Fire tanker og én spådom | Anders og Jonas

Fire tanker og én spådom

RÅTASS: Vi har aldri sett en sterkere norsk syklist enn Alexander Kristoff. Han har blitt nærmest uslåelig i tøffe klassikere som ender med spurt. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

RÅTASS: Vi har aldri sett en sterkere norsk syklist enn Alexander Kristoff. Han har blitt nærmest uslåelig i tøffe klassikere som ender med spurt. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Velkommen til denne ganske selvforklarende bloggserien. Under  Tour de France hadde vi en daglig blogg hvor vi serverte dere fire tanker og én spådom.

Vi fikk så gode tilbakemeldinger og litt blod på tann, så fra og med nå satser vi på en ukentlig utgave av denne bloggserien. Det vil si at vi oppsummerer det vi har bitt oss merke til i uken som har gått gjennom fire tanker, og serverer én spådom om uken som kommer.

Vi håper dere henger med og kommenterer i bunn av bloggen om dere er enig, uenig eller synes det er noe vi har glemt å kommentere.

1. For en opptrekker du er, Kristoff!
Til det var 1050 meter igjen av Vattenfall Cyclassics fikk Alexander Kristoff strålende hjelp av lagkameratene. De hentet angriperne, de kjørte nordmannen i posisjon og beskyttet ham.

Men med én kilometer igjen smatt Kristoff forbi lagkamerat Marco Haller. Han var alene. Og da spurterne strakk seg ut på en lang strek 300 meter senere, så 27-åringen ut til å sitte for langt bak i sjuende-/åttendeposisjon.

Kristoff kastet ikke bort tiden og avanserte umiddelbart. Plutselig var han på bakhjulet til Boasson Hagen i fjerdeposisjon. Perfekt.

Vanligvis er det da opptrekkerne klemmer til, omtrent med 500 meter igjen. Der Orica GreenEdge trakk opp Gerrans de siste 400 meterne, tok Kristoff saken i egne hender.

Han listet seg ut på høyresiden for å sikre seg fri bane, side om side med australieren.

Cavendish, Kittel, Gerrans og Nizzolo var alle sjanseløse på å true ham.

320 meter fra streken klemte han til. En sugende langspurt ingen kunne svare på. Cavendish, Kittel, Gerrans og Nizzolo var alle sjanseløse på å true ham.

Der spurtkanonene Cavendish og Kittel gang etter gang er avhengige av et velsmurt opptrekkstog, viste Kristoff igjen at han er en mester på å beherske kaoset som råder i hektiske avslutninger på egenhånd.

Han er så god og så sterk i år, at han alene kan korrigere småfeilene Katjusja gjør. Han kan være sin egen opptrekker.

For det var en maktdemonstrasjon på de siste hundre meterne. Det var ypperste verdensklasse av verdens mestvinnende herresyklist dette året. Bravo!

2. Nå skal du til VM, Reidar
Tempokongen Reidar Borgersen hadde en litt mer produktiv lørdagskveld enn de fleste andre i Norges land.

Som et lyn suste han frem og tilbake på Bispeveien i Tønsberg. Målet var å sette ny norsk rekord på 50 kilometer temposykling. Målet var å bryte drømmegrensen 1 time.

Det målet nådde han, og det med god margin. Da Team Joker-syklisten passerte målstreken, viste klokken 58’21. Han hadde holdt en gjennomsnittshastighet på 51,41 kilometer i timen. Det er fort. Grisefort!

Det er helt umulig å sammenlikne forskjellige tempotider. Det er forskjeller på løypeprofil, løypelengder, vær og vind. Det blir aldri riktig å sammenlikne tider fra ulike løp. Samtidig er det akkurat det temporitt er. Tall. Derfor våger vi oss ut på en sammenlikning:

Med en gjennomsnittshastighet på 51,41 kilometer i timen hadde Reidar Borgersen blitt nummer fem i fjorårets tempo-VM. Han hadde presset seg inn mellom Vasil Kiryjenka og Taylor Phinney. Tony Martin vant med en gjennomsnittshastighet på 52,91 kilometer i timen.

