Fire tanker og én spådom | Anders og Jonas

Fire tanker og én spådom

NORGES REDNING? Om John Degenkolb har kommet seg fullt og helt etter vueltaen kan Tyskland kjøre lagtempo for superspurteren. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

NORGES REDNING? Om John Degenkolb har kommet seg fullt og helt etter vueltaen kan Tyskland kjøre lagtempo for superspurteren. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Velkommen til denne ganske selvforklarende bloggserien. Under  Tour de France hadde vi en daglig blogg hvor vi serverte dere fire tanker og én spådom.

Vi fikk så gode tilbakemeldinger og litt blod på tann, så fra og med nå satser vi på en ukentlig utgave av denne bloggserien. Det vil si at vi oppsummerer det vi har bitt oss merke til i uken som har gått gjennom fire tanker, og serverer én spådom om uken som kommer.

Vi håper dere henger med og kommenterer i bunn av bloggen om dere er enige, uenige eller synes det er noe vi har glemt å kommentere.

1. Disse må Norge stole på
Alexander Kristoff, Edvald Boasson Hagen og Lars Petter Nordhaug skal forsvare Norges ære i årets VM-ritt. Førstnevnte er som seg hør og bør utnevnt til kaptein, men han er avhengig av at det samles mot slutten.

Med kun tre ryttere til start, kan man ikke forvente at Norge sørger for at feltet samles på den siste runden av VM-fellesstarten. Vår trio må spille på de andre lagenes styrke om det skal bli Kristoff-suksess.

Men hvilke andre land ønsker den samme utviklingen som Norge?

Vi har sett litt nærmere på hvem Kristoff og kompani må spille på om 27-åringen skal gå helt til topps.

Det er nok kun to lag vi kan stole på. Tyskland og Frankrike.

Førstnevnte setter sin lit til John Degenkolb. Tyskeren er på mange måter en lik sykkelrytter som Kristoff. Han besitter strålende spurtferdigheter, men trives enda bedre når noen bakker har sørget for at de aller raskeste har falt av.

Med seg på laget har han blant annet Tony Martin (antar vi, laget er ennå ikke offisielt tatt ut). Det er en perfekt mann for å holde oppe farten på flatene mellom bakkene. Hvem er vel bedre til å hente inn eventuelle utbrytere på de siste kilometerne inn mot mål?

Tyskland blir avgjørende om det skal samles til en spurt i en litt større gruppe. For tyskerne er det nemlig få andre kort å spille på en nettopp Degenkolb. Om en klatresterk rytter vinner, blir det ikke tysk seier. Så Tyskland, her må det taues!

Det samme gjelder franskmennene. De har vel og merke sterke klatrere til start, men folk som Romain Bardet, Jean-Christophe Péraud og Tony Gallopin er ikke de største vinnertypene.

For det er Nacer Bouhanni folk sperrer opp øynene for når de ser det franske laget. Den fantastiske spurteren viste senest i vueltaen at han også besitter gode klatreferdigheter. Det er et spennende utgangspunkt for årets VM.

Uttaket av Kévin Réza og Geoffrey Soupe viser også at det franske laget mener alvor med Bouhanni.

Uttaket av Kévin Réza og Geoffrey Soupe viser også at det franske laget mener alvor med Bouhanni. Sammen med Tyskland kan det vise seg at franskmennene blir Norges beste «allierte».

Et faremoment er selvfølgelig at Bardet og Gallopin er i superform og gjør at franskmennene ikke føler for å dra for Bouhanni.

Utenom de to stornasjonene er det nok få lag som har kjørestyrke og vilje til å samle det mot slutten. Storbritannia kan dog finne på å gi Norge en hjelpende hånd.

Ben Swift har nemlig hatt en strålende sesong, og Skys klatresterke spurter kan finne på å bli britenes kaptein. Det er også potensielt avgjørende for Kristoffs medaljehåp. For hvem er vel bedre til å dra lenge og hardt enn britene?

2. Lagene som vil ødelegge Norges plan
Der Norge i utgangspunktet sikter mot en spurt i en større gruppe med Alexander Kristoff, finnes det flere land som ønsker det motsatte. Disse lagene vil gjøre dette verdensmesterskapet knalltøft.

