Nå er vi best i verden! | Anders og Jonas

Nå er vi best i verden!

ET VANLIG SKUE: I de fire siste mesterskapene (tre ganger VM og OL) har norske syklister tatt gull, sølv og bronsje på fellesstartene. Det er best i verden. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

VM i Valkenburg utviklet seg til å bli tidenes viktigste verdensmesterskap for norsk sykkelsport.

Riktignok kan man argumentere for at VM-gullet til Thor Hushovd i 2010 var det som viste norske syklister at det er mulig å lykkes, men om man ser på helheten er det ingen tvil om at norsk sykkelsport står sterkere nå enn for to år siden.

Sjelden juniorsuksess
Tempogullet til Oskar Svendsen satt standarden. For første gang i historien vant en norsk junior gull i et internasjonalt mesterskap. Det var også Norges første medalje i et junior-VM noensinne.

Resultatet var alene nok til å redde VM for den norske troppen. Dessverre klarte ikke juniorene å følge opp i fellesstarten. De leverte nok som lag en av de svakeste prestasjonene de har gjort i år. Likevel tok de 11. plass med Fridtjof Røinås. For å sette litt perspektiv på det hele kom aldri Boasson Hagen høyere opp enn 12. plass i junior-VM.

U23-rytterne våre hadde ikke dagen. De viste riktignok god evne til å samle seg og plassere seg på slutten, men slik rittet utviklet seg fikk de ikke ut det maksimale de hadde inne. Det skal også sies at det virket som at landslagsledelsen overvurderte løypen litt og at spurtsterke ryttere som Daniel Hoelgaard og Kristoffer Skjerping hadde vært gode å ha med, slik rittet utviklet seg.

Men man skal ikke slakte dem for det, i eliteklassen ble det jo en ganske annen utvikling, så det var vanskelig å på forhånd lese hvordan rittet kom til å utvikle seg.

HISTORISK: Her skrev Oskar Svendsen norsk sykkelhistorie, ved å bli tidenes første norske juniorverdensmester. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Damesyklingen på vei fremover
Blant kvinnene var det utvilsomt ekstremt mye positivt å ta med seg. Utviklingen har på langt nær vært like eksplosiv der som den har vært i norsk herresykling, men vi begynner å se resultatene av økt satsing også på damene, og at etableringen av det norske Hitec-laget har gitt norske kvinner troen på at det er mulig å nå til topps i sykkelverden, selv om du kommer fra Norge.

Eline Brustads VM-sølv i juniorklassen var et sjokk av dimensjoner, og en opptur for norsk sykkelsport. Det var også utrolig flott å se at de norske kvinnene i eliteklassen satt langt fremme i feltet, og bare var et par taktiske avgjørelser unna et skikkelig toppresultat. Om noen få år tror jeg vi kan ha et par stjerner også blant damene, noe som forhåpentligvis gir samme effekt som vi har fått se i norsk herresykling.

ÅRETS SJOKK: Eline Brustad ga norsk kvinnesykling en overraskende og svært tiltrenkt opptur. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Tatt ut av læreboka
Men det er ikke til å komme bort fra at det er herrenes eliteritt som alltid er prikken over i-en. Det er der fokuset ligger hos de fleste, og det som blir brukt som mål på hvordan det står til med norsk sykkelsport.

Og prestasjonen som resulterte i en norsk sølvmedalje var enorm. Ikke bare av Edvald Boasson Hagen, som leverte en kraftprestasjon av de sjeldne i Cauberg, men av hele det norske laget.

- Slovakia er ikke Liquigas. Jeg måtte bruke for mye krefter på å holde meg i front av feltet, skal Peter Sagan ha sagt etter VM.

Det sier litt om hvor gode nordmennene var. Slovakia hadde seks ryttere til start, blant dem Velits-brødrene. De hadde et langt bedre utganspunkt for å gi deres kaptein en billig reise enn det det norske laget hadde.