TEMPOKONGE: Reidar Borgersen skriver norsk tempohistorie om dagen. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

TEMPOKONGE: Reidar Borgersen skriver norsk tempohistorie om dagen. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Den løypa var riktignok 7,9 kilometer lenger enn den Borgersen kjørte i går, og igjen, det er umulig å sammenlikne eksakt. Likevel sier det en del om nivået på prestasjonen. Dette var en prestasjon som strekker seg utover et nasjonalt nivå. Dette var det internasjonal klasse over.

Derfor sier det seg selv. Send Reidar Borgersen til VM. Vi sier ikke at medaljekampen er aktuell, men se ikke bort ifra at vårt beste eliteresultat i VM kan komme på nettopp tempoen, gjennom Reidar Borgersen.

Den tidligere skøyteløperen har gjort det til en vane å bryte personlige og nasjonale barrierer. Den dagen han treffer perfekt også i utlandet, kan han fort bryte noen internasjonale barrierer også.

Stå på Reidar, vi er spent på å se hva det holder til den dagen du treffer perfekt i en internasjonal konkurranse mot verdens beste.

3. Fra bunn til topp
Tour de l’Avenir startet svakt for Norge. Riktignok hadde talentene en del uhell på prologen, med sykkelskifte på Odd Christian Eiking og regnvær for Oskar Svendsen.

Men fokuset ble raskt flyttet videre. For U23-landslaget er i år så sterkt og sammensveiset at det skal mye til for å knekke dem.

Taktisk briljant var det også av landslagssjef Stig Kristiansen. Hele etappen skrek utbrudd all den tid Australia, som hadde ledertrøyen, hadde for mange sammenlagthåp de ville spare. I tillegg er det få lag til start med utpregede spurtere.

Med Kristoffer Skjerping i brudd var Norges sterkeste kort (gitt hans spisskompetanse i avslutningene) løs. Skjerping er en fantastisk rytter, men har én svakhet. I sin U23-karriere har han ikke vært den utpregede vinnertypen han var i juniorklassen.

Da er det ekstra sterkt å stå frem i årets viktigste ritt. Gripe muligheten når den byr seg. For dagens motstand var ikke lett. Det var gode avsluttere. Avsluttere som var sjanseløse mot hordalendingen.

DER SATT DEN, KRISTOFFER: En storseier i et av verdens største talentritt var akkurat det karrieren til Kristoffer Skjerping trengte. Foto: Jarle Fredagsvik (procycling.no)

DER SATT DEN, KRISTOFFER: En storseier i et av verdens største talentritt var akkurat det karrieren til Kristoffer Skjerping trengte. Foto: Jarle Fredagsvik (procycling.no)

Det viser mental styrke. For Skjerping visste viktigheten av denne seieren. Det er sikkert flere lag som har merket seg navnet allerede, men en CV uten de største seirene er en CV det er vanskelig å skaffe seg proffkontrakt med.

Er dagens resultat da ensbetydende med proffkontrakt? Nei! Det er ikke sikkert det er nok. Men skulle det ikke være det, så kan det være det som vipper Team Joker-syklisten på rett side neste år.

Dagens seier var dog viktig for flere enn Skjerping. Fokuset har vært sammendraget. Det er der ryttere og ledere selv har lagt lista høyt. Satt press på seg selv.

Med en etappeseier er rittet reddet. Joda, svak sammenlagtkjøring vil bli en eventuell skuffelse, men de drar ikke tomhendt hjem. Skjerping utnyttet sjansen han fikk.

Gratulerer, Kristoffer!

4. Verdens største U23-talenter
Tour de l’Avenir har rullet i gang, og i den forbindelse ønsker vi å hylle alle lovende U23-ryttere med å lage listen topp 5 sykkeltalenter U23. Betingelsene er at du ikke kjører på et World Tour- eller prokontinental-lag og ikke er norsk (oppgaven er vanskelig nok om man ikke skal tenke med både hjertet og hjernen samtidig).

Det var mange kandidater, og veldig mange eksepsjonelle talenter som ikke kloret seg fast topp fem. Disse rytterne vil garantert prege sykkelsporten i fremtiden:

5. Stefan Küng
20-åringen har allerede signert proffkontrakt med BMC for de to neste årene. Det er et glitrende trekk av det amerikanske stjernelaget.

I Küng får de en sjeldent kjøresterk 20-åring som også vinner sykkelritt. Han ble europamester for U23-ryttere både på tempo og på fellesstart i juni. Legg til tilsvarende titler på 4000 meter forfølgelsesritt og Madison på velodromen, og du skjønner at Küng er sjeldent begavet.