Belgia: Kanskje det sterkeste laget i VM. Har en frontlinje med Greg Van Avermaet, Philippe Gilbert og Tim Wellens, som er sterke nok til å helle kaldt vann i årene på konkurrentene. Legg til ryttere som Sep Vanmarcke, Jelle Vanendert (stor outsider) og Jan Bakelants, og det er få (om noen) profflag som kunne matchet oppstillingen til Belgia.

Italia: Italienerne har ikke tatt ut det endelige laget i skrivende stund, men er alltid særdeles offensive og toneangivende i et verdensmesterskap.

Legger trolig flest egg i kurven til Vincenzo Nibali, men har også spennende outsidere i Alessandro De Marchi, Giovanni Visconti, Davide Formolo og Fabio Aru. Legg til noen solide hjelperyttere, og du har et lag med trykk nok til å gjøre rittet veldig tøft.

HJEMMENASJONEN: Mest trolig vil Spania by opp til fest både langs løypa og i rittet. Med angrepskåte klatrere vil de lage rittet tøft. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

HJEMMENASJONEN: Mest trolig vil Spania by opp til fest både langs løypa og i rittet. Med angrepskåte klatrere vil de lage rittet tøft. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Spania: De slue, dog noen ganger taktiske sløve, spanjolene tropper opp med et mannskap som gjør at man lurer på om de skal kjøre fellesstart eller lagtempo opp en fjellside. Joaquin Rodriguez og Alejandro Valverde er nok kapteinene med Daniel Moreno som outsideren.

Det kanskje mest skremmende for Norge er kanskje at hjemmenasjonen stiller med et like sterkt artilleri av hjelperyttere. Jonathan Castroviejo, Imanol Erviti og Jesus Herrada er blant de beste i hjelperytterbransjen og vil garantert sette et drepende tempo i bakkene.

Alt for å spille rittet inn i deres taktiske bane, og tvinge Norge over til plan B.

Helt til slutt nevner vi Australia. De kan sitte og glise uansett hvordan rittet utvikler seg, der de har Simon Gerrans og Michael Matthews, som til sammen dekker de fleste tenkelige scenarier.

3. Dette er de største favorittene
På søndag smeller det. VM-fellesstarten i Ponferrada kommer til å bli et av årets høydepunkter.

Å plukke ut favoritter til et VM er alltid en nærmest håpløs oppgave. Det finnes så ekstremt mange av dem, og VM er kanskje det mest uforutsigbare rittet du finner gjennom hele sesongen. Dette er dog våre tre største favoritter.

Simon Gerrans: Kanskje den største forhåndsfavoritten. Australieren vant begge endagsrittene i Canada på overbevisende måte og er i strålende form. Ingen er smartere enn 34-åringen når det kommer til bakkeklassikere.

Orica-GreenEDGE-rytteren besitter også spurtkvalitetene som gjør at han kan gjemme seg i feltet for så å slå til på de siste par hundre meterne. I tillegg er han så sterk oppover at det er vanskelig å distansere ham der.

En komplett og strålende rytter, men med favorittstemplet er det alltid vanskelig å vinne.

I Canada hadde Gerrans ekstremt gode hjelpere. De skulle han nok gjerne hatt i VM også. Joda, Australia stiller med et sterkt lag, men Gerrans kommer ikke til å få den samme hjelpen som han er blitt vant til.

Det er dog en god mulighet for at seierene fra Liège-Bastogne-Liège, Québec og Montréal toppes i Ponferrada.

JEG TAR DEN TRØYA, TAKK: Simon Gerrans vant i Montreal, men sikler nok mest etter trøya til Rui Costa. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

JEG TAR DEN TRØYA, TAKK: Simon Gerrans vant i Montreal, men sikler nok mest etter trøya til Rui Costa. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Alejandro Valverde: Kommer til VM med et vanvittig press, men også en vanvittig resultatrekke fra årets sesong.

Seier i Flèche Wallonne, andreplass i Liège-Bastogne-Liège, fjerdeplass i Tour de France, seier i San Sebastian og tredjeplass i Vuelta a España sier det meste.

Klarer han å presse ut det siste av sitronen etter en ekstremt lang sesong, blir han ekstremt farlig.

