Fire tanker og én spådom | Anders og Jonas

Fire tanker og én spådom

IKKE TIL VM: Daniel Hoelgaard blir ikke å se i norske farger under VM i Ponferrada. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

IKKE TIL VM: Daniel Hoelgaard blir ikke å se i norske farger under VM i Ponferrada. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Velkommen til denne ganske selvforklarende bloggserien. Under  Tour de France hadde vi en daglig blogg hvor vi serverte dere fire tanker og én spådom.

Vi fikk så gode tilbakemeldinger og litt blod på tann, så fra og med nå satser vi på en ukentlig utgave av denne bloggserien. Det vil si at vi oppsummerer det vi har bitt oss merke til i uken som har gått gjennom fire tanker, og serverer én spådom om uken som kommer.

Vi håper dere henger med og kommenterer i bunn av bloggen om dere er enige, uenige eller synes det er noe vi har glemt å kommentere.

1. Offer for strategien
Det største dramaet rundt herrenes VM-uttak kom da Daniel Hoelgaards navn ikke dukket opp på PowerPoint-sliden som viste hvem som får representere Norge i U23-VM.

Forbundet har i år satset lite på den spurtraske Etixx-rytteren, som per dags dato står bokført med fire av de fem norske sykkelseirene i U23-klassen (da tenker vi på UCI-ritt).

Rett skal være rett. Forbundet ønsket å satse på Hoelgaard i EM, men det rittet ble talentet nødt til å melde forfall til. Det ble også bestemt i fellesskap at Hoelgaard hadde bedre nytte av Etixxs løpsprogram enn å kjøre Tour de l’Avenir. Det samme gjaldt i det rene fjellrittet Giro della Valle d’Aosta. I de tre endagsrittene som kunne passet ham bra på våren, Flandern rundt U23, La Côte Picarde og ZLM Tour, ble han hentet inn som reserve etter at Sondre Holst Enger ble syk.

Å si han har blitt vraket hele året blir feil. Samtidig så må vi få lov til å si at man med fasit i hånden og hele sesongen sett under ett, ikke har satset like mye på Daniel Hoelgaard som man burde.

Strategien til forbundet er klar, man ønsker å bygge lag rundt de som har best vinnersjanser, for på den måten å få best mulig U23-resultater med landslaget. I lys av den strategien og slik Hoelgaards sesong er blitt, er det spennende å diskutere to punkter:

1) Hvor langt skal man strekke strategien? I ritt hvor vi har ryttere i favorittsjiktet og en podiumplass er meget sannsynlig, virker det veldig fornuftig å bygge laget rundt ett kort. Men i de rittene vi er mer outsidere, hvor vinnersjansene er mindre, burde vi der bygget mindre rundt én kaptein og heller åpnet opp for å ta med to like vinnertyper, som for eksempel Sondre Holst Enger og Daniel Hoelgaard?

I U23-klassen er det langt mindre kontrollert kjøring og langt flere bruddforsøk. Det gjør at det utspiller seg langt flere potensielle scenarioer enn i proffritt.

Vi vet jo at det er stor forskjell på U23-ritt og proffritt. I U23-klassen er det langt mindre kontrollert kjøring og langt flere bruddforsøk. Det gjør at det utspiller seg langt flere potensielle scenarioer enn i proffritt. Da er det kanskje bedre å gi flere ryttere en egen sjanse fremfor å bygge laget rundt én eller to ryttere?

2) Med en strategi om å bygge laget rundt vinnertypene våre, krever det også en god porsjon planlegging. Hvem skal vi satse på når? Hvilket ritt passer hvilken av våre ryttere best?

Det skjer selvsagt ting gjennom sesongen som gjør at man må avvike en sånn plan, men hvis man er tidlig nok ute og tydelige nok på hvem man ønsker å satse på når, så burde det gå an å finne arenaer for alle våre beste U23-ryttere å lykkes på.

På den måten ser man hele sesongen under ett og klarer å forankre planene med ryttere, klubber og lag. Da vil også sannsynligheten øke for at vi unngår at store norske talenter føler seg forbigått.

2. Et voldsomt styr
Om sykkelforbundet forventet reaksjoner på uttaket av U23-gutta, så var det ingenting målt mot beslutningen om å ta ut tre kvinner når man hadde en kvote på fem.

Debatten har i all hovedsak vært styrt av den ene kraftsalven etter den andre fra de som er uenige med forbundet og mener at Norge selvsagt skulle hatt med fem damer til eliterittet.

Noen av de kritiske røstene mener Norges Cykleforbund spytter på damesykling, ønsker å spare penger og sender helt feil signaler til de som ønsker å satse.

