Fire tanker og én spådom | Anders og Jonas

Fire tanker og én spådom

I ØVERSTE VERDENSKLASSE: Alexander Kristoff presset Marcel Kittel helt til linjen til tross for et langt dårligere opptrekk. Nordmannen har slått seg inn blant den absolutte spurteliten i løpet av årets tour. Foto: KENZO TRIBOUILLARD (Scanpix/Afp)

I ØVERSTE VERDENSKLASSE: Alexander Kristoff presset Marcel Kittel helt til linjen til tross for et langt dårligere opptrekk. Nordmannen har slått seg inn blant den absolutte spurteliten i løpet av årets tour. Foto: KENZO TRIBOUILLARD (Scanpix/Afp)

Velkommen til denne ganske selvforklarende bloggserien. Hver dag gjennom Tour de France har vi servert dere fire tanker og én spådom.

Vi satset på å analysere og ta opp ting som ikke dekkes alle andre steder, og vi ønsket å ikke gå av veien for å mene litt annerledes enn de fleste andre. Forhåpentligvis føler dere at vi har lykkes. Vi har i hvert fall kost oss mye. Her er siste innlegg i bloggserien:

1. Kristoffs spurtgjennombrudd
Han har tatt skritt for skritt hver sesong han har vært proff. Han har vært nære noe stort i lang tid.

Men det var under Milano-Sanremo at Alexander Kristoff fikk sitt virkelige gjennombrudd som endagssyklist.

Under årets Tour de France har han fått sitt gjennombrudd som toppspurter.

Joda, han har vært god tidligere. Men aldri før har han vært en bedre spurter enn André Greipel. Aldri før har han vært i nærheten av samme klasse som Marcel Kittel.

Nå trenger det tyske spurtfenomenet et helt lag for å slå nordmannen.

Nå trenger det tyske spurtfenomenet et helt lag for å slå nordmannen.

Før Tour de France og i starten av rittet snakket alle (Alexander Kristoff inkludert) om hvordan han var underlegen Kittel, Cavendish og Greipel i spurtene. Hvordan han var avhengig av at de gjorde feil.

Kanskje er det en tung Tour de France som er forklaringen. Kanskje er det den ekstra selvtilliten. Kanskje har han bare tatt et ekstra steg.

Uansett, konklusjonen er klar. Akkurat her og nå er det ingen spurtere som er Kristoff overlegen. Han kan slå hvem som helst, og han kan gjøre det med et mindre opptrekkstog.

For etter at Luca Paolini må ha satt runderekord i Paris etter punktering, og etter at Gatis Smukulis gjorde sin beste spurtjobb noen gang, måtte Kristoff selv ta litt vind.

Ta litt vind, slåss om bakhjulet, og åpne spurten først.

Han ga Marcel Kittel et fartssjokk.

Joda, tyskeren slo tilbake de siste meterne og hadde en fantastisk toppfart. Men vær ikke i tvil. I dag følte ikke Kittel seg som noen spurtgud.

I dag kjente han seg som en superspurter som måtte presse siste rest av genialitet ut av beina for å ta igjen en norsk rakett.

2. Giants plasskifte
Endelig var de tilbake. Endelig fikk vi se Giant-Shimanos opptrekkstog i full sving. Verdens beste spurttog.

Vi trodde Omega Pharma-Quick Step skulle ta rotta på dem. At Tony Martin i toppform skulle lede det belgiske toget til front.

Det skjedde aldri. Giant timet det hele perfekt. Alle gjorde jobben til perfeksjon.

En snerten liten vri la de også inn i opptrekket. Det er tydelig at de har sett på video fra årene før at posisjonskampen er knallhard inn mot den siste sjikanen. For de hadde lagt inn en liten forandring.

Et lite plasskifte som de kaller det i håndballen. For sisteopptrekker Tom Veelers lå på hjulet til Kittel helt til det gjensto 800 meter. Da smatt han elegant forbi og tok plass foran superspurteren.

TILBAKE PÅ TOPP: En taktisk genistrek sendte Marcel Kittel opp på podiet på Champs-Élysées. Foto: JEROME PREVOST (Scanpix/Afp)

TILBAKE PÅ TOPP: En taktisk genistrek sendte Marcel Kittel opp på podiet på Champs-Élysées. Foto: JEROME PREVOST (Scanpix/Afp)

Grunnen til trikset tror vi var at Giant hadde flere hjelpere igjen på slutten enn normalt. Når rekken av syklister blir så lang, er det lett at sistemann får ryttere opp på begge sider. Ved å legge et frimerke på hjulet til Kittel, hindret de andre spurtere en fri reise frem i posisjon, samtidig som de ga tyskeren ekstra beskyttelse.

