Fra drapsmann til sykkelproff | Anders og Jonas

Fra drapsmann til sykkelproff

TRIUMFATOR: Seieren i GP Marseillaise var nok veldig kjærkommen for en rytter som har opplevd det meste i sitt 26 år gamle liv. Foto: GERARD JULIEN (Afp/Scanpix)

27. januar 2013 skrev Justin Jules seg inn i sykkelhistorien. Da vant han nemlig Grand Prix La Marseillaise, et lite fransk endagsritt få ville brydd seg om, hvis det ikke hadde vært sesongens første ritt på europeisk jord.

Det var 26-åringens andre UCI-seier i karrieren. Kanskje var dagen også et vendepunkt i livet til Justin Jules. For frem til nå har det meste vært grått, eller beksvart for å være helt ærlig. For få 26-åringer har opplevd det Jules har opplevd. Og så vidt jeg vet er han sykkelfeltets eneste domfelte drapsmann.

Den 20. september 1986 fødes Justin Jules inn i en sykkelfamilie. To år tidligere hadde hans far Pascal Jules vunnet to etapper i Tour de France. Den ene var en lagtempo, hvor han kjørte sammen med legenden Laurent Fignon. Den andre var en flott soloseier.

Men karrieren og livet til Pascal tok en brå slutt. På vei hjem fra en fotballkamp for en veldedighetsorganisasjon døde syklisten i en bilkrasj. Året var 1987, og Justin var kun ett år gammel. Han rakk aldri å bli kjent med sin far, som Fignon i sin selvbiografien skrev dette om:

- Det var et usagt vennskap mellom meg og Pascal som var så sterkt at det nesten var hellig. Et vennskap som ville holdt hele livet ut. Men noen liv varer ikke så lenge.

En voldelig stefar formet fremtiden
En mann Justin og hans bror Sebastien derimot fikk mer enn nok kjennskap til var René Caufield, morens nye kjæreste og dermed Justins stefar.

René slet voldsomt med alkoholproblemer, noe som bidro sterkt til at miljøet i Jules-hjemmet var alt annet enn godt. Den biologiske faren fantes det knapt noen minner om. Et par kopper og et bilde eller to var alt som var igjen.

Da han var full var også René voldelig, både mot Justins mor og de to sønnene. Også verbalt gikk han til angrep på familien, og han skal titt og ofte ha kalt Justin og Sebastien for «sopere», «parasitter» og noen «late, ubrukelige folk.»

I flere år tar de to brødrene imot stefarens verbale utsagn. Men 18. desember 2004 blir det for mye, alt for mye. Begeret renner over og Justins liv tar en ny og enda verre vending.

Beskrivelsen av den skjebnesvangre kvelden er tung å lese.

(Bloggen fortsetter under bildet)

HADDE EN TUNG OPPVEKST: Justin Jules tydde til verst tenkelige utvei på sitt problem på hjemmebane. Foto: GERARD JULIEN (Afp/Scanpix)

Et blodig drap
Klokken 21 på kvelden kommer René hjem full. Straks Justin er ferdig med å spise opp middagen haster han inn på rommet sitt. Derfra hører han sin stefar gå løs med nye verbale angrep, både mot sin bror og mor. Sebastien blir kalt en soper og moren blir kalt ubrukelig.

Når Justin kommer inn på kjøkkenet har stefaren slått Sebastien i ansiktet. Sebastien hadde i sin tur dyttet stefaren ut av huset og Justin sprayer han med tåregass før han slår han med en kjepp i bakhodet. René mister balansen og faller. Blodig i ansiktet fortsetter René å fornærme brødrene. Raseriet renner fullstendig over for Justin, som griper tak i en jernstang. Med to slag tar han livet av sin stefar.

Moren ringer til politiet som raskt kommer til stedet. Der blir Justin og hans bror straks arrestert, begge innrømmer skyld på stedet.

Da dommen skulle leses opp i 2008 risikerte Justin 30 år bak murene, mens broren risikerte fem år for innblandingen og for ikke å ha stoppet sin lillebror.

- René hadde et alkoholproblem, som bare ble verre med tiden. Jeg klarte ikke å bli kvitt han, det ble bare verre, skal moren ha sagt i vitneboksen, ifølge den franske avisen le Parisien.

Justin beskrev mye av det samme:

- Man kunne ikke diskutere med han. Jeg var redd for at han skulle komme inn på rommet mitt og så hvordan han utnyttet min mor, skal franskmannen ha uttalt.

Justin Jules hevdet drapet ikke var planlagt, men ifølge rapportene fra rettssalen viste han heller ingen stor anger på handlingen.

TETT SPURT: Justin Jules klarte akkurat å få slengt sykkelen foran landsmannen Samuel Dumoulin. Foto: GERARD JULIEN (Afp/Scanpix)

I ferd med å skape seg et navn i sykkelsporten
Dommeren mente familiesituasjonen sørget for såpass formildende omstendigheter at Justins dom ble på kun fem års fengsel.

Som en fri mann vendte han så smått tilbake til sykkelsporten i 2010. Det var Europcar-sjef Jean-René Bernaudeau, som hadde syklet med hans far i gamle dager, som ga Justin Jules en sjanse i rekruttlaget Vendée U.

Veien gikk videre til La Pomme Mersaille, hvor han også sykler denne sesongen.

Kanskje var seieren i Grand Prix La Marseillaise et endelig bevis på at han er i ferd med å sykle seg vekk fra den vonde fortiden og hans minner om stefaren. Stien han følger er den hans biologiske far har tråkket opp.

Jonas

1 kommentarSkriv en kommentar →

  1. Hmmm…Sterk historie dette som viser at en umulig historie kan snues om til noe posetivt, og at absolutt ALLE fortjener muligheten til en “second chance”
    Lykke til, Justin Jules og jeg ønsker deg virkelig suksess i livet og sporten etter en slik oppvekst.

    Reply

Skriv en kommentar