Fire tanker og én spådom | Anders og Jonas

Fire tanker og én spådom

VI BØYER OSS I STØVET: Det står respekt av å ta tak i egne svakheter når karrieren nærmer seg slutten. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

VI BØYER OSS I STØVET: Det står respekt av å ta tak i egne svakheter når karrieren nærmer seg slutten. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Velkommen til denne ganske selvforklarende bloggserien. Hver dag gjennom Tour de France vil vi servere dere fire tanker og én spådom.

Vi satser på å analysere og ta opp ting som ikke dekkes alle andre steder, og vi går ikke av veien for å mene litt annerledes enn de fleste andre. Forhåpentligvis blir bloggen en liten godbit du bare må ha med deg på kveldene.

1. Aldri for sent å forbedre seg
Michael Rogers, 34 år og endelig tok han den første etappeseieren i Tour de France.

Etter å ha blitt satt på sidelinjen i starten av sesongen, grunnet en positiv prøve på Clenbuterol (i motsetning til Alberto Contador ble han frikjent etter å ha skyldt på forgiftet mat), har han slått voldsomt tilbake.

Han vant en etappe i Giro d’Italia og Tour de France. Det han sier i intervjuet etter målgang er dog like interessant som syklingen han viser frem.

For i intervjuet snakket han åpent om hvordan han har jobbet mentalt. Jobbet seg vekk fra utgangspunktet hvor han var redd for å mislykkes over til den nye holdningen om å gripe mulighetene som åpenbarer seg.

Når jobben din er å hjelpe en favoritt så mye som mulig, er det lett å miste litt av killeren.

Det er lett å si at slik bør det være. Hvorfor være redd for å mislykkes? Mislykkes du, så har du ikke noe mindre ved mål enn du hadde ved start.

Likevel er ikke dette lett. Spesielt ikke for en type som Michael Rogers, som har blitt mye hjelperytter de siste årene. Når jobben din er å hjelpe en favoritt så mye som mulig, er det lett å miste litt av killeren. Miste vinnerinstinktet.

Når du nærmer deg halvveis i 30-årene sier det seg selv at det fysiske ikke kan forbedres så mye mer.  Det må heller vedlikeholdes. Den menneskelige kroppen har tross alt en best før dato. Heldigvis er denne datoen satt lenger frem i tid når det gjelder hodet.

En stor idrettsutøver forbedrer seg alltid der de kan. Her bør Michael Rogers være et stort forbilde.

2. Frankrikes neste Tour de France-vinner
Den overskriften begynner å bli gammel. Også på denne bloggen. Men vi har kun brukt den om én rytter. For det er bare én rytter vi har hatt troen på at skal overta tronen fra Bernard Hinault.

Thibaut Pinot er mannen. Den lange, slanke klatreren i den knallblå FDJ-drakten. Supertalentet.

I dag fløy han som han aldri har flydd før. Kanskje kjørte Vincenzo Nibali litt defensivt og ga bevisst en liten luke før toppen av Port de Balès. Like fullt, Thibaut Pinot passerte toppen i ensom majestet.

FRANSKMENNENES HÅP: FDJ-rytter Thibaut Pinot. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

FRANSKMENNENES HÅP: FDJ-rytter Thibaut Pinot. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Franskmannen var sterkest av alle. Og basert på hva vi så i Alpene, var det nødvendigvis ikke et engangstilfelle.

Men det var ikke gitt. Ikke for to uker siden. For selv om vi snakker om supertalentet som vant sin første etappe og endte topp ti sammenlagt som 22-åring, så var det mange som mistet troen i fjor.

En franskmann som faller gjennom etter et gjennombrudd har nemlig vært gjennomgangsmelodien på 2000-tallet. At det med Pinot skjedde grunnet en blanding av redsel for utforkjøringer og halsinfeksjon, gjorde det lett å latterliggjøre. En klatrer som ikke kan kjøre nedover. Ha!

Ett år er lenge å vente på sin revansje. For sjuendeplass i fjorårets Vuelta a España var liksom ikke nok. Det er først nå det er på tide å slå en strek over vitsene. Først nå mannen krever respekt.

Mest trolig blir han første franskmann på podiet siden Richard Virenque i 1997. Mest trolig blir han Nairo Quintanas største konkurrent i fremtiden.

Mest trolig blir han Frankrikes neste Tour de France-vinner.

3. Du kan ikke fylle bensin på en dieselbil
Europcar, Europcar, Europcar. Vi vet ikke om vi skal smile, le eller gråte.

På en side elsker vi jo dette laget. Vi elsker at de kan sende halve laget i brudd. Vi elsker deres karismatiske ryttere som kan fortelle lange historier ene og alene med ansiktsuttrykk og sykkelvugging.

Vi elsker hvordan de setter seg selv i posisjon for å vinne. Som i dag.

HEI HVOR DET GÅR: Angrep er lurt når du er i overtall, men ikke hvis effekten kun er å kjøre slutt på deg selv. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

HEI HVOR DET GÅR: Angrep er lurt når du er i overtall, men ikke hvis effekten kun er å kjøre slutt på deg selv. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Så rister vi på hodet over hvor håpløst franske de er når det kommer til å utnytte overtaket. Hvor vanskelig det kan være å legge en slagplan og holde seg til den? Hvor var samarbeidet mellom Cyril Gautier og Thomas Voeckler i dag?