Litt rusk ble det da en overivrig Jack Bauer stupte inn på innersiden av siste sving og presset seg mellom Veelers og Kittel, men Kittel hadde fortsatt to posisjoner ned til Kristoff og tre ned til Greipel.

Det var akkurat nok luke til å holde unna til mål.

Et stykke vakkert opptrekk med et vidunderlig plasskifte ga Kittel akkurat nok forsprang til å slå Kristoff.

En stor lagseier fra et lag som har falmet litt i blinde etter å ha startet touren så perfekt.

3. Skjev start for damene
Her skal vi trå varsomt, for kritiserer man kvinnesykling, blir man fort stemplet som kjønnsdiskriminerende. Det er lett å snakke opp kvinnesykling, farlig å være kritisk.

Men vi skal ære kvinnene med å kommentere dem på samme måte som herrene. Vi skal være ærlige.

For inntrykket vi sitter igjen med, var at dette ikke ble det umiddelbare løftet for kvinnesyklingen som mange hadde håpet på.

Det var noe som ikke stemte. Dette gikk langt fra knirkefritt.

Først lot TV-bildene vente på seg lenger enn forventet. Da sendingen først kom i gang, var det, i hvert fall på TV 2, langt unna å høre på et herreritt. Her var det propaganda frem til det gjensto én mil. Først da virket det som at man skulle kommentere rittet som rullet og gikk på skjermen.

Hverken procycling.no eller VG så verdien av å følge rittet LIVE, slik de gjør med herrerittet.

HÅPLØS DEKNING: Kvinnerittet føltes mer ut som propaganda enn et idrettsarrangement. Foto: LIONEL BONAVENTURE (Scanpix/Afp)

HÅPLØS DEKNING: Kvinnerittet føltes mer ut som propaganda enn et idrettsarrangement. Foto: LIONEL BONAVENTURE (Scanpix/Afp)

Når resultatlisten så dukket opp, inneholdt den åpenbare feil. Den tyske mesteren Lisa Brennauer ledet oppover store deler av oppløpet og ble nummer fire.

Den tyske mesteren. Altså sittende i den tyske mestertrøyen.

Så melder resultatlisten at det er Barbara Guerischi. Italiener i Alé Cipollini-laget. Laget med nesten samme trøyer som Vini-Fantini. Knapt noen reagerer. De fleste «twitter-guruene» kopierer ukritisk topp ti-listen.

Hadde det samme skjedd i herreklassen med André Greipel som spurter inn til fjerdeplass, så hadde folk reagert. Raskt.

Vi hadde håpet på et sjumilssteg i riktig retning, men det ble bare et hink fremover.

Det i seg selv er ikke så ille, men signalet det sender om interessen og kunnskapen der ute, er skremmende. Mange liker å score poeng ved å skryte opp kvinnesykling i øst og vest, men svært få virker til å overføre denne «entusiasmen» til ekte lidenskap.

Vi skal være ærlige. Vi har ikke kommet dit ennå. Men så snakker vi fra levra fremfor å kaste oss på hyllestbølgen.

Vi er med andre ord skuffet over hvordan denne muligheten ble utnyttet. Dette ble et propagandaoppstyr. Fokuset var på betydningen av rittet, mer enn rittet selv. Sikkert flott på veldig kort sikt, men på lang sikt hjelper det lite. Her er det mye å gå på.

Alt dette handler om det utenomsportslige. Hva skal vi se om selve rittet?

Damesykling er noe annet enn herresykling. Det er taktisk annerledes. Akkurat som det er i langrenn. Det er ikke noe dårligere, men vi kaster oss ikke på trenden som sier at dette er mye mer offensivt og underholdende enn herreritt. Det er ikke bedre, ikke dårligere. Bare annerledes.

Derfor trenger det tid å sette seg. Forhåpentligvis var dette første steget i riktig retning, men vi hadde håpet på et sjumilssteg fremfor et vaklende hink.

4. Kristoff snudde trenden
Årets Tour de France har blitt en kjempeopptur for norsk sykkelsport. En viktig vending.

For vi må være ærlige. Til tross for at Kristoff vant Norges første monument i vår og flere av våre unge syklister har vist seg frem i junior- og U23-klassen, så var norsk sykkelsport litt på vei ned før Tour de France.

Snakket om mulig norsk deltakerrekord i Tour de France, ble fulgt opp med den ene nedslående nyheten etter den andre.

Edvald Boasson Hagen hadde blitt skadet og var heller ikke i toppform. Thor Hushovd hadde rusk i maskineriet. Lars Petter Nordhaug ble veid og funnet for lett. Vegard Stake Laengen var ikke fransk nok for Bretagne.