Valverde er spanjolenes kaptein, men det er mulig det er splittelser innad i laget. Joaquim Rodríguez har neppe glemt det som skjedde i Firenze i fjor. Valverde gjorde nemlig ikke sin jobb da han lot Rui Costa kjøre fra ham.

Men klarer spanjolene å forene kreftene, har de et lag de fleste misunner dem. Og da lukter det veldig fort Valverde.

34-åringen står ikke tilbake for noen i motbakkene og besitter en spurt ingen av hans klatrekaliber kan matche.

I Ponferrada venter dog ikke de aller lengste bakkene, men Valverde innehar eksplosiviteten til å henge med i kortere bakker også.

Det store spørsmålet rundt Valverde er dog hans seiersmentalitet. I VM har han nemlig aldri lyktes, til tross for at han har vært meget, meget nære.

To andreplasser, tre tredjeplasser, en sjetteplass og en niendeplass har det blitt i løpet av årene. I år handler alt om å endelig få seieren. Det kan fort skje.

Greg Van Avermaet: Favoritt nummer tre, og også han var i Canada, men har syklet et par ritt siden den tid.

Mannen som er kjent for å være strålende, men ikke vinne, har begynt å gjøre nettopp det. Det er et skremmeskudd for resten av VM-feltet.

Var trolig den sterkeste sammen med Cancellara i Flandern rundt før han gjorde en fantastisk innsats for Philippe Gilbert i Amstel Gold Race.

To seirer på fire dager er intet annet enn usedvanlig bra for belgieren.

Han kjørte fantastisk på våren, men noen seier ble det ikke. Den kom ikke før i Eneco Tour, hvor han viste klassetakter på etappen med målgang midt i ikoniske Muuren.

I Canada ble han nummer fem og syv, men det er først etter det han har vist at toppformen virkelig er inne. To seirer på fire dager er intet annet enn usedvanlig bra for belgieren.

Det gjør han også en het kandidat til årets VM. Klatresterk, avslutningssterk og en fightervilje uten like gjør ham trolig til Belgias sterkeste kort. Klarer belgierne å utnytte sitt uhyre sterke lag, kan det fort bli Van Avermaets VM.

4. De som ga seg for tidlig
Tidligere denne uken kom beskjeden om at Oskar Svendsen tar en pause fra sykkelsporten for å finne ut om han har motivasjonen til å fortsette karrieren.

Vi håper supertalentet finner ny motivasjon og satser slik at han når opp til en brøkdel av potensialet sitt. Det alene vil være nok til å skape store norske sykkeløyeblikk.

Mens vi venter på Oskar Svendsen mimrer vi tilbake på de norske sykkelkarrierene som av ulike grunner har blitt altfor korte de siste årene.

3. Håkon Lilland
Vestfoldingen Håkon Lilland slet allerede i juniorklassen med mange sykdomsperioder og skadeproblemer. Det gjorde at han gikk glipp av en del landslagsoppdrag.

Han rakk likevel å dra med seg tre NM-gull i juniorklassen (lagtempo, tempo og fellesstart). Med det viste han at potensialet var stort de gangene han hadde litt stang inn med sykdom og skader.

Dessverre fikk vi aldri se hva han var god for i seniorklassen. Han åpnet opp en nettbutikk i ung alder, og «dessverre» var gründersatsingen så suksessfull at det ikke ble like mye tid til trening.

Har har dukket opp i noen turritt de siste årene og vist at han fortsatt er sprek. Få vet vel hva som hadde skjedd om Lilland hadde hatt motivasjon og helse til å satse fullt og helt på en sykkelkarriere.

2. Sten Stenersen
Denne Stavanger-syklisten kom opp i samme kull som Alexander Kristoff og Edvald Boasson Hagen (han er året yngre enn disse to) og hadde en flott karriere som junior med blant annet NM-sølv bak Boasson Hagen og én internasjonal seier i Münsterland Tour.

Han fikk to år i Team Joker, hvor åttendeplass i NM i Brumunddalen (der Kristoff vant sitt første NM-gull) nok var hans sterkeste resultat.

Slet dessverre med ryggproblemer som satte en stopper for karrieren. Holdt lenge comeback-døren på gløtt om ryggen skulle bedre seg, men sykkel-Norge fikk dessverre aldri sett det beste av Stenersen.