Det er flott at debatten dukker opp, men slik vi ser den har den tidvis blitt dratt helt ut av proporsjoner. Derfor starter vi med et forsøk på å sette ting litt i perspektiv:

* Norge sender tre kvinner til VM. Om vi noen gang har sendt flere vet vi ikke, men det har i hvert fall ikke skjedd de siste ti årene. Selv om vi ikke fyller kvoten, er det historieløst å hevde at sykkelforbundet med dette uttaket ikke satser på damene i det hele tatt.

* Norge fikk fem VM-plasser ved å være rangert som verdens 19. beste nasjon, et lite hestehode foran sykkelstorheter som Venezuela og Finland. Norges poengfangst utgjør 4,7 prosent av poengene til verdens høyeste rangerte nasjon, Nederland. Nederland har en kvote på sju ryttere, pluss én ekstra plass til regjerende mester Marianne Vos.

Hvis man da skal hevde at kvinnene forskjellsbehandles av sykkelforbundet, skal man ha i bakhodet at det skiller færre VM-plasser mellom de gode og mindre gode nasjonene for damene og herrene. UCI forskjellsbehandler med andre ord. De gir damene en lettere vei til større kvoter.

TIL VM: Miriam Bjørnsrud får med seg like mange lagkamerater til VM som i fjor. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

TIL VM: Miriam Bjørnsrud får med seg like mange lagkamerater til VM som i fjor. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Det har også dukket opp en del argumenter for at vi, på sportslig grunnlag, skulle hatt med fem ryttere. Her er vi bare delvis enige:

- Sykkelsport er en lagsport, ved ikke å fylle kvoten reduserer vi jentenes mulighet til å levere et toppresultat.

Tja, denne kjøper vi ikke helt. Joda, sannsynligheten for en god plassering minker litt med uttaket. Samtidig er det slik at lagarbeid blir desto viktigere jo sterkere kapteinen(e) er individuelt. Med hånden på hjertet, hvor mange av dere tror at Bretagne Séché og Cofidis hadde gjort et mye dårligere Tour de France om de kun fikk stille med fem menn enn det de fikk til med ni? De var rett og slett ikke gode nok til å hevde seg i toppen uansett lagstørrelse, slik er vi redd det også er i norsk damesykling per 2014.

- Hadde det vært gutta som hadde hatt fem plasser hadde vi garantert stilt med fullt lag.

Ja, det hadde vi. Selvfølgelig. Det hadde vært helt rett. Det norske laget består av en mann som har vunnet et monument i år og er blant verdens mestvinnende syklister, og to andre ryttere som har seirer i endagsritt på øverste nivå, samt fantastiske VM-prestasjoner på CV-en. Med bakgrunn i punktet over, hadde hjelperytterne der kunne utgjort en større forskjell på resultatlista enn i damerittet.

Det er i våre øyne ikke forskjellsbehandling av damene, men en vurdering av at norsk herresykling står sterkere internasjonalt enn norsk damesykling.

Sykkelforbundet kunne gjort det mye lettere for seg selv ved å fylle kvoten, om de hadde lempet på sine sportslige krav

Om vi skal konkludere så kunne sykkelforbundet gjort det mye lettere for seg selv ved å fylle kvoten. Det hadde mest trolig ikke kostet dem mer enn litt økonomisk og det faktum at de måtte lempet på sine sportslige krav.

Sistnevnte er nok det som sitter lengst inne. I lengden er det kanskje heller ikke så dumt. Norsk damesykling står overfor langt større utfordringer enn å få starte med fem damer fremfor tre i et verdensmesterskap. Forhåpentligvis klarer vi etter hvert å vri diskusjonen fra hva som er rett antall damer å sende til VM, til hvordan å løfte norsk kvinnesykling internasjonalt. Tenk om like mange hadde kastet seg med i den diskusjonen.

Frem til sykkelforbundet eventuelt gjør et vedtak om å kaste egne sportslige vurderinger i søpla og ukritisk sende fulle kvoter til VM vil denne diskusjonen/krigen dukke opp med jevne mellomrom.

PS! Av oss tre som skriver bloggen er to enige i forbundets valg om å sende tre damer til seniorrittet. Sistemann mener kvoten burde vært fylt opp. Samtlige mener det er feil å ikke sende noen jenter til junior-VM. Ingvild Tangen viste i EM at hun hadde fortjent en plass. Der ble hun nummer 24 (blant den beste tredjedelen), på samme tid som sjetteplassen.

