Hvem skal taue oss til VM-gull? | Anders og Jonas

Hvem skal taue oss til VM-gull?

TRENGER HJELP: Disse to trenger hjelp fra andre nasjoner for å kunne kjempe om VM-gullet. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Søndag 25. september smeller det. I et helt år har Norge sett frem til et nytt sykkel-VM. Gullsmaken fjoråret bød på har generert en ekstra tro på at det er mulig å slå de store nasjonene. At årets mesterskap i tillegg går av stabelen kun et steinkast fra moderlandet gjør ikke trykket og interessen noe mindre.

For hvem glemmer vel øyeblikket da de så Thor Hushovd krysse mållinjen først i Geelong? Om det var direkte eller i reprise, gleden var den samme. Norge setter pris på sine idrettspersonligheter, og Thor Hushovd tok sin egen og sykkelsportens popularitet til nye høyder med VM-gullet.

Når vi først har opplevd gleden av å vinne, vil alt annet være en bitteliten nedtur. Spesielt når Hushovd og Boasson Hagen får en løype som skal passe dem så godt som perfekt. Flatt, med spurt i slak motbakke. «Perfekt for Thor», som det heter.

Avhengige av litt flaks
Men la oss først som sist innse fakta. Om det blir et for lett VM og Cavendish sitter med i finalen så er sjansene for å vinne svært små. Det samme gjelder om et brudd går inn. Og med fire mann på start kan Norge bare drømme om å styre rittet i den retningen vi ønsker. Det skjer rett og slett ikke. Derfor er det svært interessant å se hvilke lag de andre nasjonene stiller med og spekulere i taktikken de kjører på bakgrunn av laguttakene. For å se alle de offisielle laguttakene, sjekk ut denne linken.

De seneste årene har Spania og Italia dominerte VM. Ikke bare resultatmessig, de har også tatt kommandoen i rittene og diktert utviklingen. VM er aldri «skikkelig i gang» før Italia bestemmer at det er det. Og tro meg, da merker man at det er i gang.

Etter å ha ødelagt egne sjanser i VM ved rett og slett ikke å opptre som et skikkelig lag, tok Italia og Franco Ballerini skikkelig tak før VM i Zolder 2002. Mario Cipollini var landets eneste kaptein, og alle ofret seg for en av tidenes spurtere. Resultatet ble gullmedalje, og Ballerini ble hyllet for måten han ledet laget på. På mange måter hadde han gjenskapt vinnerresepten for Italia. Så slik har landet kjørt VM de siste årene. De har hatt en klar kaptein, et par outsidere med frie roller, og noen beist av noen hjelperyttere, som har det med å overgå seg selv når de ikler seg landslagsdrakten.

MEKTIG SJEF: Det blir veldig interessant å se hvilken plan den itaienske sjefen Paolo Bettini legger opp til. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Ny italiensk vinnerresept?
Årets VM-løype ser ut til å tvinge frem en ny italiensk taktikk. For de har rett og slett ingen kjempefavoritt i stallen. Riktignok virker det som at Paolo Bettini (Italias landslagssjef) har klokketro på rutinerte Daniele Bennati. Men han innser at Bennati mot Cavendish i en spurt er rått parti. Skulle de bli kvitt briten vil fortsatt sterke avsluttere som Hushovd, Sagan, Goss og Gilbert bli en hard nøtt å knekke. Italia står derfor overfor en tøff oppgave, og Bettini har vært knalltøff i laguttaket. Taktikken virker til å være snudd på hodet i forhold til tidligere år.

For det italienske laget er ikke sentrert rundt en soleklar kaptein. Istedenfor har Bettini plukket med seg et helt arsenal av offensive, sterke og spurtraske ryttere, som Viviani, Modolo, Gatto og Belletti. Planen virker å være at Italia skal få en av deres raske menn med i et brudd som går inn. Sentralt i laget tror jeg Daniel Oss står. Klassikertalentet, som har vært sommeren og høstens opptrekkeråpenbaring vil være ekstremt sentral. Han kan stikke i brudd å vinne derfra, han kan kjøre inn brudd og han kan trekke opp en lagkamerat i finalen. Når Italia begynner å ofre krølltoppen tror jeg det er på høytid å våkne opp, for da mener Italia alvor.

Når Italia begynner å ofre krølltoppen tror jeg det er på høytid å våkne opp, for da mener Italia alvor.

