Sykkelsportens svar på Barcelona | Anders og Jonas

Sykkelsportens svar på Barcelona

TALENTFABRIKK: Rabobank, her med blant annet Bauke Mollema (foran til venstre) og Robert Gesink (bak til høyre), er et annerledes lag. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Sykkelsporten er i utvikling. På mange måter er det en ny tid, men flere store internasjonale lag, som med tunge sponsorer i ryggen bruker store penger på overganger, lønninger til stjernesyklister og sterk proklamering av deres fantastiske innsats i kampen mot doping.

Det er for all del flotte lag, som har sørget for at sporten har utviklet seg massivt de siste to-tre årene. For det meste til det positive. Med sine internasjonale, høyteknologiske og businessdrevne administrasjoner har HTC, Garmin og Sky satt en ny standard. De er de moderne sykkellagene.

Men denne bloggen handler ikke om disse lagene. Denne bloggen skal handle om laget jeg har blitt større og større fan av de siste par årene. Et lag som har oppnådd suksess ved å gå motsatt vei av de tre ovenfor nevnte. Et lag som på mange måter har gått tilbake til sine egne røtter. Denne bloggen skal handle om Rabobank.

Satser på egne talenter
I mine øyne er Rabobank sykkelsportens svar på fotballaget Barcelona. Riktignok kan ikke Rabobank måle seg med Barcelona når det kommer til suksess. Enn så lenge. Men ser vi på hvordan de to lagene jobber finner vi flere likheter. Barcelona har oppnådd suksess ved å tørre å ta tøffe valg. Store stjerner med enda større egoer har måttet forlate klubben. Inn har sultne og egenutviklede talenter kommet. Talenter som har reist seg med de store oppgavene de har fått. På denne måten har de bygget opp et knallsterkt kollektiv av suverene individualister.

På denne måten har de bygget opp et knallsterkt kollektiv av suverene individualister.

Rabobank har i det stille jobbet med det samme innenfor sykkelsporten de siste årene. Det store nederlandske laget har i mange år satset hardt på utvikling av syklister gjennom sitt enestående rekruttlag. Men de har ikke utnyttet potensialet som har ligget i den sykkelgale nasjonen. Grunnen til dette er nok sammensatt, men jeg velger å tro at dopingproblemene idretten har slitt (og delvis fortsatt sliter med) er en av grunnene. At de eldre og mer etablerte rytterne har dopet seg har sørget for at gapet opp til de beste har blitt ekstremt stort for talentene.

TO STORE TALENTER: Bauke Mollema og Steven Kruijswijk er to av verdens største klatretalenter. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

De siste årene har vi derimot sett at nivåforskjellene mellom U23-klassen og eliteklassen har blitt kraftig redusert. Det er bare å ta Rabobank-rytter Michael Matthews som eksempel. Australieren kom til Norge og Ringerike GP som en lovende, men rimelig ukjent rytter. Han vant to etapper i det norske rittet, tok VM-gull fire måneder senere, og sin første etappeseier i World Touren sju måneder etter triumfene i Norge. En kometkarriere jeg tror at det er sunt at sporten opplever fra tid til annen.

Unik sponsor
Men nå er jeg i ferd med å rote meg vekk. Det er ikke doping, men Rabobank dette innlegget skal handle om. For laget med de erketypisk nederlandske oransje draktene, går mot strømmen. De går fra å være veldig internasjonale til å bli stadig mer nederlandske. De vender tilbake til egen kultur og sjel. Og de gjør det med suksess.
Navnsponsor Rabobank har på sin egen hjemmeside skrevet ned to mål med deres satsing på sykkelsporten:

• Å promotere sykling på alle nivåene i Nederland
• Å promotere nederlandsk sykkelsport, og sørge for at den forblir av høyeste kvalitet

Dette er en sponsor som ser lenger enn bare bankbøkene (selv om de selvsagt ikke støtter idretten i ren veldedighet). Dette er en sponsor og et lag som ønsker å ta den enorme sykkelkulturen som finnes på grasrotnivået i Nederland, og overføre engasjementet til et av verdens aller beste lag.