ALT SOM KUNNE BLITT: Ole Haavardsholm (i midten) kunnde fort blitt en av de som overtok sykkeltronen fra Thor Hushovd, men slik ville det seg ikke. Foto: heiko Junge (Scanpix)

ALT SOM KUNNE BLITT: Ole Haavardsholm (i midten) kunnde fort blitt en av de som overtok sykkeltronen fra Thor Hushovd, men slik ville det seg ikke. Foto: Heiko Junge (NTB Scanpix)

1. Ole Haavardsholm
Vi får fortsatt frysninger nedover ryggraden når vi skriver om Ole Haavardsholm. Stavanger-syklisten som herjet verre i juniorklassen og viste at potensialet også var der i seniorklassen.

Haavardsholm var den første norske syklisten som vant en medalje i et internasjonalt juniormesterskap, da han tok bronsen i landeveisrittet i Sofia i 2007 (Michael Kwiatkowski vant). Før det hadde han vunnet flere internasjonale ritt i årsklassen.

Hans første år i seniorklassen ble ingen suksess og han la opp i én måned. Heldigvis gjorde han comeback, for selv om Haavardsholm aldri ble noen sykkelstjerne, så vil 2009-sesongen alltid stå som et tegn på hva norsk sykkelsport gikk glipp av.

Han vant Porec Trophy fra et firemannsbrudd, ble nummer 13 sammenlagt i Tour de Normandie og satt i det avgjørende 10-mannsbruddet i U23-utgaven av Flandern rundt. Men toppresultatet i det belgiske rittet ble ødelagt da han måtte bryte på grunn av store smerter i fotbladet. Han hadde fått et tretthetsbrudd og måtte operere bort et lite bein i foten.

Sesongen var over, og selv om han også i 2010 var en del av Team Joker, kjørte han veldig få ritt. Karrieren var over, og Norge mistet en fremtidig storsyklist. Det svir fortsatt!

Spådommen: Norge vinner ett gull
Ok, la oss gå inn for dette med liv og lemmer. La oss spå de beste norske plasseringene i hvert VM-ritt fremover. En litt vanskelig oppgave gitt at vi ikke har sett fellesstartløypen i ritt ennå.

Men pokker heller da, det er jo lov å prøve seg.

Menn junior: Dette er i våre øyne den klassen hvor Norge sitter på de beste kortene. Da er vi heller litt for optimistiske enn realistiske.

Vi tror den første medaljen kommer på tempoen, der Erlend Blikra tar bronsen. Vi har to medaljekort i Stavanger-syklisten og Tobias Foss. Med stang inn får vi to blant de fem første, men altså tredjeplass som best gjennom Blikra.

Og har du først tatt hjem bronsen på tempoen, er det bare å slippe ned skuldrene og kline til på fellesstarten. Erlend Blikra virker til å ha funnet tilbake til toppformen etter en litt svakere sommer (med Erlend Blikra er alle negative adjektiver relative). Da blir det Norges første fellesstartgull for juniorer noensinne.

U23-klassen: Først ut er Andreas Vangstad, en bunnsolid og stabil temporytter. En spesialist som sikter seg inn på en topp ti-plassering. Vi tror det blir litt for tøft, men en 16.-plass er veldig godkjent.

På fellesstarten er det sikkert mange som sitter med store forventninger. Vi har et godt lag, men er det godt nok? Sondre Holst Enger er vi veldig tvilsomme til, og vi ender opp med å ha Odd Christian Eiking, Kristoffer Skjerping og Sven Erik Bystrøm som våre største håp.

Sistnevnte er i knallform, og vi spår at han blir vår beste. Vi spår tiendeplass, noe mange kanskje mener er pessimistisk. Men U23-klassen er knalltøff. Det er noen utrolige talenter, flere klatrere enn spurtere. Dette rittet blir tøft, og et par nasjoner har da flere kort å spille enn oss.