Spørsmålet er bare hvordan Italia vil bruke disse spurtsterke rytterne, som mest trolig skal gå i brudd. Skal de kjøre aktivt for at gruppene skal holde unna for feltet, eller skal de sitte mye på hjul, for på den måten å lage rittet tøft samtidig som de håper på en samlet spurt? Svaret på det spørsmålet er avgjørende for hvilket sykkelritt vi får se om en drøy uke.

I Spania har man langt fra like mange kort å spille ut, som de har i Italia. Riktignok er Pablo Lastras og Juan Antonio Flecha to menn som garantert kan lukte seg ut de rette bruddene, men ingen av dem er store nok vinnertyper til at man kan stole på at de fikser biffen. Nei, Spania har ett stort håp og en outsider. Deres ess er legenden Oscar Freire. Rabobank-rytteren har tre VM-titler å se tilbake på, og er en luring av de sjeldne. De siste årene har han mistet litt av toppfarten, men etter et langt ritt er han dødelig i avslutningene. Jose Joaquin Rojas er en outsider, men han har aldri vært noen vinnertype. Om han tar hjem VM-tittelen ville det vært svært overraskende. Med andre ord tror jeg at Spania vil jobbe for en spurt, men kanskje ikke for enhver pris. Freire slår ikke Cavendish i en ren spurt.

Disse ønsker garantert en spurt
Det er ingen tvil om at Storbritannia har mest å vinne på å få en samlet spurt, all den tid Cavendish sitter mer eller mindre behagelig med i hovedfeltet. Men vi har sett hvor mye det krever av HTC-laget å holde feltet samlet på etapper i store ritt. Har Storbritannia kapasitet til å holde unna i nesten 300 kilometer? Jeg ser for meg et scenario hvor laget innser at de andre storlagene er i ferd med å slite dem ut, og heller velger en plan B. For med ryttere som Geraint Thomas og Ian Stannard har de ryttere som fint kan vinne spurter i mindre grupper. Om dette skjer og Storbritannia overlater ansvaret til noen andre, hvem skal gjøre jobben da?

BLIR DET GULL? Kan Storbritannia gjøre som HTC har gjort i flere år og dra Cavendish frem til en massespurt? Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Tyskland er det eneste laget som bør ha tro på at de kan gi Cavendish skikkelig kamp i en mer eller mindre normal spurt. Faktisk har de nesten i overkant mange gode kort. John Degenkolb er en meget lovende rytter, som liker å spurte i harde ritt. Han må nok allikevel stille seg bak Andre Greipel og Marcel Kittel i køen. Begge de sistnevnte har et så høyt toppnivå inne at de kan gi Cavendish skikkelig kamp, selv om rittet ikke skulle bli så hardt. Også Gerald Ciolek har vist strålende form i det siste, og han kan kanskje fungere som en joker for tyskerne. Med kjørestyrke i Tony Martin, Christian Knees og Marcel Sieberg, kan nasjonen spille en viktigere rolle enn på mange, mange år. Ironisk nok kan erkerivalene Greipel og Cavendish være helt avhengige av et samarbeid for å oppnå suksess.

Disse vil gjøre rittet knallhardt
Australia har et knallsterkt lag, og med ryttere som Goss og Sutton har de noen klare vinnertyper. Men laget består også av ryttere som kan vinne om de kommer av gårde i små grupper, som Stuart O’Grady, Baden Cooke, Simon Gerrans og Matthew Hayman. Laget har så mange strenger å spille på at jeg synes det er veldig vanskelig å spå hva vi får se fra dem. De kan bli en viktig nøkkel i spillet. Er de fornøyd med hvem de får med i et brudd kan de se seg villige til å la det gå, mens de kan dra i feltet om de er misfornøyde med sammensetningen.

Frankrike kan gjøre livet surt for det norske laget. Den franske troppen er offensiv av natur (så offensive at det ofte grenser til naivitet), og når Romain Feillu fikk ødelagt VM-oppkjøringen med skade er det ingen tvil om at franskmennene vil angripe som desperate. Troppen deres består også av mange ryttere som kan avgjøre småbrudd til sin fordel, men få av disse er sterke klassikerryttere. Den franske angrepslysten kan fort utvikle seg til ren desperasjon, og dermed bli et uorganisert kaos som ødelegger seg selv. Jeg tror Yoann Offredo er eneste reelle trussel på dette laget. Klarer han å ha isen i magen og spare seg til de to siste rundene, kan han bli en lei nøtt å knekke.