KLATRERT MED DE BESTE: Steven Kruijswijk ble nummer ni sammenlagt i giroen. Det var hans definitive gjennombrudd. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

De siste årene har stjerner som Juan Antonio Flecha, Nick Nuyens og Denis Mentsjov forlatt laget. Inn har nederlandske talenter som Tom Jelte Slagter, Bauke Mollema, Robert Gesink og Steven Kruijswijk kommet. I dag består laget av 27 ryttere. 17 av dem er nederlendere, de fleste med en oppadgående kurve på karrieren.

En tydelig strategi
Men det hjelper ikke bare å ha rytterne i stallen, de må også bli satset på. Det har de også blitt. De er ikke bare blitt satset på, men de er blitt matchet ekstremt klokt. Det er lett å se et mønster og en plan i det som gjøres i laget. Sammenlagt/klatreryttere som Mollema, Gesink og Kruijswijk blir først matchet i etapperitt som Romandiet rundt, Tour of California og Polen rundt. Med andre ord harde, men ikke de aller mest prestisjefylte etapperittene. Når de har bevist at de takler det nivået blir de sluppet løs på en Grand Tour, men ikke Tour de France. Der er mediepresse og alt rundt rittet blåst ut av alle proporsjoner. Det er ikke stedet der unge ryttere rimelig uforstyrret får teste egne grenser. Ingen av de tre ha deltatt i det tre uker lange franske etapperitt før tidligst i deres tredje år for laget.

Når vi vet at de fleste signerer en toårskontrakt når de flytter fra kontinentalnivå til profflivet, forstår vi at Rabobank har en enorm tillit til sine talenter. For man kan se på det som at ”de sløser bort” to år på å utvikle talenter som lett kan skrive under for andre lag etter to års skolering hos Rabobank. Men istedenfor å skvise sitronen når de er unge, har Rabobank is i magen, gir talentene tid og høster fruktene etter tre-fire sesonger, nettopp fordi talentene innser at dette er laget som lar dem følge en naturlig læringskurve og som gir dem optimale betingelser for å oppfylle potensialet de besitter. Det er en langsiktighet mange andre lag ikke har råd eller tar seg tid til å ha.

Norgesvenn
Siste skudd på Rabobanks talentstamme heter Wilco Kelderman. Vi nordmenn var heldige og fikk oppleve denne rytteren på nært hold under Glava Tour of Norway. I et ritt som ikke passet han perfekt var det ingen som i realiteten klarte å true den unge nederlenderens sammenlagtseier. Han tok med seg selvtilliten han fikk i Norge og stakk av med to etapper og sammenlagtseieren i Thüringen Rundfahrt.

VANT I NORGE: Wilco Keldermann vant Glava Tour of Norway, og kommer nok til å vinne større ritt en det i fremtiden. Foto: Jonas Lindstrøm (procycling.no)

I Glava Tour of Norway viste han frem sine klatreegenskaper. I det tyske rittet vant han en tempoetappe og en spurt i en mindre gruppe. Mannen kan det meste, og har allerede skrevet under kontrakt med Rabobanks profflag for neste sesong.

Det er sikkert mange nordmenn som drømmer om å få se hva han kan få til i en Grand Tour allerede neste år. Jeg tipper dere ikke får den gleden. Rabobank sparer han nok i et år og slipper han fri når han er klar for det. De tar seg tid og vet hva de driver med!

PS: Rabobank har også gitt den temposterke og hurtige syklisten Jetse Bol muligheten til å ta skrittet opp fra deres kontinentallag til profflaget.

Hva synes dere om Rabobanks måte å drive laget på? Er det gammenldags? Er Nederland i ferd med å vokse frem til å bli en stor klatrenasjon?

Jonas

Skriv en kommentar