Årets beste overganger | Anders og Jonas

Årets beste overganger

TRE STERKE SIGNERINGER: De representerer alt fra verdenstoppen til de mest lovende syklistene. De er alle forsterkninger for sine nye lag. Foto: Tim De Waele/Fotomontasje (©TDWSport.com)

Euroene, pundene, dollarene og rublene har sittet løst hos storlagene denne høsten.

Flere av de store stjernene har vært ledige på markedet og enkelte lag har nok oppfylt en eller annen drøm i løpet av overgangsvinduet.

Men det er ikke nødvendigvis de største overgangene som er de beste. Det handler om å finne en balanse i ryttertyper og roller. For mange kapteiner kan skape kaos, og det er ikke slik at sykkelritt avgjøres på papiret.

Det har vi blant annet sett med BMC i år, som garantert hadde forventet mer enn hva de fikk ut av sine store investeringer.

I denne bloggen skal jeg prøve å kåre årets ti beste overganger, basert på kvaliteten til rytterne som er hentet inn kontra laget de har gått til, hva slags ryttertyper laget trengte, talent og ikke minst en usunn mengde magefølelse.

10. Bryan Coquard (Europcar)
Ingenting er som å starte med en liten overraskelse. Det er visst en oppfatning Europcar deler med meg. For selv om Coquard konkurrerte for Vendée U (Europcars talentlag), så passer ikke franskmannen helt inn på det franske laget.

Jeg oppdaget 20-åringen på resultalistene i Tour of Berlin. Der tok han en etappeseier og to andreplasser, mot de beste spurterne på U23-nivå.

Litt rask søking rundt på nettet viste at franskmannen var en svært lovende bane- og landeveissyklister. En rytter som sjeldent taper spurtoppgjørene han havner i. Sølvet i Omnium-øvelsen i OL kom litt i skyggen av gullet til jevnaldrende Lasse Norman Hansen.

Men der dansken mener han har en del igjen å lære på landeveien før han kan bli proff, har Coquard allerede markert seg, spesielt med sølvet i U23-VM. Der satt han inn sluttspurten litt for sent til å ta gullet, men viste at han trolig er den mest spennende spurteren som kommer opp fra U23-klassen.

I Europcar får han garantert lite hjelp i spurtopptrekkene. Er han god nok til å utrette ting på egenhånd? Jeg tipper svaret er ja.

SØLVGUTT: Men Bryan Coquard kan bli gull verdt for Europcar. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

9. Lars Petter Nordhaug (Blanco Cycling Team)
En av årets store gjennombruddsmenn var gledelig nok norsk. Lars Petter Nordhaug gikk fra å være en råsterk og lojal hjelperytter til å bli en endagsrytter i verdenstoppen.

Mannen satt i finalen av Amstel Gold Race (veltet fra topplassering), Fleche Wallonne (prøvde et dristig angrep), OL (bidro sterkt til Alexander Kristoffs bronse), GP Montreal (vant) og VM (bidro meget sterkt til Edvald Boasson Hagens sølv).

Det er ikke mange ryttere som kan skryte av det samme. Nordhaug er også nøyaktig det Blanco Cycling Team trenger. Lenge har Robert Gesink og Bauke Mollema prøvd å bli gode endagsryttere, men det virker ikke som at det er her de kan nå til topps.

Ardennerklassikerne og da spesielt Amstel Gold Race er utrolig viktig for det nederlandske laget, og da er Lars Petter Nordhaug en kaptein det er verdt å satse på.

I tillegg er det fortsatt ingen som vet hva nordmannen kan finne på i Grand Tours, han er helt sikkert kapabel til å kjempe om seieren i kortere etapperitt, og han er så lojal og hardtarbeidende at han garantert vil hjelpe andre på laget til suksess.

SLIK VIL VI SE MER AV: En offensiv Nordhaug er forhåpentligvis noe vil vi få se enda mer til i Blanco-drakta. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

8. Carlos Alberto Betancur (Ag2r)
Ag2r er et lag det er litt vanskelig å bli klok på. Det er svært sjeldent det virker som at laget har noen konkret taktisk plan og enda sjeldnere at man ser at de tar initiativ i rittene for å tvinge løpet inn i deres bane.