På landeveien vant han også Tour de Normandie i mars i tillegg til at det kun var Cancellara som slo ham i det sveitsiske mesterskapet på tempo.

Spørsmålet er hvor 20-åringen skal bli best. På temposykkelen er det åpenbare svaret, men det er samtidig klart at sveitseren har talent til også å briljere i fellesstarter.

Dog besitter han ikke en rå spurt, ei er han rå i bakkene. Det gjør at han kan få en vrien vei fram til å kjempe helt i toppen i sine første to sesonger som proff. Men her må BMC være tålmodige, for Küng kommer til å levere en gang der framme også på den største scenen, akkurat slik vi tror de fire andre under vil gjøre.

4. Robert Power
Joda, vi varslet om denne herligheten av en 19-åring forrige mandag. Det hindrer ham ikke fra å igjen få vår oppmerksomhet.

Det er nemlig velfortjent. Australieren som denne sommeren har vist et motbakkerykk av en annen verden da han triumferte tre ganger på stripe i Italia i oppkjøringen til Tour de l’Avenir, var også en rå junior i fjor.

Ti topp fem-plasseringer, deriblant to triumfer, gjorde det tydelig at Power hadde noe spesielt ved seg allerede da. I l’Avenir startet han overbevisende med fjerdeplass på prologen. Power kan meget vel vinne hele sulamitten, særlig passer de to avsluttende fjelletappene ham bra da begge er rundt 100 kilometer lange.

19-åringen altså vinne «ungdommens Tour de France» som førsteårs senior. Om det skjer, vil det skape overskrifter i sykkelverdenen. Power er mannen for oppgaven.

3. Caleb Ewan
Denne australieren er det neste store spurtfantomet. Rett skal dog være rett. Han er allerede proff i Orica GreenEDGE. Det ble han 1. august, men siden han kun har kjørt ett ritt som proff, tar vi ham på denne listen, til tross for at han teknisk sett ikke oppfyller kravet.

Ewan har vært en sensasjon lenge. Allerede som junior spurtslo han alle de største australske stjernene i hjemlige gateritt. Ikke bare én gang, men flere ganger.

I fjor vant han sju UCI-ritt, i det som var hans første sesong i U23-klassen. Blant annet tok han to etappeseirer i Tour de l’Avenir.

LITEN KRUTTØNNE: Caleb Ewan vil vise seg frem mange ganger de neste årene. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

LITEN KRUTTØNNE: Caleb Ewan vil vise seg frem mange ganger de neste årene. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

I år har det vært tyngre. Faktisk står han med kun én eneste UCI-seier, mandagens etappeseier i Tour de l’Avenir. Han har likevel vist styrke. Vist at han er en lynhurtig spurter som også har bygget en stor kapasitet. Han går overraskende bra i bakkene og er vond å hekte av.

Han innehar egenskaper som gjør at han i fremtiden kan bli en blanding av Mark Cavendish og Peter Sagan.

2. Magnus Cort Nielsen
Vår danske venn har vært utrolig i år. Det vil si, han var veldig, veldig god allerede i fjor. Likevel valgte han å ta ett år ekstra i U23-klassen. Det har vist seg at han egentlig var for god til å gjøre det.

For i år har han vunnet mye. Veldig mye. Elleve ganger for å være nøyaktig. Han har vunnet i Kroatia, Norge, Danmark og Frankrike. I ritt som er på det høyeste nivået han som kontinentalrytter har lov til å kjøre.

En eksplosiv rytter som liker seg aller best i spurt i litt mindre felt, gjerne i en motbakke.

Dansken sykler neste år for Orica GreenEDGE, laget som må sies å være det største talentlaget for øyeblikket.

1. Mathieu Van der Poel
Ironisk nok er ikke øverste mann på listen med i Tour de l’Avenir. Av en eller annen grunn har Nederland valgt å sende et B-lag til det franske etapperittet.

Van der Poel er dog, i våre øyne, det største U23-talentet som finnes. Sykkelcross-rytteren som har begynt å vinne landeveisritt også.

Van der Poel er en cocktail av gode sykkelgener. Hans far Adrie van der Poel er etappevinner i Tour de France, og hans onkel Jaques van der Poel fikk en kort Tour de France-karriere. Rosinen i pølsa er dog bestefar. Den evige toer i Tour de France, Raymond Poulidor.