3. Forsmaken på Tour de France 2015
Chris Froome mot Alberto Contador var duellen alle snakket om før årets Tour de France.

Så veltet de begge ut av rittet, og vips ble det snakket om touren der de beste røk ut.

I Vuelta a España har vi sett hva touren gikk glipp av. Og den gikk glipp av mye.

For ettersom det spanske etapperittet har pågått, har duellen mellom de to stjernene blitt mer og mer intens.

Opp Puerto de Ancares var det mann mot mann. En duell man sjeldent ser i sykkelsporten. Det sto om ære og respekt, ikke bare resultat.

Froome prøvde og prøvde, men Contador rikket seg ikke av bakhjulet før han angrep solo på den siste kilometeren.

En fantastisk duell ble avsluttet med strålende kjøring fra begge parter.

MESTERNES MESTER: I neste års Tour de France får vi trolig tredje runde i denne gigantkampen. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

MESTERNES MESTER: I neste års Tour de France får vi trolig tredje runde i denne gigantkampen. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

I vueltaen var Contador sterkest. Det resulterte i sammenlagtseier, og kanskje enda viktigere, det psykologiske overtaket.

For årets Vuelta a España handler ikke bare om årets vuelta. Den handler også om Tour de France 2015. Det er det rittet begge virkelig ønsker å vinne.

Og det kommer til å bli en durabelig duell hvor to revansjesugne syklister skal pushe hverandre lenger enn det som egentlig er mulig.

Hvis begge kommer til neste års Tour de France i toppformen, kommer årets Vuelta a Epaña bare til å ha vært en liten forsmak på hva som venter om ti måneder.

Kanskje blir det da, som i årets vuelta, den rytteren som kommer inn i fjellet med ledelsen, og som dermed kan kjøre mest konservativt, som vinner frem.

4. Altfor svakt, Team Sky!
Joda, Team Sky med sitt budsjett og ressurser er ett av verdens ypperste lag. Men i bakkeklassikerne svikter de voldsomt.

Det ble GP Québec enda et bevis på. Det britiske maskineriet ble tvunget til å sette opp finalen for spurteren Chris Sutton. Australieren kvitterte med 20.-plass, som faktisk er noe av det beste de har levert i et kupert endagsritt i år.

Fjerdeplassen til Mikel Nieve i Clásica de San Sebastián er unntaket. Ellers har det vært begredelig.

I Ardennene var de fullstendig sjanseløse. Edvald Boasson Hagens 39.-plass i Amstel Gold Race ble fulgt opp med 126.-plass som deres beste i Flèche Wallonne og 70.-plass i Liège-Bastogne-Liège.

I Canada hadde de på papiret et spennende lag med Thomas og Boasson Hagen som kapteiner. De var dog ikke i nærheten, og i Montréal var det knapt bedring å spore.

FINN SKY: Du skal har vært usedvanlig god i spillet "Finn Willy" som ung for å ha klart å se Sky-rytterne i de mest kuperte rittene i årest sesong. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

FINN SKY: Du skal har vært usedvanlig god i spillet “Finn Willy” som ung for å ha klart å se Sky-rytterne i de mest kuperte rittene i årest sesong. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Det er flaut for et lag av Skys størrelse. Ikke bare på grunn av pengebingen de sitter på, men også på grunn av rytterne de faktisk har på laget. De skal jo ikke være lettvektere i slike ritt.

Forrige triumf i et kupert endagsritt for det britiske mannskapet kom faktisk tilbake i 2012. Den sto Rigoberto Urán (nå Omega Pharma-Quick Step) for da han vant Gran Piemonte. Siden har det kun handlet om etapperitt og Ian Stannards brosteinstriumf i årets Omloop Het Nieuwsblad.

Hadde stjernelaget regelmessig kjempet om seieren i de kuperte endagsrittene de to siste årene, hadde det nok vært enklere å svelge at de mangler en triumf. Men i år er det altså en ren spurter som står med deres nest beste resultat i slike ritt.

Den så vi virkelig ikke komme da Ardennene fristet fem måneder tilbake i tid.

Det gjenstår bare å ønske britene lykke til i 2015, for 2014 går umiddelbart i glemmeboken hva gjelder kuperte endagsritt.

Spådommen: Slik ender det
Vi gjør en liten vri på spådommen denne uken. Fremfor å spå utfallet av et spesielt sykkelritt, én etappe eller en rytterduell, så skal vi spå fremtiden til de punktene vi har diskutert i ukens tanker.