Det satses mer på enkeltmannsprestasjoner. For å lykkes med det trenger de kvalitet og talent. Begge deler besitter den sterke klatreren Carlos Alberto Betancur.

Colombianeren forlater den synkende Acqua&Sapone-skuta, og det var nok flere enn meg som ble overrasket over at han ikke gikk til et bedre lag.

Betancur er en klatrer med mye trøkk i beina, noe som gjør han spesielt god på kuperte endagsritt. Foreløpig er han mest vant til å konkurrere i Italia, men se ikke bort fra at dette blir neste års store overraskelse i Ardennerklassikerne.

Det blir spennende å se om Betancur passer inn i det som tradisjonelt sett har vært et veldig fransk lag. Klarer han å komme over kulturkrasjet, tror jeg Ag2r får valuta for pengene og vel så det i 2013.

EN UNG BETANCUR: Den colombianske klatreren blir en god forsterkning for Ag2r. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

7. Andrea Guardini (Astana)
Med en topp sammenlagtkanon som Vicenzo Nibali er kanskje ikke en spurter det man trenger mest. Men det er aldri feil å ha en spurter med seiersappetitt som en blid sørlending i rekesesongen.

Andrea Guardini har markert seg i Farnese Vini, som en spurter med et enormt potensial. Med sin utrolige akselerasjon er han en av svært, svært få ryttere som har en mulighet i en spurt mot en Cavendish i toppform.

Problemet til Guardini er bare at han har mye å hente på motoren og klatreegenskaper. Hans triumfer har som oftest kommet i mindre ritt.

Med overgangen til Astana tar han et steg opp. Klarer han å utvikle seg nok til å holde følge i det drepende World Tour-tempoet, og har han nok krefter på slutten til å mobilisere til en skikkelig spurt?

Det er nok mange som er skeptiske, men jeg er fryktelig svak for det italienske lynet og både tror og håper at han lykkes.

Med sine 23 år er han heller ikke en korttidsløsning. Astana har fått rent talent, så gjenstår det å se om de klarer å omforme det i ren klasse.

MER AV DETTE? Andrea Guardini gjorde Mark Cavendish til statist i massespurten på den 18. etappen i årets Giro d'Italia. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

6. Domenico Pozzovivo (Ag2r)
Domenico Pozzovivos overgang fra Colnago til Ag2r var kanskje overgangsvinduets mest sjokkerende. Den fjærlette klatreren vil garantert gi det franske laget litt sårt tiltrengt klasse.

At Pozzovivo skulle velge noe annet enn et italiensk lag kom nok overraskende på de fleste. At det i tillegg ble et såpass erkefransk lag som Ag2r har vært, var enda mer sjokkerende.

Men med flere italienere og italiensktalende ryttere i stallen, kan Ag2r vise seg å bli et klokt valg. Italineren passer nok best i de bratte italienske fjellene, og sammen med Betancur og muligens John Gadret, kan de skape mye i Giro d’Italia, selv om løypeprofilen i 2013 kanskje ikke er tidenes mest Pozzovivo-vennlige.

Enda en av fordelene med Pozzovivo er at han er vant til å klare seg mye alene, så et lite samkjørt Ag2r-lag bør ikke være noe hinder for den smarte italieneren.

På sitt absolutt beste er det så godt som ingen som klatrer som Pozzovivo. Italieneren kan bli avgjørende for Ag2rs kamp om World Tour-lisenser de neste årene.

KLATREFENOMEN: I Domenico Pozzovivo har Ag2r skaffet seg en ny kaptein, med større potensiale enn det vi har funnet i det franske laget så langt. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

5. Juan Antonio Flecha (Vacansoleil)
Den spanske klassikerveteranen er en garantist for gode resultater I brosteinsrittene, og det trenger Vacansoleil etter å ha satt mye av sin lit til mildt sagt ustabile Stijn Devolder de seneste årene.