Men Gabriel Rasch og Lars Petter Nordhaug fikk maks ut av sine ferdigheter, og selv om de bare var to var det akkurt nok for Boasson Hagen. Med et uventet hardt kjør i den tidvis vindutsatte sløyfen rytterne måtte gjennom før de kom til de avsluttende rundene, var Gabba gull verdt. Der lå han rundt Boasson Hagen og Nordhaug, og fungerte som den beste vindskjermen man får.

Lagarbeid av høy klasse
Dessverre ble Gabba hindret av en uventet velt, men da var vi allerede så langt inn i rittet at ting uansett snart skulle ligge i hendene på Nordhaug og Boasson Hagen. Rollefordelingen var klar på forhånd. Edvald var mannen det skulle kjøres for, men Nordhaug skulle ikke bare bruke kreftene på å skjerme lagkameraten, han skulle også snike seg med i farlige brudd og tette små luker der det var nødvendig.

Det gjorde han på de to siste rundene før det ringte for siste runde. På den siste runden lå han klistret foran Boasson Hagen. De to beveget seg så synkront i feltet på den siste runden at man nesten skulle tro de satt på en tandemsykkel. De klarte ikke å kjempe seg helt fremst i fronten av feltet før bunnen av Cauberg, slik det gigantiske og råsterke belgiske laget klarte, men posisjonen var god nok til at Boasson Hagen kom seg fri oppover og kunne sikre seg medaljen.

OPPSKRIFTEN PÅ SUKSESS: De tre nordmennene lå hele tiden tett ved hverandre, og sørget for at Edvald Boasson Hagen fikk en så billig reise at han kunne kjempe seg inn til sølv. Foto: Stian Lysberg Solum (NTB Scanpix)

Et nesten feilfritt ritt fra nordmennene var nok til sølv i en av verdens vanskeligste idretter å lykkes i. For i sykkel er det ikke nok å være blant de sterkeste, i seks timer må du også være blant dem som gjør færrest feil, ellers renner kreftene ut som vann i en lekk kran.

Ingen kan måle seg med Norge
Med ett gull og to sølv tok Norge tredjeplassen på medaljestatistikken i mesterskapet. Det viser ikke bare at vi er en sykkelnasjon som må regnes med, men også at det kommer til å forbli slik i årene fremover. I de siste fire mesterskapene har vi gull, sølv og bronse i eliterittet. Det er best av alle, med god margin!

Thor Hushovd og Kurt Asle Arvesen var førstebølgen som sørget for at sykkelånden skyldte over det norske folk. Nå har Boasson Hagen, Nordhaug og Kristoff vist at andrebølgen allerede skyller over sykkelverden. Alt ligger til rette for at det også kommer en tredje bølge, så godt som norske juniorer og U23-ryttere har kjørt i år. Til sammen utgjør det flere årtier med norsk sykkelsuksess vi har i vente.

Er det sannsynlig at Norge klarer å opprettholde de fantastiske resultatene de neste årene? Er Norge nå en stormakt i sykkelverden?

Jonas

« Previous post

6 kommentarerSkriv en kommentar →

  1. Micax

     /  September 24, 2012

    Det er vel det som vi i Danmark kalder typisk Norsk.

    Norge har en sjældent talentfuld generation af cyklister for tiden; frem for alt personificeret i den brilliante Boasson-Hagen. Men VM er endags-løb; og som alle den slags løb er resultaterne afhængige af dagsformen og tilfældigheder. Forskellen på medalje og ingenting er oftest minimal – og har ikke ret meget at gøre med at “være bedst når det gælder”. Selv de bedste ryttere kan let få tunge ben på vigtige løbsdage (de som aldrig oplever dette viser sig jo ofte at være dopede senere) – eller styrter på de forkete tidspunkter. Og dette sker lige så meget for de Norske ryttere som for alle andre.