GJORDE OSS STOLTE: Alexander Kristoffs prestasjoner i Tour de France har tatt norsk sykkelsport et nytt steg videre. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

GJORDE OSS STOLTE: Alexander Kristoffs prestasjoner i Tour de France har tatt norsk sykkelsport et nytt steg videre. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Det ene slaget etter det andre i trynet på norsk sykkelsport. For i Norge er Tour de France fortsatt i særstilling. For mange er sykkel fortsatt lik Tour de France.

Da Thor Hushovd på toppen av det hele annonserte at han legger opp etter sesongen, gikk det fra tungt til blytungt. Det var fare for interessen. Et dårlig Tour de France på toppen av alt dette, kunne satt sportens popularitet tilbake.

Så smalt Alexander Kristoff til. Ikke bare én, men to ganger.

To etappeseirer er nok til at nordmenn glemmer alt annet. Nok til at de glemmer Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen. Nok til å skaffe dem en ny helt.

Nå har vi én gang for alle vist at vi har typer til å overta etter Hushovd. Joda, vi som følger sykkel tett har visst det lenge. Men de som blir sykkelfrelst på sommeren, de har fått svar.

Norsk sykkelsport er på opptur. En opptur som skal vare flere år. Bare tenk dere den dagen en nordmann kjemper om gul trøye. Da kan vi begynne å snakke om å toppe interessen.

Spådommen: Hva hvis?
Hvordan kommer vi i fremtiden til å se tilbake på 2014-utgaven av Tour de France?

Vi spår at det i hvert fall det neste året blir stilt mange «hvis om atte, dersom atte»-spørsmål. Mange av stjernene vi har savnet i årets tour (på grunn av andre prioriteringer eller velt) kjører vueltaen. Da kommer det til å settes verdensrekord i spekulasjoner om hva resultatene der betyr for hva som kunne vært i Tour de France.

«Når han slo han med så mye, da burde han vel også kunnet slå Nibali?»

Slike type spørsmål. For faktum er nok at veldig mange ikke vil se på Vincezo Nibali som er skikkelig Tour de France-vinner før han har vist at han kan sette på plass Contador, Froome og Quintana.

VELTET UT: Hadde Vincenzo Nibali vunnet årets Tour de France uten at Chris Froome og Alberto Contador hadde veltet ut? Slike spørsmål er det bare å bli vant til. Det kommer til å florere av dem. Uansett, Vincenzo Nibali er en verdig vinner av årets Tour de France. Foto: LIONEL BONAVENTURE (Scanpix/Afp)

VELTET UT: Hadde Vincenzo Nibali vunnet årets Tour de France uten at Chris Froome og Alberto Contador hadde veltet ut? Slike spørsmål er det bare å bli vant til. Det kommer til å florere av dem. Uansett, Vincenzo Nibali er en verdig vinner av årets Tour de France. Foto: LIONEL BONAVENTURE (Scanpix/Afp)

Selvsagt blir det bare tull. Å delta er en forutsetning for å vinne, og selv om velt kan være uflaks, så er det en del av gamet.

Vincenzo Nibali har taklet absolutt alt denne touren har kastet mot han. Han taklet Vogesene, Alpene, Pyreneene, tempoen, sidevind og brostein.

Dette er en verdig og god Tour de France-vinner, uansett hvor mange «hvis om atte, dersom atte»-tanker man klarer å produsere.

Tusen takk til alle som har vært innom her og lest mer eller mindre gode tanker og spådommer. Takk for alle tilbakemeldinger, både ris og ros. Vi har hatt det veldig gøy og håper dere har hatt det samme. Og husk, det er under ett år til neste tour. La nedtellingen starte! 

Even, Jonas og Anders

21 kommentarerSkriv en kommentar →

  1. Jon

     /  July 27, 2014

    Bra jobbet, helt topp å lese hver dag.

    Reply
  2. Nemz

     /  July 27, 2014

    Som jeg skulle skrevet det selv… bare bedre :)
    Håper på spådom rundt neste TDF med deltakerrekord blant både favoritter og nordmenn

    Reply
    • andersjonas

       /  July 27, 2014

      Tusen takk!

      Vi håper å se hele verdenseliten og alle de norske profilene i neste års tour :)

      Reply
  3. Informativt og intelligent skrevet. Gleder meg til spådommer og tanker i neste tour!