KLARER IKKE Å KOPIERE BRONSEN: Norge har et sterkt lag, men vi tviler likevel på at vi klarer å forsvare Sondre Holst Engers bronse fra fjorårets VM. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

KLARER IKKE Å KOPIERE BRONSEN: Norge har et sterkt lag, men vi tviler likevel på at vi klarer å forsvare Sondre Holst Engers bronse fra fjorårets VM. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Damene: Her har vi bare deltakere i fellesstarten blant seniorene. Dette er her vi også har lavest forventninger til en topplassering. Det utvikler seg fort til et tøft ritt, og da har våre deltakere i tidligere mesterskap vist at de kommer litt til kort.

I fjor ble Miriam Bjørnsrud nummer 38. Vi ser ikke helt hvorfor det skulle bli så veldig mye bedre i år, men sender henne opp ni plasser på mesterskapsrutinen og den flotte formen hun nylig viste i Belgia. Altså 29.-plass.

Herrer, elite: Her har vi gått frem og tilbake i en liten evighet. Noen av oss har trodd på medalje for Alexander Kristoff, men som dere nå har forstått har magefølelsen gått over til å tro at rittet blir litt for hardt.

Da har vi Lars Petter Nordhaug som plan B. Det er ingen dum reserveplan. Mannen er et udyr i slike ritt. En terrier. Han sliter seg fast på bakhjulet til de beste og slipper ikke før han har fått en skikkelig runde juling. Vi faller til slutt ned på niendeplass. Det føles realistisk, men det er lov å drømme om mer.

Reidar Borgersen er i sitt livs tempoform. Det tror vi kommer til syne på onsdag. Da skal han opp mot majoriteten av verdens beste temporyttere, og vi tror han kommer fra det med 17.-plass i det gjeveste selskapet som finnes.

Har du innspill eller kommentarer? Ikke nøl med å legge inn en melding.

Jonas, Anders og Even

6 kommentarerSkriv en kommentar →

  1. Larsemann

     /  September 22, 2014

    Nei nei nei. Det står null steder at Svendsen ikke har motivasjonen eller at motivasjonen er ett spørsmål. Han er ett talent i verdensklasse og har alt som skal til for å bli en topprytter. Ergo ville det vært uforståelig om motivasjonen mangler. Han forlot terrengsyklingen for å bli landeveisrytter.

    Reply
  2. Larsemann

     /  September 22, 2014

    Har noen fått noen begrunnelse for vrakingen av Svendsen? Med mindre han har pådratt seg noe, så er det jo en fullstendig sinnsyk vraking. Landeveisrittet:dere skriver utrolig mye tull. Hadde Enger ikke vært i toppform, så hadde Hoelgaard kjørt istedenfor. Og hvis det blir ett mesterskap for klatrerne, så er jo Eiking der oppe! Nå nevner dere jo bare solide kort i u23-klassen. Vi har ikke færre kort å spille på enn andre nasjoner. Alle navnene våres dere nevner er jo medaljekandidater. Er det godt nok?? Hva er det for ett tullete spørsmål? Dette må være noe av det fjerneste jeg har lest.

    Reply
  3. Larsemann

     /  September 22, 2014

    Forresten en absurd vei å gå fra å tro at Alex henger med til at det blir for hardt. Om noe så må det jo være omvendt. Det er jo over 1000 færre høydemeter i dette VM enn i fjor. Når jeg fant ut det så vippet vektskålen Alex sin vei.

    Reply
    • Ro ned på brennevinen nå Larsemann.

      Herlig lesning som alltid gutta! Hadde vært skikkelig moro med noen medaljer i årets VM, men spesielt proffklassen blir beintøff med kun tre ryttere. Hvem kjemper Erlend Blikra mot på tempoen?

      Reply
      • andersjonas

         /  September 22, 2014

        Tusen takk, Rune!

        Alltid vanskelig å spå i juniorklassen, men europamester Lennard Kemna må nok ta på seg favorittstempelet. Corentin Ermenault er også farlig. Så har USA en skikkelig superdiamant på gang i Adrien Coosta. Han kan bli veldig skummel. Ellers er alltid danskene farlige på tempo i denne aldersklassen.

        Blir utrolig spennende, både Erlend Blikra og Tobias Foss er hete medaljekandidater.

        Reply
  4. Larsemann

     /  September 22, 2014

    Hvem er du for en idiot Rune? Gå og skaff deg en hjerne!

    Reply

Skriv en kommentar til Larsemann