Fire tanker og én spådom | Anders og Jonas

Fire tanker og én spådom

Velkommen til denne ganske selvforklarende bloggserien. Under  Tour de France hadde vi en daglig blogg hvor vi serverte dere fire tanker og én spådom.

Vi fikk så gode tilbakemeldinger og litt blod på tann, så fra og med nå satser vi på en ukentlig utgave av denne bloggserien. Det vil si at vi oppsummerer det vi har bitt oss merke til i uken som har gått gjennom fire tanker, og serverer én spådom om uken som kommer.

Vi håper dere henger med og kommenterer i bunn av bloggen om dere er enige, uenige eller synes det er noe vi har glemt å kommentere.

1. Du er for feig, Valverde!
Søndagens fjelletappe i Vuelta a España så Alberto Contador gjentatte ganger angripe og høyne farten for å holde Chris Froome på armlengdes avstand.

Rodríguez og Valverde fulgte begge lett. Så lett at Rodríguez selv forsøkte seg samtidig som Valverde så ut som han knapt pustet.

Foto: Tim De Waele, TDWSport.com

ANDREMANN: Er den første taper, har vi hørt. Alejandro Valverde virker å være uenig om man skal dømme fra syklingen hans i vueltaen. Foto: Tim De Waele, TDWSport.com

Lørdag gikk Valverde på en mine. Han hamret løs med tre kilometer igjen opp stupbratte La Camperona og måtte betale for det mot toppen. Det ble et unødvendig tidstap for veteranen.

Søndag var han tilbake og oppførte seg som normalt. Én eneste føring var det han gjorde av jobb opp Lagos de Covadonga. Den var attpåtil så kosmetisk at vi knapt tar den med. Ellers satt han bare på hjul.

Med slik kjøring vinner han ikke vueltaen. Valverde så råsterk ut der han enkelt fulgte angrepene og parkerte Contador med flere sekunder på de siste 300 meterne i spurten. De kreftene måtte han brukt tidligere om han faktisk vil vinne rittet.

Slik Valverde syklet, var det tydelig at det er andreplass som gjelder for Movistar-kapteinen. Han så ut til å ha null tro på at han kan parkere Contador og vinne hele sulamitten. Da skjer det heller ikke.

Det var defensiv sykling i en posisjon der han hadde muligheten til å tjene tid på den røde trøya og vinne etappen.

Det er riktig å lære av sine feil, men det finnes en mellomting, Valverde. Når Contador er mest opptatt av Froome, skal du gå sammen med Rodríguez for å gi han problemer. Så kan du heller overlate det til Warren Barguil å ta de overivrige rykkene helt i bunn av stigningene.

Til det er Valverdes sykkel-DNA for feigt. Frykten for å tape minutter trumfer viljen til å vinne sekunder på de tøffeste fjelletappene.

Skal Valverde triumfere, må han ta mer tid enn bonussekunder på fjelletappene på Contador. Til sist kommer en tempoetappe hvor «den grønne kulen» bare kan begrense tidstapet til konkurrenten.

Derfor må Valverde angripe helhjertet. Vi tror ikke det skjer uten at Contador viser alvorlige svakhetstegn. Til det er Valverdes sykkel-DNA for feigt. Frykten for å tape minutter trumfer viljen til å vinne sekunder på de tøffeste fjelletappene.

2. Spisskompetansen som sendte lagmaskineriet til topps
Det tsjekkiske 2.2-rittet Okolo Jiznich Cech ble en norsk fest fra ende til annen. Reidar Borgersen vant sammenlagt etter å ha levert et fyrverkeri av en tempoetappe og forsvart trøya på kongeetappen lørdag.

Foto: Josef Vaishar, Team Joker

NYDELIG! Hvor deilig er det å se en nordmann i gult? Reidar Borgersen og Team Joker gjorde en bunnsolid prestasjon i Tsjekkia og sikret Borgersens gule trøye på den siste etappen. Foto: Josef Vaishar, Team Joker

Dermed fikk Team Joker betalt i bøtter og spann for styrkene deres. Kontinentallaget har gang på gang både i år og tidligere sesonger vist at de har flere ryttere som er på et høyt nivå på sykkelsportens tredje nivå, samtidig som de ofte har manglet ryttertypen som kan avgjøre et ritt til deres fordel og triumfere.