I Flandern rundt kan Flecha utgjøre en farlig angrepsduo med Bjørn Leukemans. Ingen av de to er noen vinnertyper, men er gode for mange topplasseringer, som virkelig vil sette Vacansoleil på klassikerkartet.

I tillegg til klassikeregenskapene vet det nederlandske laget at Flecha er god for en etappeseier eller to i løpet av året, i tillegg til at han er en svært verdifull hjelperytter å ha i laget.

Dette er et kjøp hvor Vacansoleil vet akkurat hva de får. Det er liten risiko, men stor gevinst. Flechas erfaring kan også bli gull verdt for alle talentene som finnes i laget. Langt fra årets mest spektakulære overgang, men garantert en god en.

RUTINERT: Juan Antonio Flecha kan bidra med mye på et spennende Vacansoleil-lag. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

4. Sep Vanmarcke (Blanco Cycling Team)
Belgieren fikk sitt store gjennombrudd som brosteinsrytter da han spurtslo Tom Boonen i kampen om seieren i Omloop Het Nieuwsblad.

Det ble tidlig klart at Vanmarcke ønsket seg vekk fra Garmin og det var lenge usikkert hvem som fikk kloa i han. Mange av de største lagene var interessert, men Blanco Cycling Team vant kampen om talentet.

Selv om Vanmarcke ikke fikk det helt til i Flandern rundt eller Paris-Roubaix i år, er han utvilsomt kapabel til å gjøre noe stort i disse rittene neste år.

Ved flere tilfeller i år virket Vanmarcke nesten litt for sterk i de verste brosteinsbakkene, for sitt eget beste. Klarer han å bruke hodet litt mer og posisjonere ut kreftene bedre, kan han bli en drømmesignering for Nordhaugs nye lag.

Med Lars Boom i stallen er signeringen av Vanmarcke også det som tar Blanco-laget fra å være utfordrere til et av de beste brosteinslagene neste sesong.

GIR HAN BOONEN FLERE PÅ SNUTEN? Sep Vanmarcke har slått de beste i brosteinsritt. Kan han gjøre det samme når det gjelder som mest i 2013? Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

3. Joseph Lloyd Dombrowski (Team Sky)
Da Velo Magazine skulle kåre årets unge rytter falt valget på amerikanske Joseph Lloyd Dombrowski, eller Joe Dombrowski som han kalles.

Den tittelen var velfortjent etter at amerikaneren vant Baby-Giro i overlegen stil. Flere av de mest talentfulle italienske klatrerne fikk rundjuling opp de tøffeste fjellene av denne amerikaneren.

På hjemlig grunn i USA satt unge Dombrowski på plass flere etablerte verdensstjerner. Både i Tour of California, USA Pro Cycling Challenge og Tour of Utah var han høyt oppe i sammendraget.

Med Bradley Wiggins, Chris Froome, Rigoberto Uran og Sergio Henao i stallen har Team Sky allerede mer enn nok av kapteinsemner til Grand Tourene. Hadde laget hentet en ny klatrestjerne hadde faren for at noen ble misfornøyd med sin rolle i laget, blitt stor (det virker allerede til å være nok gnistringer).

Hva er vel da bedre enn å se mot fremtidens menn? Finne seg de største talentene og utvikle dem i skyggen av verdens beste ryttere, med et apparat som beviselig er blant de beste i verden?

Og ser du bort fra franske Tibaut Pinot (nummer ti i årets Tour de France) finner du nok i øyeblikket ikke noe større etapperittalent enn Joe Dombrowski.

Vi kommer ikke til å se det beste av Dombrowski på flere år, men allerede neste år vil han nok vise seg frem i fjellene fra tid til annen. Her har Sky skaffet seg en skikkelig diamant, nå gjenstår bare pussearbeidet.

I BLÅ UNGDOMSTRØYE: Ser dere Team Skys nye diamant, Joe Dombrowski. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

2. Vicenzo Nibali (Astana)
En juvel som ikke trenger og pusses er Vicenzo Nibali. Italieneren er allerede en veletablert stjerne, og akkurat det et ellers sterkt klatrelag i Astana trenger.