La oss starte med Daniel Hoelgaard. Det er fortsatt mulighet for han til å bli proff i 2015, men skjer ikke det ser vi for oss at han sammen med Kristoffer Skjerping og de gode klatrerne blir lederstjernen på landslaget.

Hoelgaard vil bli en av rytterne vi bygger laget rundt, og han vil fortsette den positive trenden, som gjør at han senest i 2016 ikler seg en proffdrakt.

For damesyklingen så vil fremtiden handle mer om resultater enn startliste. Dette vil stortalentet Susanne Andersen fra Stavanger sørge for.

For damesyklingen så vil fremtiden handle mer om resultater enn startliste. Dette vil stortalentet Susanne Andersen fra Stavanger sørge for. Ungjenta er riktignok bare 16 år, så vi må ha tålmodighet, men allerede nå viser hun tegn på å være en sykkeljuvel.

Klarer hun å fortsette utviklingen i de to kommende sesongene som junior, og ikke minst ta steget videre når seniorklassen venter, samtidig som lovende, men etablerte ryttere som Emilie Moberg, Miriam Bjørnsrud og Eline Gleditsch Brustad klatrer ytterligere i hierarkiet, kan norsk damesykling bygge profiler. Slike profiler er det som i lengden kan bygge norsk kvinnesykling.

Duellen Chris Froome mot Alberto Contador er vanskelig å spå. Begge rytterne er revansjesugne etter at touren røk. Begge lag bygger helt latterlig sterke lag. Det blir to Goliater som skal duellere. To ulike sykkelkulturer.

Vi skal heller ikke glemme Nairo Quintana og Vincenzo Nibali i dette bildet, men vi lander på Alberto Contador. Spanjolen og hans Tinkoff-Saxo lag har foreløpig vist at de har et litt bredere repertoar enn konkurrentene i Sky.

HEI, TRENGER DERE EN ENDAGSSPESIALIST? Ja, det gjør Team Sky. Velkommen skal du være, Lars Petter. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

HEI, TRENGER DERE EN ENDAGSSPESIALIST? Ja, det gjør Team Sky. Velkommen skal du være, Lars Petter. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Når det gjelder Team Sky og deres klassikerfremtid, så er jo deres elendige 2014-sesong en ren velsignelse for Lars Petter Nordhaug. Sammen med Sergio Henao blir han lagets håp.

Sky fortsetter å bygge for etapperittene. Der blir det trangt om plassen, men i høst har Nordhaug gjort det meget klart gjennom egne uttalelser at hans fremtid ligger i endagsrittene, ikke etapperittene. I Sky ligger alt til rette for at Nordhaug skal få leve opp til sitt potensial.

Har du innspill eller kommentarer? Ikke nøl med å legge inn en melding.

Jonas, Anders og Even

1 kommentarSkriv en kommentar →

  1. Larsemann

     /  September 22, 2014

    Hahaha! Oioioi. Hvis dere er like fullstendig kunnskapsløse om taktikk og om rytternes faktiske styrke så er det like greit å ikke skrive noe i det hele tatt. Dette må være kødd. Å måle Norge opp mot Nederland på kvinnesiden bare latterliggjør dette blogginnlegget og dere selv. Hva har Finland og Venezuela gjort forresten? Om vi bare såvidt var foran, så er det selvfølgelig alt for dårlig. Men det er da ingen tvil om at kvinnene også har en stor fremtid foran seg.

    Det første argumentet dere svarer på må dere være fullstendig idiot for å si imot. For det argumentet er helt sant! Det er null tvil om det. Ja det om B-S og Cofidis er legitime argumenter. Men det er slik at enten har ett lag gode nok ryttere/jevnt over ett bra nok lag til å kunne kjempe om ett godt nok resultat eller så har de det ikke. Case closed! Og da er det en god ide å ha gode nok kunnskaper før dere skriver ett ord om saken. Som Lima sier, den beste rytteren dro hjem etter lagtempoen.jeg håper for deres egen del at dere om noen timer hopper ut og sier:tulla!! For det dere skriver her er en prestasjon!

    Og Johnsen har vitterlig vist at hun kunne gjort en bra tempo! Og om noe, så har forbundet vist at resultater betyr ikke noe. Derfor fyller vi ikke opp kvoten slik at flest mulig kan hjelpe vår kaptein og derfor tar vi ikke med den sterkeste rytteren! Og det er ille at de som er ment å lede landslaget ikke ser hvilken rytter som er den sterkeste vi har til rådighet. Helt riktig, det dreier seg ikke om forskjellsbehandling. Det dreier seg om fullstendig taktisk inkompetanse!

    Reply

Skriv en kommentar til Larsemann