I Tsjekkia hadde de nettopp det da Borgersen i kanonform utklasset konkurrentene på 12,5 kilometer tempo på landeveissykkelen. Deretter forsvarte laget trøya på de to siste etappene som om de aldri skulle ha gjort annet.

Borgersen selv sa til procycling.no etter rittet at han følte at ingenting kunne gå feil grunnet jobben kameratene la ned for ham.

Deretter forsvarte laget trøya på de to siste etappene som om de aldri skulle ha gjort annet.

Det beviser en bredde få kontinentallag er forunt, og det er fantastisk at gjennomsterke Reidar Borgersen var den som denne gang dro nytte av det og fikk klatre helt til topps.

Det er litt ironisk at Team Joker, de som er best rustet til å følge opp vinnertypene, er det laget som har slitt mest av de norske topplagene med å tiltrekke seg nettopp disse rytterne med spisskompetanse. Joda, de har sterke klatrere i Eiking og Svendsen, sterke avsluttere i Ringheim og Skjerping og en tempokonge i Borgersen, men ingen av dem er utpregede vinnertyper. I hvert fall ikke på det nivået Sondre Holst Enger (joda, vi er klar over at han ikke har vunnet mange ritt han heller) og Daniel Hoelgaard besitter. Ikke på det nivået Edvald Boasson Hagen, Alexander Kristoff og delvis Lars Petter Nordhaug har vært tidligere.

Rittet i Tsjekkia sender i kombinasjon med tanken om å bli et prokontinentallag i fremtiden, et spennende signal.

Nærmer vi oss fortiden hvor det var en selvfølge at de største norske talentene valgte Team Joker?

3. Norges neste sykkelproff?
Det var på ingen måte bare Team Joker og Borgersen av nordmennene som briljerte i Tsjekkia. Daniel Hoelgaard var utilnærmelig på begge spurtetappene, vant dem som han ville og tok også med seg den grønne poengtrøya. Det var ikke bare seirer, det var utklassinger!

Slikt legger profflagene merke til. 21-åringen står med fire UCI-triumfer (og en seier i et tsjekkisk ritt som ikke var UCI-ritt) og to grønne trøyer i tillegg til 17 topp ti-plasseringer totalt denne sesongen.

Av norske syklister er det kun Kristoff som har hatt en bedre sesong enn Hoelgaard om man teller triumfer.

Av norske syklister er det kun Kristoff som har hatt en bedre sesong enn Hoelgaard om man teller triumfer. Blant kontinentalrytterne er han langt foran øvrige nordmenn (rent plasseringsmessig).

Foto: Josef Vaishar, Team Joker

FULL KONTROLL: Daniel Hoelgaard var suveren på begge spurtetappene i Tsjekkia. Her fra den første. På søndagens avsluttende etappe tok han like greit et helt sekund på resten av feltet. Foto: Josef Vaishar, Team Joker

Vi vet at flere lag har 21-åringen på blokken etter den sterke vårsesongen hvor han vant en etappe i Tour de Bretagne og Ronde de l’Oise.

Deretter ble det stang ut på andre formtopp da han ble påkjørt noen hundre meter før målstreken og mistet muligheten til å spurte mot Sondre Holst Enger om U23-gullet og gikk ned med sykdom før seniorrittet i NM-uken.

På tredje formtopp har han truffet blink igjen. Dermed ligger mye til rette for at han kan bli proff neste sesong, men kun om han selv vil det.

Det spørs om Omega Pharma-Quick Step ønsker å gjøre spurteren til en del av stjernelaget allerede neste sesong. De ser nok at han fortsetter en sesong til i Etixx før han eventuelt tar steget ut og opp.

Daniel Hoelgaard er et godt fremtidskort for de som klarer å tenke lenger enn neste måned.

Da henger proffkontrakten på hvilke andre lag som ønsker 21-åringen. Vi tror han tar sats og blir proff om den riktige muligheten dukker opp i kjølvannet av triumfene i Tsjekkia.

Det finnes nok av lag som trenger en rask spurter. Daniel Hoelgaard er et godt fremtidskort for de som klarer å tenke lenger enn neste måned.

