På tide å tenke langsiktig | Anders og Jonas

På tide å tenke langsiktig

TAKK OG FARVEL: Alt tyder på at Leopard-Trek gir seg etter kun ett år som lag. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Sykkelsporten er komplisert og spesiell på mange måter. Blant annet når det kommer til hvordan lag opprettes, drives og forsvinner.

Hovedtanken er at lag skal finansieres av sponsorer, som får betalt tilbake i form av rikelig med eksponering gjennom å få firmanavnet som lagnavn, samtidig som de får logoer på lagdrakten. Dette er slik sykkellag har blitt finansiert siden man gikk over fra landslag til private lag, for mange mange år siden.

Problemet med å finansiere lag på denne måten er selvsagt at bedrifter ikke er villig til å sponse et sykkellag i evigheter. For det første må bedriftene ha det økonomiske fundamentet til å kunne spytte inn titalls millioner euro i et sponsorat, for det andre må de se muligheten til å tjene penger på å inngå et så stort sponsorat.I en sport hvor den teknologiske utviklingen går fort kan det være vanskelig.

Ny trend
Det å finansiere sykkelsporten gjennom gigantiske sponsorater gjør også idretten svært utsatt for økonomiske svingninger. I økonomiske nedgangstider vil sponsormarkedet selvsagt tørke inn. Det sier seg selv at det ikke er ideelt for sykkelsporten, i det lange løp.

Men det som er enda mer skremmende, slik jeg ser det, er at sykkelsporten er i ferd med å oppleve det samme som fotballen, at rike eiere overtar finansieringen. Hovedproblemet med dette er at de blander seg inn i hvordan lagene skal drives, i den forstand at de gjør grepene de ser på som nødvendig. Ofte er disse avgjørelsene dårlige for sykkelsporten.

Siste eksempel på dette er Leopard-Trek. Det luxembourgske storlaget ble bygget opp rundt brødrene Schleck. En langtidsplan ble lagt frem, men laget fant ingen store sponsorer. Det var dog ingen hindring, for laget hadde allikevel et av feltets største budsjetter. Alt takket være rikingen Flavio Beccia. Han gikk personlig inn og tok ansvar for lagets finansiering i 2011, samtidig som han sa seg villig til å stille seg bak den økonomiske planleggingen for laget de neste tre årene. Dermed var en fireårs UCI-lisens i boks.

Brian Nygaard og Kim Andersen holder tydeligvis ikke mål, så nå er det Johan Bruyneel for alle pengene.

Etter ett år virker det som at Beccia har mistet tålmodigheten med lagledelsen. Resultatene har på sett og vis uteblitt (når Contador ikke vant touren så burde The Schlecks gjort det, i tillegg til at det var et sjokk at Cancellara ikke vant minst en av vårklassikerne). Brian Nygaard og Kim Andersen holder tydeligvis ikke mål, så nå er det Johan Bruyneel for alle pengene.

Gjør som Cervélo Test-Team
Etter alle solemerker vil Leopard-Treks beste ryttere gå til Radioshack, som allerede har slanket stallen så fort at selv Kari Jaquesson hadde blitt bekymret. Så vidt jeg har forstått er en av grunnene at Beccia har funnet ut at Johan Bruyneel er rett mann til å få Andy eller Fränk Schleck på toppen av pallen i neste års Tour de France. At Nissan og Trek overtar finansieringen er sikkert også en fin bonus.

GJORT DET FØR: Hohan Bruyneel har hjulpet Armstrong og Contador til Tour de France-seier. Skal han nåp gjøre det samme med Andy Schleck? Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Det hele minner mye om hva som skjedde med Cervélo Test-Team før årets sesong. De fant også ut at det kostet mer enn det smakte å sponse et av verdens beste sykkellag. Så etter to år var laget historie, og Cervélo gikk heller inn som sykkelsponsor for Garmin-laget, og tok derfor med seg sine største stjerner til laget som da ble hetende Garmin-Cervélo.

Et tredje eksempel er Quick Step. Laget ble reddet økonomisk av den tsjekkiske forretningsmannen Zdenek Bakala. Med en rik eier så det endelig ut til at laget kunne bygge seg opp igjen etter å ha forfalt i noen år. Men jaggu skal ikke de også slå seg sammen med et annet lag. For da Omega Pharma og Lotto skilte veier, spratt det opp dollartegn i øynene til Patrick Lefevere. Den karismatiske Quick Step-sjefen takket ikke nei til Omega Pharmas sponsormillioner, og derfor vil laget neste år hete Omega Pharma-Quick Step.