    Reply
    • andersjonas

       /  July 28, 2014

      Tusen takk, Kjell Pell. Vi får se om det blir en tradisjon :)

      Reply
  4. Simon

     /  July 27, 2014

    Takk for en flott sykkelblogg! håper dere følger opp og blogger litt fra andre ritt og. slik at vi ikke må vente helt til neste TDF :)

    Reply
  5. Sylskarp kommentar om kvinnesykling, som rett og slett skuffet i sin manglende fantastiskhet rittet ble løftet frem som. Ja, det er flere publikummere enn de fleste damene har opplevd, og ja det er forhåpentligvis et steg i riktig rettning i forhold til medieoppmerksomheten, men samtidig var det like kjedelig som herrenes champs-elyses etappe normalt er. Først en del runder med ambisiøse bruddforsøk som aldri får gå og så en spurtfinale hvor den som sitter på det beste hjulet vinner (ikke for å snakke ned seirene til Vos og Kittel) det funker helt fint som en festavsluttning på en treukers tour, men jeg vil driste meg til å si at det ikke funker like bra som endagsritt.

    Nibali har vist seg som en verdig vinner, helt klart. Seieren hadde nok ikke vært like overlegen med Froome og Contador inn i Paris, men slik som han har dominert i fjellene etter det mest solide brosteinsresultatet tror jeg han fremdeles hadde stått i gult i dag. Synd vi ikke fikk sett sammenlagtkampen vi ble lovet, men kampen bak viste seg å bli vel så spennende.

    Uansett kjekk blogg å lese, dere må gjerne gjennta stuntet under Vueltaen!

    Reply
    • andersjonas

       /  July 28, 2014

      Tusen takk, Kristian. Blir nok ikke noe fullt kjør under vueltaen, men plutselig dukker vi opp med noen nye tanker :)

      Reply
  6. Frode P. B.

     /  July 27, 2014

    Takk for mye interessant sykkel-lesing, dere inspirerte meg til å få med meg de siste TV-sendingene etter mange års pause.

    Reply
  7. Mattis

     /  July 27, 2014

    Super blog! Har gledet meg hver dag til neste oppdatering.

    Reply
  8. Harry Helt

     /  July 27, 2014

    Savnet en kommentar om hvor nær Kristoff egentlig var den grønne trøyen i år.

    Han var under 150 poeng bak Sagan på 2. Plass.
    OG: dersom du summerer de poengene Sagan tok på innlagte spurter der Kristoff valgte ikke å delta, og antar at de hadde scoret likt, så hadde de faktisk vært nøyaktig like gode.

    Den eneste grunnen til at Kristoff ikke fikk den grønne trøyen i år, var at han prioriterte den bort.
    Skulle likt en artikkel som konfronterte Alex med den statistikken.
    Verdt en sak (selv om det er vanskelig å kritisere prioritering av etappeseirer).

    Reply
    • Nemz

       /  July 28, 2014

      Koster mye krefter å gå for grønn trøye hvor man må spurte underveis og samtidig ha igjen mye krefter på slutten.. Ikke sikkert Alexander hadde hatt to etappeseiere da (og dermed mindre poeng).

      Reply
    • Håkon

       /  July 28, 2014

      Tror nok at Sagan kunne hatt en del flere poeng dersom noen truet trøya. Om et eller flere år er det derimot mulig, er jo tvilsomt om Sagan vil fortsette i samme spor som nå eller om han vil bytte rolle/satsing de neste årene.

      Reply
  9. Ivar S

     /  July 28, 2014

    Kveldens høydepunkt under hele TdF!! Meget reflektert, gjennomført og morsom lesning! Takk skal dere ha :-)

    Reply
  10. Larsemann

     /  July 30, 2014

    Slutt å snakk piss. Alle visste da at kristoff kan slå alle de beste i en flat spurt. Det dere skriver er gammelt nytt. Dette visste vi lenge før Touren.

    Selv om krasjen er en unnskyldning, så fortsatte det i det samme sporet. Elendige norske resultater. Og at norsk tv da sendte rittet blir i overkant. Kom med gode norske resultater og få frem store norske profiler. Da skal jeg love dere at kvinnene skal få så mye tv-tid som de har lyst på. Inntil resultatene kommer, så fortjener de ikke dekning.

    Selvfølgelig var ikke norsk sykkelsport på vei ned. Være ærlig??? Hva røyker du?? De juniorresultatene er jo hele grunnen til at vi fortsetter de store fremgangene! Proffene blir flere og flere og u23-rytterne bare spar på med det ene toppresultater etter det andre. Nordhaug har aldri blitt funnet for lett til noen ting. Belkin satte språk fremfor det sportslige og derfor ble ikke Nordhaug tatt ut! Ta deg en bolle! Sportslig sett kunne ikke vrakingen forsvares. Case closed!

    Reply
  11. Larsemann

     /  July 30, 2014

    Dessverre viser det dere skriver en del kunnskapsmangler, trodde dere visste litt mer, men der tok jeg feil.

    Reply

Skriv en kommentar til Kjell Pell