Det siste «storlaget» er Belgia. Og det er kanskje det beste av alle lagene. Med en kaptein som Philippe Gilbert er det vanskelig å komme utenom dette laget. Men hvordan skal Gilbert vinne VM? Jeg tror ikke det er tøffe nok bakker til at han klarer å stikke fra feltet, så da må han gjøre det i bakken opp til mål. Belgieren er fryktelig god, men at han spurtslår Hushovd på det oppløpet ser jeg ikke for meg. Derfor tror jeg den belgiske taktikken kommer til å være noe av det samme som vi får se fra Italia. Ryttere som Jürgen Roelandts, Greg Van Avermaet og Björn Leukemans kommer nok til å angripe som gale for å gjøre rittet knallhardt. Ivrige norske tilhengere kommer nok til å bli plaget verre av dette laget. De vil gjøre rittet uforutsigbart og garantert sette spente norske nerver på prøve.

FARLIG MANN: Når Philippe Gilbert angriper skjønner alle at de er nødt til å være med. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Slovenia tar kontroll igjen?
Det vi da står igjen med er smålag, som egentlig skal spille en birolle. Men vi husker i fjor at det var disse lagene som tok over rollen som de store lagene pleier å ha, på slutten. Danmark og Slovenia var de som viste seg mest fremme i front av feltet på de siste kilometerne i Australia. Med raske spurtere som Borut Bozic, Grega Bole og Jure Kojan og sterke hjelperyttere, kan Slovenia nok en gang spille en viktig rolle.

Slovakia har et lite men sterkt lag i brødrene Velits og Peter Sagan. Jeg tror allikevel de blir for små til å spille en vesentlig rolle. Men når rytterne kommer på oppløpet kan Peter Sagan bli mer enn farlig nok. Russerne kjører nok for deres spurtfantom Denis Galimzyanov, og er det noen det er lett å få til å ta i et tak, så er det russerne. Til slutt kan vi også ta med det småsvake amerikanske laget, som vil kjøre for Taylor Farrar. Jeg tror det skal mye til for at de spiller en avgjørende rolle i spillet, men med så mange sterke enheter kan selv den minste birollen utgjøre en forskjell.

For i og med at årets VM-løype er den letteste vi har sett på mange år, så vil flere ryttere tro at de har muligheten til å kapre regnbuetrøyen. Det kan bidra til at det blir et av de mest offensive og morsomste VM-rittene vi har sett på svært lenge. Men når man har så mange sterke lag skal det også mye til for at alle er fornøyd med brudd som går. Dermed kan det bli slik at en fartsfylt fellesstart ender i en spurt. Det ville passet oss perfekt, for nok en gang er vi nødt til å sitte rolig å se de store nasjonene styre showet i starten, før vi forhåpentligvis vil stikker av med all konfekten til slutt.

Hva ser du på som drømmescenarioet for Norge? Hvilke lag virker sterkest? Og hvordan bør Norge legge opp taktikken?

Jonas

5 kommentarerSkriv en kommentar →

  1. Dette er nok en glimrende analyse, bloggen deres burde vært pensum for alle norske journalister som skal følge VM!

    Reply
  2. Lars Vold

     /  September 17, 2011

    De lagene som er tatt ut er fulle av hardmen som kommer til å gjøre rittet veldig hardt. Det vil med stor sannsynlighet ble et brutalt ritt. Ingen vil ha med Cavendish. Jeg er rimelig sikker på at han er borte under finalen. Så vinneren er å finne blant de tøffe gutta. De rene sprinterne tror jeg vi kan glemme. Og hvis den danske vestavinden blåser den dagen er det enda flere som går tidlig i dusjen. Tror nok de vi ser på slutten er de som alltid sitter i finalen på klassikerne.

    Reply
  3. Tror Italia og Australia kommer til å prege rittet tror en av de STORE favorittene vinner.

    Reply
  4. Hvor var du da Thor vant? Jeg satt hjemme og hørte kommentatorene sparke ut mikrofonpluggene da Thor tok teten på oppløpet sånn at lyden ble borte i nesten 5 minutter.

    Reply
  5. Dagen før den store VM fellesstarten, får jeg stadig dårligere følelse for at Kristoff ikke kjører, det norske laget hadde trengt hans kapasitet mot slutten av VM fellesstarten! Vi får bare håpe at det ikke blir avgjørende for utfallet…

    Reply

Skriv en kommentar