Fire tanker og én spådom | Anders og Jonas

Fire tanker og én spådom

STORT TALENT: I skyggen av Tony Martin presenterte Tom Dumoulin seg for det store sykkelpublikumet. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

STORT TALENT: I skyggen av Tony Martin presenterte Tom Dumoulin seg for det store sykkelpublikumet. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Velkommen til denne ganske selvforklarende bloggserien. Hver dag gjennom Tour de France vil vi servere dere fire tanker og én spådom.

Vi satser på å analysere og ta opp ting som ikke dekkes alle andre steder, og vi går ikke av veien for å mene litt annerledes enn de fleste andre. Forhåpentligvis blir bloggen en liten godbit du bare må ha med deg på kveldene.

1. Den neste tempokongen?
Som forventet var Tony Martin fullstendig overlegen på dagens tempo. Han smadret konkurrentene med en strålende innsats.

Men det er spennende å se på Tom Dumoulin, mannen som tok andreplassen i dag. Han er kun 23 år, og så vidt vi kan forstå den klart yngste rytteren på 2000-tallet til å ta en pallplass på Tour de Frances siste tempoetappe.

Tyske Martin har fortsatt et godt tak om kongetittelen innen tempodisiplinen, men historien har vist oss at en slik krone er det vanskelig å beholde gjennom hele karrieren.

Så da dere så den nederlandske mestertrøyen kjempe seg gjennom dagens tempoetappe, er det stor sannsynlighet for at dere så fremtidenes tempokonge.

Foreløpig er han dog bare prins. I tillegg til dagens andreplass og seieren i det nederlandske mesterskapet, har han følgende plasseringer på prologer og tempoer i år: 2, 5, 1, 6, 2, 2 og 2.

Så selv om Tony Martin og sammenlagtfavorittene stakk av med oppmerksomheten i dag, så biter vi oss merke i Dumoulin.

Man vet aldri hvor fort fremtid blir nåtid.

2. Rekord i dårlig tempo?
Den siste tempoen i Tour de France er et merkelig skue. Du har tempospesialistene og sammenlagtrytterne som kjører det de makter.

Det samme gjør noen typiske hjelperyttere, mens andre tar det helt med ro. Spurterne sparer alt til siste etappe.

Derfor blir det store avstander. Så store at du faktisk skal være god for å komme langt ned på resultatlisten om du har noe viktig å kjøre for.

UTROLIG DÅRLIG: Vi har aldri sett på makan til dårlig tempokjøring. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

UTROLIG DÅRLIG: Vi har aldri sett på makan til dårlig tempokjøring. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Noe viktig hadde Bauke Mollema å kjøre for. Han var nummer sju i sammendraget før tempoen.

Likevel klarer han å levere det som må være veldig nære Tour de France-rekord i dårlig tempo. Mannen ble nummer 140 på etappen. Nummer 140 av 164.

Nederlenderen tapte ni minutter og 26 sekunder.

Han skulle ikke vært fryktelig mye dårligere før han hadde blitt historisk ved å være en topp ti-rytter som røk på tidslimiten i Tour de France.

Så ille gikk det heldigvis ikke, men straffen var at han datt fra sjuende- til tiendeplass.

Så mye kan Tour de France tære på selv de beste syklistene i feltet.

3. Her tapte de pallplassen
Årets Tour de France utviklet seg raskt til en kamp om andreplassen.

Litt kjedelig kanskje, men det var om ikke annet veldig mange som var med i denne kampen. La oss ta et tilbakeblikk på hvor rytterne tapte henholdsvis andre- og tredjeplassen.

Thibaut Pinot: Endte 32 sekunder bak Jean-Christophe Péraud. De to byttet litt på å være sterkest i fjellene. Utover det tapte Pinot 14 sekunder på andre etappe og 59 sekunder i sidevinden på sjette etappe. På den andre siden vant han 1.18 på brosteinsetappen. Alt sammenliknet med Péraud.

Alejandro Valverde: Tapte til slutt pallplassen med 1.31 til Pinot. Vant i likhet med Péraud henholdsvis 14 og 59 sekunder på Pinot på andre og sjette etappe, men var likt med franskmannen på brosteinsetappen. Det vil si at han på de flate etappene vant 1.13. Han tapte 1.16 på tempoen, resten i fjellene.

Tejay Van Garderen: Tapte med 3.20 til Pinot. Gikk inn i fjellene med et 10 sekunders forsprang på Pinot etter en velt på den syvende etappen. Gikk på en kjempesmell oppover Port de Balés på den 16. etappen og tapte 3.36 til Pinot. Hadde han taklet den dagen like godt som resten av Pyreneene, hadde han fort blitt nummer tre.

ÉN KOLLAPS UNNA PALLEN? Det var nok realiteten for Tejay Van Garderen i årets tour. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

ÉN KOLLAPS UNNA PALLEN? Det var nok realiteten for Tejay Van Garderen i årets tour. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Romain Bardet: Tapte med 3.22 til Pinot. I likhet med mange andre ledet han med 1.13 da fjellene startet. Fikk det i likhet med Van Garderen på den 16. etappen, men klarte seg bedre og tapte bare 1.50. Resten av forspranget forsvant sakte, men sikkert, sekund for sekund i Vogesene, Alpene og Pyreneene. Med andre ord én av de rytterne som mistet pallplassen sakte, men sikkert, fremfor på én dårlig dag.