    Og før man tager alt for meget af over de 3 medaljer, så tog Danmark også 3 medaljer (Guld, Sølv, og Bronze) i 2011; ja, faktisk er det ganske sjældent at DK ikke har taget mindst en medalje fra VM i ganske mange år nu. Men selvom Danmark helt sikkert er en cykelnation, gør det jo os ikke til en cykel stormagt – og jeg tror ikke du finder nogle Danske sportsjournalister der udråber DK til “bedst i verdenen” af den grund.

    Det er helt fint at blive begejstrede over dette historiske VM, men det er hverken godt eller produktivt at “over-hype” successen og tro man er bedst i verdenen. For så legitimere man jo blot det man har gjort hidtil, og så kan jeg godt garantere at resultaterne om et par år bliver af en helt anden karakter (selvom om EBH nok skal blive ved med at levere gode resultater).

    Man må, istedet for, benytte sig af de gode resultater til at smede mens jernet er varmt. Som, f.eks., se at få bygget en ordentlig velodrom i Norge. Derudover må man have bygget op et ordentligt etapeløb a la Post Danmark Rundt. Vi har jo gang på gang set at det ikke er noget problem at lokke store profiler til Norge, og med den fantastiske natur man også har, kan man jo lave nogle fantastiske cykelløb (Glava Tour er en god start – men der må bygges endnu mere på dette). Og så må man få skabt et Norsk Pro-Continental cykelhold. Midlerne og den folkelige opbakning til disse projekter findes jo helt sikkert – takket være Hushovd og EBH – så der mangler kun de mennesker der kan sætte tingene sammen.

    Dette er forudsætninger for at man – efter min mening – overhovedet kan begynde at starte at snakke om Norge som en cykelnation; og nødvendigt hvis den gode udvikling her skal fortsætte i årene fremover. Desuden også væsentligt vigtigere end at spekulere i om Norge får 1, 3, eller 0 medaljer ved næste mesterskab.

    Reply
    • Drusus

       /  September 24, 2012

      Bitter?

      Reply
    • Sebastian

       /  September 25, 2012

      For å være best så må man være i stand til å ha dagsformen på den riktige dagen, dette er proffesjonelle atleter og dermed er de eksperter på akkurat det. Det er ikke TILFELDIG at Gilbert ble verdensmester, for å si det sånn. Det er heller ikke TILFELDIG at EBH ble sølvvinner. Å si noe annet er rett og slett litt småelig etter mind mening.

      Uten å hype de norske opp for mye så sa Sean Kelly sa på Eurosport ang. EBH at “he will be a world champion one day…” og da må man vel få lov til å være litt høy oppe!

      Hva skal Norge med en velodrom? Det er lite/eller ingen interesse etter banesykling i Norge.

      Et, ettdagsritt hadde vært dødskult, spessielt om det hadde vært på vestlandet eller i Nord-Norge. DET hadde vært ganske unikt ritt.

      Reply
  2. André

     /  September 24, 2012

    Micax, veldig interessant innlegg. Historisk er Danmark en betydelig større sykkelnasjon enn Norge, det er det ingen tvil om. Det er heller ingen tvil om at Norge de siste årene har gått forbi Danmark når det gjelder resultater på toppnivå. Gledelig nok har også interessen blitt “eksponensiell” i Norge de siste årene, og det er viktig for å kunne betegnes som en sykkelnasjon. For oss som var i København ifjor (VM) så vi hvor flinke Danmark er på å arrangere sykkelløp og hvor ekstremt stor interessen var. Sverige er et eksempel på et land som faktisk har flere virkelig gode syklister og resultater, men interessen har ikke tatt av på samme måte der. Til tross for Paris-Roubaix seier for en del år siden eller en glimrende Kessiakof i år gjør at sykkel får spesielt stor media-omtale. En Allsvenska-match (svensk 2.div) i Hockey får jo mer oppmerksomhet enn hvis Kessiakof vinner en etappe i en Grand Tour…