De var to mot én. To mot én er feigt, det har vi lært. Men to Europcar-ryttere mot én konkurrent er ikke nødvendigvis feigt. Ikke engang en fordel.

For samarbeidet sitter dårlig. De får ikke helt bestemt seg for hva de vil. Det hakker like mye i maskineriet som det gjør i leiebilen om du fyller bensin på dieseltanken.

Avslutningen i dag var ganske enkel å lese. De hadde en fair sjanse om det ble spurt, samtidig som Michael Rogers var den største trusselen. Det så vi på måten australieren kjørte siste fjell på, samt at alle vet hvilke tempoegenskaper han besitter.

Likevel klarer de å slippe han løs. Uten at alarmklokkene går av. De sløser det bort og blir nummer to. Best av de dårligste. Egentlig en passende tittel på laget som prøver mer enn de evner.

4. Noen ganger er det beste du kan gjøre å stå stille
Sykkel er en fantastisk morsom idrett, som du sikkert har forstått.

Noe av det herlige med sporten er de store kontrastene. Den kanskje herligste så vi i dag.

Hver dag ser vi hvor mye rytterne sliter med å vinne bare ett sekund på hverandre. Slik sykkelsporten er bygget opp, med lag samlet rundt én kaptein og luftmotstand som jobber mot de som angriper, er det første sekundet det vanskeligste å vinne over konkurrentene.

Så havner vi i situasjoner som i dag, hvor de som har kjempet til seg ikke bare det ene sekundet, men flere minutter, plutselig stopper opp. Står stille og snakker med publikum.

Jeg tenker i første rekke på Jeremy Roy. Den sterke temporytteren som satt i dagens brudd. Han hadde mistet sjansen til å vinne etappen. Var ikke sterk nok oppover fjellet. Så hører han i rittradioen at kaptein Thibaut Pinot parkerer alt og alle bak i feltet. Og han vet Pinots svakhet er utforkjøringen.

Derfor stopper Roy. Står stille. Slår av en prat med tilskuerne. Venter på kapteinen, og kjører som en villmann straks han får kapteinen på hjul. Han tetter lukene Pinot gir i svingene og bidrar som best han kan.

Det samme gjaldt med Samuel Dumoulin. Han satt også i bruddet, slang ut en arm og ga Jean-Christophe Peraud litt fart over bakketoppen i siste fjell, før han ventet i to minutter og dro Romain Bardet til mål.

Noen ganger tjener laget altså vel så mye på å stå stille som å angripe. For en herlig sport!

SAMMEN I KRIGEN: Noe er det verdt å stoppe for. Hvit trøye er definitivt en av dem. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

SAMMEN I KRIGEN: Noe er det verdt å stoppe for. Hvit trøye er definitivt en av dem. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Spådommen: Nibalis «eneste» nederlag
Så langt i denne Tour de France har Vincenzo Nibali vært uslåelig i motbakkene.

Vi skal ta forbeholdet om de tre sekundene han tapte på Alberto Contador på den åttende etappen. Men da slapp han med 50 meter igjen. Det var ingen krise. Ingen fare.

Det er altså ingen som har satt Nibali på noen ordentlig prøve i fjellene. Italieneren har vært overlegen.

Vi spår at morgendagen blir første gang han får skikkelig trøbbel med en av konkurrentene i sammendraget. Hans ilddåp i fjellene.

Vi spår at det er FDJ som byr på utfordringen. På den, korte, intensive etappen kommer det til å smelle tidlig. Bruddet kommer aldri til å sette seg skikkelig.

Oppildnet av dagens kraftanstrengelse er morgendagen én av to etapper de kan bruke for å sikre en pallplass. De må gi full gass hele veien. Det er nå de har overtaket. Det er nå konkurrentene er på hælene.

Da gjelder det å smi. Smi så varmt at selv Nibali skal få trøbbel. Ikke i sammendraget, men med å holde på sin nærmest uovervinnelige statistikk i årets Tour de France.

BLIR UTFORDRET: Sammendraget er avgjort, nå gjenstår det bare å se om noen klarer å ta klatrerens skalp i fjellene, mann mot mann. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

BLIR UTFORDRET: Sammendraget er avgjort, nå gjenstår det bare å se om noen klarer å ta klatrerens skalp i fjellene, mann mot mann. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Lyst til å diskutere Tour de France? Legg igjen en kommentar her på bloggen eller bruk #proTdF på Twitter, procycling.nos hashtag for Tour de France!

Even, Jonas og Anders

2 kommentarerSkriv en kommentar →

  1. AllezThibaut

     /  July 22, 2014

    Synes synd på den stille, men stabile, baskeren (Zubeldia altså). Han, König og Ten Dam var jo sammen over toppen (rundt halvminuttet bak), før han punkterte i starten av utforkjøringen (hindret Ten Dam da). Feltets mest undervurderte GT-kaptein? For øvrig morsomt at Roger Kluge (ja, IAM-syklisten fra bruddet) hjalp König med å få kontakt med gruppen foran.

    Reply
    • Mathis

       /  July 23, 2014

      Enig i at Zubeldia er ganske undervurdert. I lange fjell er han veldig god. Han er litt Basso type. Tidligere i 2012 kom han på 6 plass i tour de france. Og i 2003 ble han femtemann hvor egentlig alle omtrent foran han ble tatt i doping. Så han er veldig god sammenlagtrytter. Han er en som alltid er der men man ikke ser så mye til.

      Reply

Skriv en kommentar