4. På tide å angre, FDJ
Nacer Bouhanni eller Arnaud Démare? Hvem skal vi velge? Det var dilemmaet FDJ-ledelsen måtte ta stilling til i år.

Valget falt på Arnaud Démare. Ser vi på årets sesong alene, virker det som et fryktelig feilvalg. Bouhanni fremstår for øyeblikket som en klart bedre syklist enn Démare, som sliter med å finne seg selv.

Nå forsvinner Bouhanni til Cofidis. FDJ sitter igjen med Démare.

Å uttale at det var et feilvalg av FDJ, er for tidlig. Hvem av de to stortalentene som blir størst til slutt vil tiden vise. Men i våre øyne var FDJs store feil det at de i det hele tatt måtte velge.

Det er alltid utrolig vanskelig å beholde to så gode og like ryttertyper, både med tanke på økonomien og det å holde begge fornøyde.

Om det franske laget hadde råd til å beholde begge, kan ikke vi si noe om, men måten de har tillatt det å utvikle seg til et rivalforhold fremfor å bygge et fruktbart samarbeid er kritikkverdig.

I 2012 kjørte de fire ritt sammen, i tillegg til det nasjonale mesterskapet. I sistnevnte ritt vant Bouhanni foran Démare, og allerede der skar det seg mellom de to.

Foto: LC, TDWSport.com

FEIL HEST? Arnaud Démares sesong kan tyde på det. Der Nacer Bouhanni har vunnet på bestilling, har den franske mesteren slitt langt mer. Foto: LC, TDWSport.com

I år er det enda verre. De har kun kjørt sammen i det nasjonale mesterskapet.

De to kjempet om den samme hjelpen i spurten, kjempet om plass i de samme prestisjefulle rittene. I fjor kjørte de to ritt og det franske mesterskapet sammen. I år er det enda verre. De har kun kjørt sammen i det nasjonale mesterskapet.

Det er klart du kan skjønne lagledelsen. Du har to ulike personligheter, en killertype med spisse albuer (Bouhanni) og en rolig, harmonisk wonderboy (Démare). Det er lett å sette de opp på to ulike løpsprogram og med det prøve å melke flest mulig gode resultater ut av å kjøre et slikt «dobbeltprogram».

Men det er samtidig svak ledelse. FDJ betaler lønna til disse rytterne. Da kan de også sette krav. Sette krav om at de skal samarbeide om suksess. Utnytte hverandres styrker, der Bouhanni er den klassiske massespurteren, mens Demare er mer en endagsrytter med en sylskarp spurt.

Hadde de to blitt tvunget til å samarbeide hadde kanskje Bouhanni byttet ut noen av seirene i giroen og vueltaen, med en etappe eller to i selveste Tour de France (det største for franske lag) og Démare hadde kanskje stått med en stor klassikerseier i år.

For et lag som FDJ, som historisk har slitt såpass med å bygge opp vinnertyper/sykkelhelter, virker det som at de nå «surrer» vekk gull. Med litt bedre planlegging, litt tydeligere strategi og sterkere ledelse, så hadde kanskje rytterne sett verdien av hverandre og ikke endt opp som konkurrenter i eget lag.

Ryttere ser sjeldent lenger enn sin egen nesetipp.

Ryttere ser sjeldent lenger enn sin egen nesetipp. Da er det ledernes ansvar å bringe perspektiv og langsiktighet inn i bildet. Her har FDJ feilet.

Spådommen: Han er femtemann på Norges VM-lag
Vi tar sats og påstår at fellesstarten for U23-rytterne er Norges største gullsjanse.

Men hvem skal representere Norge? Med fem plasser finnes det flere talenter som kommer til å være skuffet etter at Stig Kristiansen og Hans Falk offentliggjør uttaket mandag formiddag. Det er et tullete vanskelig uttak.

Likevel peker en trio seg ut. Vi tror Sven Erik Bystrøm, Odd Christian Eiking og Kristoffer Skjerping er selvskrevne med tanke på løypa, form og ferdigheter.

