Hvor står norsk sykkelsport? | Anders og Jonas

Hvor står norsk sykkelsport?

SLIKT VI ØNSKER Å SE: Christer Rake vant den siste etappen i Glava Tour of Norway. Slike seire har ikke vi nordmenn vært bortskjemt med i år. Foto: Jarle Fredagsvik (procycling.no)

Spørsmålet er betimelig å spørre nå som NM står for døren, og årets to eneste norske UCI-ritt er kjørt. Er fremtiden til norsk sykkelsport lys?

Ser vi på statistikker er det liten tvil om at vi kommer svært dårlig ut. På siste UCI-ranking (25. mai) for Europatouren (her kan bare de norske semi-proffene plukke poeng) ligger Norge på en svært skuffende 30. plass, lang bak nasjoner som Kroatia, Tyrkia og Litauen. Totalt er det 33 europeiske nasjoner som har sanket poeng på det nivået. Da er riktignok ikke poengene fra de norske UCI-rittene telt med, så vi får nok en fremgang neste gang rankingen offentliggjøres. Men vi har ikke plukket uvettig mye poeng i de hjemlige rittene. Poengfangsten i Rogaland GP var god (motstanden var det motsatte), men under Glava Tour of Norway sanket vi inn 42 av de totalt 200 UCI-poengene som ble delt ut. Med andre ord under en fjerdedel.

Historisk høyt nivå
På tide med full krisemaksimering? Nei. Det gror nemlig bedre enn noen gang i norsk sykkelsport, og vi har flere nordmenn på et høyt nivå enn noen gang tidligere. Med fire norske kontinentallag, som alle kan kjempe om topplasseringer mot noen av verdens mest lovende syklister, står vi godt skodd. Den store bredden i toppen bidrar til at Norgescupen holder et historisk høyt nivå.

Et høyt nivå i Norgescupen vil igjen føre til at vi får frem flere gode syklister. Den positive spiralen vil sørge for at norsk sykkelsport får frem flere profiler, noe som igjen sørger for at sporten ikke er så avhengig av at enkeltryttere som Hushovd og Boasson Hagen presterer det ene toppresultatet etter det andre.

Den store bredden i toppen bidrar til at Norgescupen holder et historisk høyt nivå.

Mangel på vinnertyper
Så hvorfor sanker vi ikke inn flere poeng enn vi gjør om vi har så mange gode syklister? Jeg tror det først og fremst skyldes at det er en mangel på vinnertyper her i landet. Vi har mange syklister det er vanskelig å hekte av, men få det er veldig vanskelig å slå. Dermed blir det mange fine resultater, men få triumfer og pallplasser. På kontinentalnivå har vi ingen Boasson Hagen eller Kristoff som sanker pallplasseringer på bestilling.

BARE NESTEN: Slike bilder har vi sett litt for ofte i år. Utlendingene vinner, mens nordmennene henger godt med og er nærme seier. Foto: Jonas Lindtrøm (procycling.no)

I tillegg finnes det «enkle» og «vanskelige» måter å skaffe seg UCI-poeng. Heldigvis har norske ledere et langtidsperspektiv på det de driver med. De deltar ikke på ritt for å hente hjem UCI-poeng, men for å utvikle ryttere. Derfor er god og riktig matching viktigere enn å hente hjem seiere i svakere felt. Det bidrar til å gjøre at tallene lyver litt.

Lys fremtid
At Norge ikke har flere vinnertyper er selvsagt noe betenkelig, og skyldes sikkert mange ting. Men det er viktig å se at rytterne vi har på kontinentalnivå er under utvikling. At de ikke vinner sykkelritt i bøtter og spann nå betyr ikke at de ikke kommer til å gjøre det i fremtiden. Det som er mer gledelig enn noe annet er å se at resultatlistene i nasjonale ritt så tiul de grader er preget av ungdomsryttere. Slik var det ikke for 3-4 år siden, noe jeg velger å se på som et sunnhetstegn for en sport som har hatt så stor vekst de siste årene som sykkelsporten.

Så ikke vær bekymret over at Norge ikke scorer høyest på UCI-rankingene. Norsk sykkelsport har fremtiden foran seg, noe jeg er sikker på at NM 2011 kommer til å bevise.

Jonas

Next post »

1 kommentarSkriv en kommentar →

  1. Lasse

     /  June 19, 2011

    Det virker som om mange av talentene fra de siste årene har stagnert. Hva med å intervjue noen av dem og høre hvordan det går? Hva skjer med Sørtveit, Ziesler og Stokstad?

    Reply

Skriv en kommentar