor). Dermed kan vi oppleve bisarre saker som den procycling.no omtalte tidligere onsdag formiddag.

Måten Lotto klarte å karre seg på riktig side av streken og dermed mer eller mindre sikret seg en plass i World Touren neste år, var gjennom å signere den iranske rytteren Mahdi Sohrabi. Han har skåret poeng på den Asiatisketouren, i langt enklere konkurranse enn det mange ryttere som har konkurrert i Europa og Amerika har hatt.

Jeg kaller det lettkjøpte poeng. Og slik bør det ikke være. Ideelt sett skal det ikke være noen lettkjøpte poeng som avgjør hvilke lag som får plass i den øverste divisjonen. Det kan ikke være slik at lag som står i faresonen for å falle ut av World Touren må jakte asiatiske syklister med poeng fremfor ryttere de faktisk ser på som forsterkninger. Det blir bare for dumt.

Det er ikke bare når vi snakker om hvilke lag som får World Tour-status at UCIs kompliserte ranking-system blir brukt. Det er også det som legges til grunn når UCI bestemmer hvordan kvotene til VM og OL skal deles ut.

Med andre ord brukes rankingsystemet til å ta mange viktige avgjørelser i sykkelsporten. Da burde en mest mulig rettferdig og lettforståelig ranking være høyt prioritert. Slik virker det dessverre ikke som at det er.

ETTERTRAKTET: Takket være UCIs rankingsystem ble iranske Mahdi Sohrabi en av de mest ettertraktede rytterne i feltet. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Prestisjeprosjekt
For helt siden UCi innførte ProTouren (forgjengeren til World Touren) i 2005 har det vært et prestisjeprosjekt for forbundet. All kritikk (og den har det vært mye av) har blitt avfeid.

Fremfor å forbedre rankingen har UCI heller valgt å jobbe med reglementene, ved å legge inn massevis av fotnoter og spesifikasjoner, som slik jeg forstår det skal prøve «å rette opp» en del av den urettferdigheten rankingsystemet fører til. For eksempel har det blitt restriksjoner som gjør at land som Luxembourg, som skårer høyt på World Touren kun på grunn av brødrene Schlecks innsats, ikke får ha like mange VM-plasser som Italia, selv om de i utgangspunktet har kvalifisert seg til like stor kvote.

Istedenfor å bruke tid på å legge til fotnoter i de ulike reglementene burde de ikke heller jobbe med å lage et så rettferdig rankingsystem som mulig?

Det er flott at de jobber for å gjøre det mest mulig rettferdig, men jeg føler at de starter i feil ende. Istedenfor å bruke tid på å legge til fotnoter i de ulike reglementene burde de ikke heller jobbe med å lage et så rettferdig rankingsystem som mulig?

Det ville i hvert fall gjort regelverket langt mindre komplisert, noe som igjen ville gjort det lettere for media og fans å følge med på hvordan det til en hver tid ligger an i forhold til for eksempel OL- og VM-plasser. Hvor populært hadde fotball vært om man måtte spille alle kampene før noen gadd/hadde evnen til å regne ut en serietabell? Slik er det for eksempel med OL-kvalifiseringen i sykkel.

Jeg synes UCI skal ha ros for at de prøver å gjøre ting mer og mer rettferdig, for det tror jeg de har jobbet hardt for å få til. Dessverre har ikke evnene vært like gode som viljen. Skal vi få en mer oversiktlig sport, slik jeg tror vi trenger for ikke å skremme bort potensielle sponsorer, må rankingsystemet gås gjennom. Det må både bli enklere og mer rettferdig. For å få til det er nok UCI til å snakke med ryttere og ledere, for en gangs skyld.

Det er sportens fremtid vi snakker om. Skal idretten globaliseres slik UCI snakker så varmt om, så må den først forenkles. Folk må kunne følge med på «tabeller» og rankinger underveis i sesongen og ikke minst forstå hva de forteller. En felles ranking som samler alle verdens syklister i en «tabell» tror jeg er løsningen. Det innebærer kanskje å gå et par år tilbake i utviklingen, men så er det jo tross alt mye som var bedre før.

Hva synes dere? Er dagens rankingsystem og regler for kompliserte? Hvordan kan man løse det?

Jonas

1 kommentarSkriv en kommentar →

  1. Er veldig enig i det du skriver, WT-rankingen har to store utfordringer
    1. Ryttere jaktes kun på grunn av poeng
    2. Den belønner toppene og ikke bredde når det gjelder VM og OL uttak. Dessuten faller ryttere som ikke er på WT-lag utenfor

    Mitt forslag er å bruke et system tilsvarende CQranking.com, i August gjennomførte jeg et lite regnestykke rundt det, er ikke sikker om utslagene blir helt like nå men tror det er relevant uansett: http://sykl.no/?p=246

    Reply

Skriv en kommentar