SUVERENT TALENT: Mathieu Van der Poel. For et talent. For en rytter. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

SUVERENT TALENT: Mathieu Van der Poel. For et talent. For en rytter. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Genmiksen er så langt mest brukt til å knuse motstanden ute i terrenget, men i 2013 ble han juniorverdensmester i landeveissykling, og i år har han vunnet Ronde Van Limburg, etapper i Tour Alsace og Baltic Chain Tour og triumfert sammenlagt i sistnevnte.

Den dagen nederlenderen bestemmer seg for å satse fullt og helt på landeveissykling bør konkurrentene bli skremt. Vettskremt.

Spådommen: Norsk duell i Plouay
Vi blir kanskje litt høye på strålende norske prestasjoner, men når vi skriver søndag kveld og vi har vært gjennom en av tidenes beste norske sykkeldager, er det vanskelig å stagge optimismen.

Vi tror de positive tendensene fortsetter neste helg. Da er det GP Ouest France.

Rittet likner litt på Vattenfall Cyclassic. Det er en bakke ikke langt fra mål som skal kjøres flere ganger. Vanligvis skiller løypa et hakk mer enn den i Tyskland, men nå er nordmennene i kjempeform.

Alexander Kristoff virker å vokse seg større og sterkere for hver dag. Og plutselig er også Edvald Boasson Hagen tilbake i toppen.

Rittet passer dem begge perfekt. De er begge blant favorittene. Derfor lukker vi øynene og tar spådommen med oss inn i drømmeverdenen.

Edvald Boasson Hagen gjør som da han vant i 2012. Han angriper rett etter bakketoppen og går solo. Bak sitter Ben Swift, Skys kaptein, og bare venter på spurt. Der sitter også Alexander Kristoff.

Inn på oppløpet er Edvald fortsatt solo, luken minsker.

Konkurranseinstinktet til Alex går i høygir. Han åpner spurten tidlig. Parkerer alt og alle. Passerer Edvald de siste 50 meterne slik han gjorde med Hushovd i Arctic Race. Tar seieren og sikrer seg med det tittelen årets mestvinnende syklist. Edvald tar andreplassen.

Dobbelt norsk, og hele nasjonen bruser over av VM-forventninger.

Joda, vi drømmer. Samtidig klamrer vi oss til håpet om at vi denne gang er sanndrømte.

Har du innspill eller kommentarer? Ikke nøl med å legge inn en melding.

Even, Jonas og Anders

4 kommentarerSkriv en kommentar →

  1. Håkon

     /  August 25, 2014

    Har stor tro på norsk seier til GP Plouay, men vil heller se at Edvald vinner solo enn Kristoff fra en spurt, begynner å bli smertelig lenge siden en seier fra Edvald nå. Men, la oss nå se hvem som er den beste syklisten av de to kommende søndag.

    Forresten helt enig i at Van der Poel er verdens største talent. Helt sinnsykt rå. Ellers har jo Power vært utrolig imponerende i det siste. Cort Nielsen har holdt et høyt nivå gjennom hele år, blir spennende hvordan Orica – GreenEdge fordeler rollene mellom alle talentene de har nå. Men må bare spesifisere at til tross for hvor seiersvant Van der Poel er, er vel han høyremann i sitt bilde etter bronsen i U23 – VM (bare for at man ikke skal misforstå). Kjempebra blogg, bare å fortsette ;) !

    Reply
    • andersjonas

       /  August 25, 2014

      En slik herlighet må vi jo ha vinnerbilde av. Rettet opp nå ;)

      Takk for skryt, det varmer!

      Reply
  2. john

     /  August 27, 2014

    andersjonas leverer igjen ! Hærlige artikler, klart det beste som skrives om sykkel på norsk i dag.

    Reply
  3. Larsemann

     /  August 27, 2014

    Greit at Akex var alene, men nå var det nettopp haller som gjorde at Alex klarte å vinne uten opptrekk. Når han gikk i front for å dra feltet, så tenker jeg at han strakk ut feltet eller kjørte slik at Alex ville beholde posisjonen sin. Man kan godt si at opptrekket var overflødig. Det første jeg tenkte når jeg så avslutningen var:for en god jobb av Haller…

    Reply

Skriv en kommentar