Sondre Holst Enger i form er Norges største mulighet til vinne gull. Derfor skal han selvsagt med om ikke velten i Arctic Race hemmer oppkjøringen og formen hans.

Så blir det spennende. Slik vi ser det kjemper en håndfull ryttere om den siste plassen. Og hvem det blir henger på hvordan Kristiansen tror rittet blir.

Tror han at løypa ikke er for tøff, er Daniel Hoelgaard det riktige valget. Spurteren viste i Tsjekkia at han har formen inne, og han uttalte til procycling.no etter rittet at han gjerne sykler mesterskapet.

Foto: Josef Vaishar, www.procycling.no

POTENSIELL MEDALJE: Daniel Hoelgaard kan kjempe om det helt store i årets VM om ikke løypa er for tøff. Foto: Josef Vaishar, Team Joker

Men løypa inneholder 3060 høydemeter. Om Kristiansen tror det gjør gjesdalbuen uaktuell til en eventuell spurt for medaljene, må han se mot mer klatresterke typer eller hanke inn en ren hjelperytter.

Sindre Lunke er den første som melder seg. Sparebanken Sør-rytteren var fantastisk i Valle d’Aosta, solid i Tour de l’Avenir og har bevist at han er av landets ypperste i fjellene.

Markus Hoelgaard er en annen som er aktuell for VM. 19-åringen var nær en plass på l’Avenir-laget, men ble vraket og svarte med en andreplass i et tsjekkisk endagsritt. En bunnsolid rytter som nok mangler X-faktoren, men som kan gjøre en svært god jobb som hjelperytter.

Fridtjof Røinås er også en het kandidat. Sørlendingen var en strålende hjelperytter både i Valle d’Aosta og l’Avenir, og landslaget vet hva de får med 20-åringen. En lojal sliter som vil ofre seg 100 prosent. Røinås kjenner også rollen godt etter å ha utført den til punkt og prikke på landslaget i år.

Foto: Jarle Fredagsvik, www.procycling.no

SIKKERT KORT: Det tror vi, hvert fall. Kristoffer Skjerping er én av fem som kan ta medalje for Norge i U23-rittet. Foto: Jarle Fredagsvik, www.procycling.no

Kristiansen har hele tiden som sjef for U23-guttene stresset viktigheten av å opptre som et lag og ha en klar plan å kjøre etter.

Vi håper og spår at han snur litt på flisa til VM og tar ut eldstebror Hoelgaard, selv om det betyr at Norge stiller med to spurtere i Ponferrada.

Med Daniel på laget vil Norge ha to gullkort om det blir spurt i ei mindre gruppe. Dermed kan Skjerping, Bystrøm og Eiking gå med angrepene og jobbe minst mulig på grunn av gullkortet som forhåpentligvis sitter bak.

Drømmetenkning, sier du? Det sier vi også! Selvsagt skal man ha den nødvendige flaksen og dagsformen for å lykkes i et U23-mesterskap.

Drømmetenkning, sier du? Det sier vi også!

Med Daniel Hoelgaard som sistemann på laget mener vi at Norge har enda et reelt kort i kamp om medaljene, og i U23-VM handler det ofte om å ha flest mulig potensielle vinnere. Da trenger man litt mindre flaks for at én av dem har en maksdag og kjører hjem hele kongeriket.

Har du innspill eller kommentarer? Ikke nøl med å legge inn en melding.

Jonas, Anders og Even

2 kommentarerSkriv en kommentar →

  1. Larsemann

     /  September 9, 2014

    Eeeeh, i veldig mange situasjoner så lyver resultatene ikke. Altså i det franske mesterskapet, så slo Demare Bouhanni. Det bør fortelle dere noe. Han har jo sagt klart og tydelig fra til Bouhanni at jeg gjør ikke opptrekk for deg.

    Reply
  2. Larsemann

     /  September 9, 2014

    Og det er ikke noe svakt med å si at det ikke går å ha disse to rytterne på samme lag.går det ikke, så går det ikke. Er vanskelig å forholde seg til at en rytter ikke kan kjøre på lag med en annen. Den sylskarpe spurten til Demare mener både FDJ og Demare selv er såpass skarp at den avgjør styrkeforholdet for hans del i FDJ.

    Reply

Skriv en kommentar