    At både Norge og Danmark kan kalles sykkelnasjoner synes jeg vi burde kunne enes om, og tilsvarende burde man kunne enes om at ingen av disse landene verken er eller antageligvis kommer til å bli, sykkelstormakter. Utsagn som at “Norge eier sykkelverden” osv må man bare skylde på ekstatiske journalister som blir litt voldsomme i sine uttalelser…

    Helt enig i det du skriver om at Norge må fortsette å utvikle sine sykkelløp, gjerne etter dansk modell. Her har Danmark kommet betydelig lengre, men mye spennende skjer i Norge. Glava Tour har fungert relativt bra og får man til et sykkelløp i nord med fantastisk natur og bruk av hurtigruten som flytende hotell – da kan noe spennende ha skjedd når det gjelder sykkelløp i Norge.

    Beste måten å ikke fortsette å utvikles som sykkelnasjon er å tro at vi er bedre enn det vi er. Norge er en skistormakt, men kommer aldri til å bli en stormakt i sykkel. Til det kommer aldri antall aktive atleter sammen med vanskelige klimaforhold gjøre det alt for vanskelig for Norge. Vi må håpe på å få supertalenter som Edvald B.H som kommer til sin fulle rett nå som talent åpenbart betyr vel så mye som antall injeksjoner som gjøres…

    Krysser fingrene for både norsk og dansk sykkelsport i framtiden!

    Reply
  3. Dagfinn

     /  September 24, 2012

    Det er ingen tvil om at Danmark er en svært viktig sykkelnasjon i skandinavia, spesielt for Norge, fordi det er Danmark som skal ha noe av æren for å ha ledet Norge inn i førstedivisjon innen sykling gjennom Riis cycling. Nå mangler vi skandinaver bare at også sykkel blir en “folkesport” i Sverige, da kan vi få til et skikkelig Skandinavisk World tour lag !

    Krysser fingrende for skandinavisk sykkelsport i fremtiden !

    Reply
  4. Ja vi vil ikke bare opprettholde de resultatene, det vil ganske sikkert bli enda fler toppresultater. Men det gjør ikke Norge til en stormakt i sykkelverden. En Nasjon som aldri har vunnet et monument, kan for skams skyld ikke engang tenke den tanken. (Både Danmark og også faktisk Sverige har vunnet et monument) Men det begynner å bli bra i Norge. Men ennå har vi et godt stykke opp til f.eks Danmark når det gjelder sykkeltradisjoner og kunnskap. Jeg synes Micax hadde noen gode og nøkterne betraktninger omkring temaet.

    Sykkel er også mye mer enn TdF og VM, veldig mye mer og en bra sesong kan ikke bare defineres ut fra å være synlige i disse rittene. Norge er som sagt ikke noen sykkelstormakt, men i sykkelstormaktene så begynner de å ha hørt om Norge og skjønne at Norge ikke er hovedstaden i Sverie eller en provins i Danmark, og bare det er et stort steg i rett retning. Vi har like mange continental lag som Danmark nå (7 stk.) Men vi har ikke noe SBTB. Der må Norge etterhvert rette blikket om vi skal komme ajour med Danmark. Men det ser lyst ut med i etterveksten og Norge har tross alt 4 internasjonale toppryttere som alle kan vinne store ritt.

    Norge har ihvertfall siden Knut Knudsens dager alltid hatt noen gode ryttere, men vi har aldri vært i nærheten av den bredden i toppen og den etterveksten som vi ser i dag. At Norge nå har fler ryttere å spille på, tror jeg en mann fra en virkelig sykkelstormakt, belgiske Gino van Oudenhove, skal ha endel ære for.

    Men Norge en sykkelstormakt…, nei, det blir for dumt å si, men vi begynner å synes og bare det er stort synes jeg. Når vi hvert år kvalifiserer oss til å stille større lag en kun tre mann i VM, samt som sagt vinner noen monumenter, så har vi tatt neste steg. Første sjans er på Lørdag da LPN skal sykle Lombardiet. Mitt tips, Belgia viser da hva en sykkelstormakt er og Gilbert får døpt den nye trøya si.

    Reply

Skriv en kommentar