Det siste eksempelet er ikke helt likt de andre, siden Omega Pharma tross alt ikke hadde et lag, kun penger å tilføre de som var interessert. Allikevel er mønsteret tydelig. Lag som ikke finansieres på «vanlig» måte, men som støtter seg på rike forretningsfolk, har ikke særlig lang levetid. Selvfølgelig finnes det unntak, som for eksempel Andy Rhis, som betaler det etter hvert så dyre gildet BMC har utviklet seg til å bli. Spørsmålet er hvor lang tid det tar før han også leter etter et lag å slå seg sammen med.

Så hvordan bør sykkellag organisere seg for å sikre mest mulig stabilitet, som igjen fører til at de kan begynne å tenke langsiktig? Det er et meget interessant spørsmål. Ikke alle lag er heldige nok til å ha en dedikert sponsor som Euskaltel eller Rabobank i ryggen. Kanskje har sykkel noe å lære av fotballen?

På tide å tenke nytt
Det er kanskje en drøy påstand tatt i betraktning at flere fotballag driver på kreditorers regning, men dette skyldes i stor grad enorme utgifter. Det fotballklubber er enormt gode på er å skaffe seg inntekter. Her bør sykkel se og lære. Idrettene er selvsagt ikke helt sammenliknbare, inngangspenger er for eksempel ikke et tema i sykkelsporten. Men det som kommer til merkevarebygging (noe jeg ser at kan være vanskelig om man til stadighet bytter sponsorer og dermed også lagnavn), distribusjon og evne til å forhandle til seg en større del av kaken fra de store arrangementene, er absolutt punkter hvor sykkellag med fordel kunne lagt ned litt mer arbeid.

VANT OG VANT: Men allikevel kunne ikke Bob Stapleton finne en ny sponsor til verdens mestvinnende sykkellag. Slik bør det ikke være. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Jeg kan for eksempel ikke tenke meg noe annet enn at Tour de France er en stor gullgruve. Er det da riktig at arrangøren skal sitte igjen med omtrent hele overskuddet? Bør ikke en del av pengene ut til lagene igjen, slik at de kan komme tilbake neste år også og sørge for et nytt godt ritt, slik vi ser at det gjøres i Champions League?

Jeg håper virkelig at UCI og interesseorganisasjonene i sykkelsporten kan sette seg ned og ha konstruktive og gode samtaler, hvor målet er å finne måter lag kan tjene penger på og dermed ikke være like avhengige av enorme sponsorater. Når de «rikeste» lagene slår seg sammen og det mestvinnende (HTC) faller i grus samme år, bør varsellampene blinke for fullt. Noe bør gjøres for å sikre mer langsiktighet, for de siste årene har det hele utviklet seg til å bli et aldri så lite sirkus, hvor lag forsvinner like raskt som de dukker opp.

Klarer man å se muligheter fremfor begrensninger, samtidig som man innser at mer robuste lag sikrer alle aktører i idretten et bedre utgangspunkt til å vokse, tror jeg man kan finne frem til gode løsninger. Men at det trengs å tenke nytt, er jeg ikke i tvil om.

Mener du at det er behov for å bygge opp sykkellag annerledes? Hva kan eventuelt gjøres for at de mest suksessfulle lagene ikke forsvinner etter et par sesonger?

Jonas

1 kommentarSkriv en kommentar →

  1. Jean

     /  September 6, 2011

    Dette var et godt innlegg som belyser en viktig problemstilling innenfor sykkelsporten. Min mening er at den største utfordringen ligger i hvordan hele foretningskonseptet er utviklet. Rittarrangørene og UCI sitter i dag igjen med inntektene fra rittet mens lagene finansieres kun av sponsorinntekter, og som vi alle vet så er det ikke mange kroner å hente på inngangspenger i denne vakre sporten.
    Hvis sykkelsporten skal utvikle seg så mener jeg at det må røskes opp i hele fordelingen av inntekter slik at UCI og rittarrangørene( ASO o.l.) får mindre og at lagene får mere. Dette gjelder selvsagt penger, men også innflytelse på hvordan sykkelsporten skal se ut om for 10 år. Dette er noe også noe Thor Hushovd- “vennen” Jonathan Vaughters har vært inne på i en av sine kontroversielle utalelser.

    Reply

Skriv en kommentar