4. De «nye» sykkelnasjonene
Mens Norge har befestet sin posisjon som sykkelstormakt (ok, patriotismen tok litt overhånd), italienerne vinner sin første Tour de France siden Pantanis dager og Frankrike endelig er tilbake på podiet, så sto det frem noen «nye»/mindre sykkelnasjoner under årets Tour de France.

Polen var kanskje den mest fremtredende. Polakkene har fryktelig mye spennende på gang, og fikk tredoblet antall seirer i touren etter at Rafal Majka ble sluppet løs i andre halvdel av rittet. Michal Kwiatkowski markerte seg også meget sterkt.

LYKKE I POLKADOTTEN: Takket være Rafal Majka fikk Polen mye å juble for i årets Tour de France. Foto: KIM LUDBROOK (Scanpix/Epa)

LYKKE I POLKADOTTEN: Takket være Rafal Majka fikk Polen mye å juble for i årets Tour de France. Foto: KIM LUDBROOK (Scanpix/Epa)

Litauen er ikke historieløse i Tour de France, spesielt Raimondas Rumsas har markert seg. Vel så mye for å være et dophue som for tredjeplassen sammenlagt i 2002-utgaven. Da virker Ramunas Navardauskas som en langt hyggeligere fyr.

Tsjekkia er heller ikke ukjente. Har gjort det bra både i nær og fjern fortid. Hadde Roman Kreuziger som femtemann sammenlagt i fjor. Klarte nesten å kopiere det da Leopold König ble nummer sju. Meget sterkt fra det som totalt sett må sies å være et lite sykkelland.

Mest skuffet er kanskje Spania, som får Valverde på fjerdeplass sammenlagt, men står uten en eneste triumf disse tre ukene. Dette er nasjonen som vant Tour de France fire år på rad i perioden 2006-2009.

Legg også til britene, som gikk fra å være null og niks, til å være de store stjernene for et par år siden. Da rittet endelig tok turen tilbake til Storbritannia igjen, så var de tilbake til å være null og niks.

Spådommen: Krig mellom spurttogene
Ingen etappeseier er større for spurterne enn den på Champs-Élysées på tourens siste dag.

Hele etappen er ikonisk. Hvordan rytterne starter med å feire seg selv og sine prestasjoner med sjampanje, hvordan laget i gul ledertrøye får ta en æresrunde i Paris’ gater og hvordan de tusenvis av tilskuerne får se en siste gladiatorkamp om heder og ære før syklistene tar en kort ferie.

Vi kommer ikke på noe idrettsarrangement i nærheten av samme størrelse som Tour de France, som til de grader kommer til folket der folket er. I paradegaten i en av verdens mektigste hovedsteder.

Dette betyr med andre ord enormt mye for spurtlagene. Og det er en avslutning som belønner godt lagarbeid.

KAN SE MÅLSTREKEN: Når du kommer ut av siste sving er det ca 300 meter igjen til mål. Kanskje litt tidlig å dra i gang, men for sent om du ligger langt bak i rekken. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

KAN SE MÅLSTREKEN: Når du kommer ut av siste sving er det ca 300 meter igjen til mål. Kanskje litt tidlig å dra i gang, men for sent om du ligger langt bak i rekken. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Det er først og fremst den siste høyresvingen som sørger for dette. Den strekker ut feltet før oppløpet, og de som havner for langt bak blir ofte desperate, tar innersvingene, må bremse opp i utgangen og ødelegger farten for seg selv og alle bak dem.

Derfor finnes det egentlig to målstreker på Champs-Elysées. Den ene er i inngangen til siste sving.

For se bare på statistikken de siste tre årene:

2013: Marcel Kittel vant etter å ha vært nummer 3 gjennom siste sving. Greipel og Cavendish startet bakfra, kom nærmere, men aldri forbi

2012: Sir Bradley Wiggins tar en monsterføring og sender Edvald Boasson Hagen først inn i siste sving. På hjulet har han Mark Cavendish. Briten går for seg selv i utgangen av svingen og ingen tar han igjen

2011: Nok et godt opptrekk for Cavendish som er nummer tre gjennom siste sving. Da han setter inn kicket på oppløpssiden, er det ingen som kan stå imot.

De siste tre årene har altså vinneren sittet blant de som er topp 3 gjennom siste sving.

Det beste er å sitte i andreposisjon, bak sin egen opptrekker og starte spurten 50 meter etter svingen, men det er også mulig å gå helt i starten av oppløpssiden om du er sterk nok.

For Kristoff ligger vinnersjansen i å treffe riktig bakhjul, forhåpentligvis med hjelp av Luca Paolini.

Omega Pharma-Quick Step og Giant-Shimano vil kjempe med nebb og klør om vinnerposisjonen. Togene vil ligge side ved side.

Kristoffs store håp ligger i at Omega Pharma Quick Step er sterkest, noe vi tror de er. Får Mark Renshaw et perfekt opptrekk og Kristoff har hjulet hans er seiersmulighetene store.

Da er det Greipel og Kittel som må jakte nordmannen. Det viser historien at er en svært tøff oppgave.

Lyst til å diskutere Tour de France? Legg igjen en kommentar her på bloggen eller bruk #proTdF på Twitter, procycling.nos hashtag for Tour de France!

Even, Jonas og Anders

2 kommentarerSkriv en kommentar →

  1. Håkon

     /  July 26, 2014

    Fine tanker og spådom i dag også. Dere gjør en god jobb her!

    Reply

Skriv en kommentar