Giro d’Italia blir etter alle solemerker rittet Nibali sikter seg inn mot neste år. Han hevder selv han kommer til å trenge litt tid på å tilpasse seg sitt nye lag, men da han tok med noen hjelperyttere og støtteapparat fra Liquigas, ligger alt til rette for en smooth overgang.

Det finnes ikke et eneste lag som ikke kunne trengt en Nibali, og når Astana har blitt litt italienske av seg, virker det som rett lag å velge når han førts forlater det trygge i Liquigas.

KLATREKONGEN OG UTFORGUDEN: Vicenzo Nibali kan skape trøbbel for de fleste både oppover og nedover. Neste år får Astana nyte godt av italienerens egenskaper. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

1. Mark Cavendish (Omega Pharma-Quick Step)
Skulle man slått Omega Pharma-Lottos røverkjøp av Mark Cavendish måtte man nesten ha hentet Bradley Wiggins, Chris Froome eller Alberto Contador.

Ingen av de tre juvelene var på markedet, så da ble Mark Cavendish drømmesigneringen denne sesongen.

Patrick Lefevere og Omega Pharma-Quick Step har jaktet Cavendish helt siden de hentet Brian Holm fra HTC. Den danske sportsjefen var veldig viktig for superspurteren i HTC og vil nok ha mye med briten å gjøre neste år.

Quick Step har i år vært det beste klassikerlaget, men har manglet toppspurteren og/eller sammenlagtkandidaten som kunne gjøre Grand Tourene til triumfferder. I Mark Cavendish har laget fylt et tomrom.

Så gjenstår det å se om de har rytterne og kvalitetene til å sette Cavendish i best mulig posisjon flest mulig ganger. Men selv om det kan ta litt tid å få på plass et skikkelig opptrekk kommer Cavendish garantert til å levere tosifret antall seirer. Briten er den største seiersgarantisten i hele sykkelverden og årets beste kjøp.

DRØMMESIGNERING: Ønsker du å ha et av verdens beste sykkellag er Mark Cavendish akkurat den type rytter du trenger for å skille deg fra mengden. Foto: ALESSANDRO GAROFALO (Reuters/SCANPIX)

Noen overganger dere ville likt å se på listen? Eller noen av de mindre overgangene dere tror blir mer verdifulle enn folk flest tror?

Jonas

3 kommentarerSkriv en kommentar →

  1. HARALD

     /  January 2, 2013

    Rory Sutherland

    Reply
  2. Johan

     /  January 2, 2013

    Burde ikke den artikkelen kommet om sånn ca ett år??
    Er vel ingen garanti at Nibali og Cav er verdt sin vekt i gull i 2013
    Gilbert og Hushovd hadde vel vært 1 og 2 på 2011 lista…

    Hva med en liste med de beste og dårligste kjøpene i forkant av 2012 sesongen

    Reply
    • andersjonas

       /  January 2, 2013

      Godt poeng. Men orker ikke å lage en helt egen blogg for det, så tar det litt sånn på sparket etter husken her, håper det er bedre enn ingenting:

      1. Mark Cavendish (Sky)
      2. John Degenkolb (Argos-Shimano)
      3. Tejay Van Garderen (BMC)
      4. Moreno Moser (Liquigas)
      5. Sergio Henao (Sky)
      6. Arnaud Demare (FDJ)
      7. Nairo Quintana (Movistar)
      8. Richie Porte (Sky)
      9. Greg Hendersen (Lotto)
      10. Philippe Gilbert (BMC)

      Gilbert fortjener kanskje også en plass på flopplisten?!

      Der må vel Thor Hushovd også med, selv om det er lite han kan gjøre med sykdom. Får vel også putte Remy Di Gregorio og Juan Jose Cobo der.

      Er sikkert mange jeg har glemt i farten. Har heller ikke inkludert noen fra Orica da de var nyetablerte. Men spesielt Simon Gerrans og Michael Albasini var vel gode signeringer for dem. Hvem synes du var de beste og verste signeringene foran 2012-sesongen, sånn sett i ettertid?

      Reply

Skriv en kommentar